Hopp til innhold

Polarmåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polarmåke
Nomenklatur
Larus hyperboreus
Gunnerus, 1767
Populærnavn
polarmåke
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieMåkefugler
SlektLarus
Økologi
Habitat: hekker ved kysten, gjerne på klipper
Utbredelse: arktiske områder, overvintrer i nord Atlanterhavet og Stillehavet
Larus hyperboreus

Polarmåke (Larus hyperboreus) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker og inngår i slekten Larus, som er den mest tallrike av måkeslektene.

Polarmåke er en arktisk art som blant annet hekker på Svalbard, Jan Mayen, Island og Grønland, dessuten lengst nord i Russland og Nord-Amerika. Høst og vinter sees den ofte langs norskekysten, i Sør-Norge dog fåtallig og typisk som enkeltindivider i flokker av gråmake og svartbak.

Polarmåka er som grønlandsmåka en svært lys måkeart. I alle drakter fra ungfugl- til voksen hekkedrakt mangler den mørkt på vingespissene, et godt kjennetegn som skiller den fra alle andre norske måkearter (men ikke fra grønlandsmåka). Polarmåka er meget stor, på størrelse med en svartbak, mens grønlandsmåka er mindre, omtrent på størrelse med en gråmåke.

Polarmåka hekker i kolonier i bratte fjellvegger eller på små øyer, men parene kan også hekke enkeltvis.

Som svartbaken tar polarmåka ofte egg og unger fra andre sjøfugler. Den tar fisk og andre marine organismer i vannoverflaten, og spiser gjerne åtsler og avfall. Den kan også drepe nyfødte selunger.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]