Hopp til innhold

Sankt Edvards krone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sankt Edwards krone tegnet av Hugo Gerard Ströhl

Sankt Edwards krone (engelsk: Crown of St. Edward) er en kongekrone og en del av de britiske kronregaliene. Den er fra 1661.

Navnet på kronen viser til den angelsaksiske kongen Edvard bekjenneren, som døde i 1066. Det kom i bruk fra 1220, da Henrik III av England ble kronet for andre gang i Westminster Abbey. Sankt Edwards krone ble det fremste symbol på kongeverdighet i England.

Middelalderkronen gjennomgikk flere tilpasninger og endringer gjennom tiden, og utseendet vites ikke sikkert. Det antas at den var av gull, hadde blomstermotiver og i alle fall to bøyler.[1]

Den gamle kronen ble ødelagt i 1649 da England var republikk under Oliver Cromwells ledelse.[2] En ny krone ble benyttet ved kroningen av Karl II av England i 1661. I tillegg til Sankt Edwards krone, som ble benyttet som kroningskrone, ble det til samme anledning også laget en statskrone. Seks dager etter kroningen ble edelstenene tatt ut av Sankt Edwards krone, da det var vanlig å leie stener ved hver kroning.

Den nye kronen, den som fortsatt eksisterer, ble laget i 1661 og med den gamle kronen som forbilde. Kronen er i gull, med edelstener på kronringen, som har edelstenbesatte kors og liljer over. Den er dekket av fire bøyler, med globus og kors på toppen, også alt dette med edelstener.[3] Kronen er 30,2 cm høy.[4] I 1911 ble kronen besatt med edelstener permanent.[5] Kronen er i gull, sølv og platina med emalje og har nå safirer, turmaliner, ametyster, topaser, rubiner, peridoter, granater, zirkoner, spineller og akvamariner.[5] Pullen er i fløyel og nederst er kronen utstyrt med hermelin.

Sankt Edwards krone ble benyttet ved kroningsseremoniene til inn på 1700-tallet, men gikk ut av bruk til selve kroningen og ble bare båret i prosesjonen inntil den ble tatt i bruk igjen ved kroninger først på 1900-tallet.[6] Den ble planlagt benyttet til kroningen av kong Edvard VII i 1902,[7] men ble først faktisk satt på kongens hode ved kroningsseremonien for Georg VI i 1937.[8] Kronen, som var i dårlig forfatning, ble da restaurert og fornyet.[9]

Sankt Edwards krone ble igjen benyttet ved kroningen av dronning Elisabeth II i 1953.[10] Den ble brukt i selve kroningsakten,[5] ellers i seremonien bar monarken Imperiets statskrone.

I Elisabeth IIs regjeringstid er Sankt Edwards krone benyttet i en rekke våpenskjold og heraldiske merker i Storbritannia og samvelderiker som Canada og New Zealand.


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Anna Keay: The Crown Jewels, London: Thames & Hudson, 2011, s. 20.
  2. ^ Keay, s. 46.
  3. ^ Keay, s. 46–47.
  4. ^ Keay, s. 189.
  5. ^ a b c «St Edward's Crown», The Royal Collection.
  6. ^ Keay, s. 117, 119.
  7. ^ Keay, s. 164.
  8. ^ Keay, s. 174.
  9. ^ Keay, s. 175.
  10. ^ Keay, s. 185–186.