Hopp til innhold

Rumpeldunk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sopelimen Nimbus 2000
Sopelimen Nimbus 2001

Rumpeldunk (engelsk originalbetegnelse: quidditch) er en idrettsgren oppdiktet av forfatteren J.K. Rowling basert på den irske idretten hurling. Sporten forekommer i fantasiverdenen i Harry Potter-bøkene og -filmene. Den norske betegnelsen «rumpeldunk» er oppfunnet av Torstein Bugge Høverstad da han oversatte Harry Potter-serien til norsk.

I Harry Potter-universet er rumpeldunk den mest populære sporten i magiverdenen. Det finnes flere profesjonelle lag, og hvert av de fire pensjonathusene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom har ett rumpeldunk-lag. I Harry Potter og Ildbegeret får Harry være med familien Wiltersen på VM i rumpeldunk. Rumpeldunk spilte en sentral rolle i de første seks bøkene om Harry Potter, men Rowling avslørte deretter i et intervju at hun hadde skrevet om sin siste rumpeldunkkamp noensinne i den sjette boken.[1]

Harry Potter som rumpeldunkspiller

[rediger | rediger kilde]

Harry Potter var den første førsteårsstudenten på over 100 år som fikk være med på et Galtvortlag i rumpeldunk. Som speider på Griffing-laget har han vunnet samtlige kamper der han har spilt, foruten de kampene der han ble skadet eller kampudyktig. I Harrys fjerde år ble rumpeldunkcupen avlyst til fordel for Tretrollmannsturneringen. Etter en slåsskamp mot Draco Malfang etter en kamp i Harrys femte år, ble han utestengt fra rumpeldunkkamper på livstid av Venke Dolorosa Uffert, men denne utestengelsen ble opphevet etter at Uffert fikk sparken fra Galtvort. I Harrys sjette år fikk han bare spilt én kamp (i kamp nr. 2 ble fikk han brudd i hodeskallen, og da den tredje kampen skulle spilles hadde han gjensitting), men Griffinghuset vant cupen likevel.

Spillet/Regler

[rediger | rediger kilde]
En tegnet versjon av sluffen.
En tegnet versjon av en klabb.
En tegnet versjon av gullsnoppen.
  • Spillerne bruker hver sin sopelime mens spillet er i gang. Spillet spilles med to konkurrerende lag mot hverandre på en lang oval bane med tre målringer som står på lange stolper i hver ende. Det laget som scorer flest poeng i kampen, vinner kampen. Det er syv spillere på hvert lag; én målmann, to knakkere, tre jagere og én speider.
  • I hver kamp spilles det med fire baller:
    • Sluffen er kraftløs og ligner den ballen som blir brukt i mange sporter spilt av gomper, og litt større enn en håndball. Men den er forhekset slik at den farer saktere ned mot bakken og blir lettere å holde rundt (slik at man kan holde den lettere med en hånd, og kan feste den andre til sopelimen). Det er jagerne som tar hånd om denne ballen, og prøver å kaste den gjennom en av motstanderens målringer for å score 10 poeng. Keeperen forsvarer målringene (han kan også score mål).
    • To tunge jernballer kalt klabber flyr rundt på banen og er forhekset til og gå etter nærmeste spiller. Hvert lags to knakkere bruker køller for å slå klabbene unna medspillerne og mot motspillerne sine.
    • Til slutt har man den lille, bevingede gullsnoppen som piler rundt i høy hastighet. Det er speidernes oppgave å fange den. Hvis en av speiderne fanger den, scorer han/hun 150 poeng for laget sitt, og kampen er over. Vinneren av kampen er det laget som har flest poeng, så selv om man fanger gullsnoppen er man ikke garantert seier. Motlaget vil vinne hvis de leder mer enn 150 poeng over det laget hvis speider fanger snoppen. Snoppen har noe som kalles "hudminne". Det er fordi det kan bli krangel om hvem som tok gullsnoppen, og da kan snoppen avsløre hvem av spillerne som først fikk tak i snoppen. Fordi snoppen har hudminne er det viktig at den som bærer snoppen ut på rumpeldunkbanen bærer hansker.

Det har blitt lansert teorier om at det engelske navnet «Quidditch» kommer fra de engelske navnene på ballene: Quaffle (i de norske oversettelsene kalt «sluff»), Bludger («klabb») og Snitch («gullsnopp»). I Rowlings bøker fortelles det imidlertid at det er «Queerditch Marsh», stedet der de første rumpeldunkkampene ble spilt i det ellevte århundre, som er opphavet til navnet.[2]

Ifølge boken Rumpeldunk gjennom tidene begynte rumpeldunk som et enkelt, sopelimbasert spill, der spillerne brukte en lærball som sluff (det brukes fortsatt en lærball i dag), og de forsøkte å score mål med denne. Den gangen var målstengene bare trær som de skulle presse ballen inn i. Senere ble det tønner, deretter kurver, og til slutt ringer. Litt senere ble klabbene lagt til som forheksede steiner, muligens påvirket av den skotske høyrisikospirten «Creaothceann», der spillerne forsøkte å fange fallende steiner i en gryte de hadde på hodet.

Gullsnoppen ble lagt til som en følge av en annen, tidlig magikersport, der magikere forsøkte å fange en gullsnupp, en rask magisk fugl. I 1269 slapp Barberous Bragge, sjefen for formannsskapet for magikere, ut en gullsnupp, og lovde 150 galleoner (som tilsvarer over en million galleoner i dag) til den som kunne fange fuglen. I bokserien opplyses det at hvorvidt Bragge mente å dele ut prisen får man nok aldri vite, siden madam Modesty Rabnott fanget fuglen ved å bruke en kalle-formel, og etter å ha løpt alt hun kunne slapp hun snuppen fri. En verdi på 100 poeng ble senere lagt til for å fange fuglen, til minne om denne hendelsen, og etter hvert som tiden gikk ble gullsnuppen byttet ut med en forhekset gullball, siden fuglen ble en truet dyreart. En trollmann klarte å lage en ball som var så lik gullsnuppen at han ble belønnet for mesterstykket, og den var like rask som gullsnuppen. Fra den dagen ble det brukt baller i kampene, for å forhindre at gullsnuppen skulle bli utryddet.

Alle de fire husene ved Galtvort har hvert sitt lag:

Profesjonelle lag

[rediger | rediger kilde]
  • Appleby – i norsk oversettelse: Pilene
  • Ballycastle Bats
  • Caerphilly – i norsk oversettelse: Katapultene
  • Krutley – i norsk oversettelse: Kanonene
  • Falmouth – i norsk oversettelse: Falkene
  • Holyhead – i norsk oversettelse: Harpyene
  • Kenmare – i norsk oversettelse: Tårnfalkene
  • Montrose – i norsk oversettelse: Skjærene
  • Portrees – i norsk oversettelse: Stolthet
  • Puddlemere United
  • Tutshill – i norsk oversettelse: Tornadoene
  • Wigtown Vandrerne
  • Wimbourne Vepsene (Ludo Bagman: knakker)
Rumpeldunkbane

Rumpeldunk i virkeligheten

[rediger | rediger kilde]
  • Det er sluppet ut videospill som simulerer rumpeldunk:
  • Det har blitt laget flere versjoner av rumpeldunk tilpasset virkeligheten. Den vanligste versjonen følger reglene fra International Quidditch Association (IQA). Her løper spillerne rundt med sopelime mellom beina. Tre jagere prøver å score mål med sluffen (en volleyball), noe keeperen prøver å hindre, og knakkerne skyter folk "av limen" slik at de er ute av spillet til de har returnert til eget mål. Det er tre klabber i stedet for to, men ellers er fordelingen generelt den samme. Gullsnoppen er en tennisball i en sokk, og en person, kalt "snitch runner", løper rundt med denne som hale. Hen oppfordres til å gjøre kampen underholdende, og kan gjerne f.eks. kaste vannballonger på spillerne. Den speideren som klarer å fange gullsnoppen vinner 30 poeng, og kampen avsluttes. IQA har drøyt 250 medlemslag på verdensbasis, de fleste av dem universitetslag. I Norge arrangeres det NM i rumpeldunk av Norges Rumpeldunkforbund. Norge har flere etablerte lag, blant annet NTNUI Rumpeldunk, Katta Rumpeldunk og OSI Vikings Quidditch. Under NM i 2016 var det 10 lag som deltok.
  • En gate i Lower Cambourne, Cambridgeshire, England, ble hetende Quidditch Lane etter en tørr grøft i nærheten som innbyggerne kalte en «quidditch». Harry Potter-fans fra hele verden flokker til området for å ta bilder.

Sportens navn på andre språk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Språk Oversettelse
Bulgarsk Куидич (Kuidich)
Tsjekkisk Famfrpál
Nederlandsk Zwerkbal
Finsk Huispaus
Ungarsk Kviddics
Portugisisk Quadribol
Engelsk Quidditch
Norsk Rumpeldunk

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Intervju med J.K. Rowling Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine. fra MuggleNet
  2. ^ Rumpeldunk gjennom tidene av J.K. Rowling (2001; Kennilworthy Whisp), oversatt av Torstein Bugge Høverstad.
  3. ^ «Dissendium.com - 1998-2008». www.dissendium.com. Besøkt 28. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]