Hopp til innhold

Rikshovmester (Danmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rikshovmester (dansk rigshofmester, dvs. rikshoffmester) var et betydelig embete i Danmark fra begynnelsen av 1400-tallet til det ble avskaffet i forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660. Rikshoffmesteren fungerte som rikets førsteminister og kongens stedfortreder. Som regel var han også stattholder i København og den verdslige lederen av riksrådet.

Under Erik av Pommern overtok en «hoffmester» drostens oppgaver.[1] Embetet «rikshoffmester» er kjent fra 1536, da «riksembetsmennene» var rigshofmester («rikshoffmester»), kongens kansler og riksmarsken;[2] en marsk var militær øverstbefalende.[3]

Danske rikshovmestere 13751660

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Riksembeter: Hoffmester
  2. ^ Ventegodt, Ole: «rigshofmester» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 24. april 2024 fra [1]
  3. ^ Olesen, Jens E.: «marsk - embede» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 24. april 2024 fra [2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]