Hopp til innhold

She Loves You

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«She Loves You»
A-side«She Loves You»
B-side«I'll Get You»
Format7"
Artist, bandThe Beatles
UtgittStorbritannias flagg 23. august 1963
InnspiltStorbritannias flagg Abbey Road Studios
1. juli 1963
SjangerRock and roll, poprock
SpråkEngelsk
PlateselskapParlophone
Komponist(er)John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)Lennon/McCartney
Produsent(er)George Martin
Plassering(er)
  1. 1 (Norge)[1]
Plass i kronologi
«From Me To You»
(1963)
«She Loves You»
«I Want to Hold Your Hand»
(1963)

«She Loves You» er en sang skrevet av Lennon/McCartney som ble fremført og utgitt med The Beatlessingel i 1963. Den ble The Beatles' fjerde singel og den første av deres singler som solgte i over en million eksemplarer.[2]

Inspirasjonen bak «She Loves You» kom fra Bobby Rydell's «Swingin' School» som nådde 5.-plass på den amerikanske Billboard lista i 1960. Paul McCartney likte ideen med at sangeren ga fra seg en strofe som ble besvart av et damekor. Dessuten hadde låten en del «yeah-yeah-yeah» strofer i seg. Derfor tenkte McCartney ut ideen om at han sang «she loves you», mens John Lennon og George Harrison skulle svare «yeah-yeah-yeah». Han visste denne sang-idéen til Lennon som gjorde det helt klart for McCartney at det beste var at de begge sang «she loves you yeah yeah yeah» unisont. McCartney ga seg etter for dette, og da de var ferdig med sin konsert i Majestic Ballroom i Newcastle-upon-Tyne den 26. juni 1963, gikk de i gang med å skrive sangen på deres hotelroom på Turk's Hotel.[3][4]

Dagen etter hadde de en fridag, og dro derfor til Liverpool. Lennon og McCartney møttes hjemme hos McCartneys far på kvelden og skrev den ferdig der. Da de var ferdig, sang de den for McCartneys far, som kun hadde en innvending. I stedet for å synge «yeah-yeah-yeah», ville det være bedre å synge «yes-yes-yes». Lennon og McCartney tok ikke det rådet til følge. Fire dager etter, befant gruppen seg i studio for å spille den inn.[5]

Tekstens du-person har kranglet med sin kjæreste noen dager i forveien, og er fortsatt sint for dette da tekstens forteller-person sier at han traff damen dagen før. Hun fortalte da at hun fortsatt var glad i du-personen samt at hun fortsatt hadde ham i tankene. Forteller-personen prøver å fortelle du-personen at han burde være glad for dette og prøver å overtale vedkommende til å svelge sin stolthet, og unnskylde seg ovenfor henne, slik at de kan fortsette forholdet.

Innspilling og arrangement

[rediger | rediger kilde]

Innspillingen foregikk i Abbey Road Studios 1. juli 1963. Både «She Loves You» og singlens b-side «I'll Get You» ble festet til teip.[6] «She Loves You» starter med refrenget i stedet for et vers, og har ikke et instrumentalparti. I stedet innleder sologitarist Harrison hvert vers med et kort riff. Videre etterligner han den vokale «yeah-yeah-yeah» strofen på sin gitar etter setningene «you know that can't be bad». Foran refrengene synger de «oooh» som er inspirert av The Isley Brothers hit «Twist and Shout» (som The Beatles lagde en coverversjon av) og i versene blir rime-ordene «yesterday», «say», «mind», «kind», «fair» og «her» uttalt slik: «yesterday-ee-ay», «say-ee-ay», «mi-ee-ind», «ki-ee-ind», «fai-a-air» og «he-e-er». Denne måten å synge på var inspirert av Buddy Holly. For å gjøre arrangementet mer spennende og dynamisk for lytteren, la de inn en markering alle tre gangene mellom strofene «....she loves you» -(markering)- «and you know that can't be bad». Ellers stoppet de kompet mellom strofene «with a love like that» -(stopp)- «you know you should be glad».

Harrison hadde kommet med ideen om å avslutte sangen med en vokal G6-akkord (denne akkorden inntreffer også på slutten av det innledende refrenget, før første vers). Produsent George Martin likte ikke denne G6-idéen til å begynne med, men lot seg overtale.[7] Men det var Martin som foreslo at sangen skulle starte med refrenget.[8]

Lennon og McCartney synger hver strofe i «She Loves You» sammen, og når de går over i harmoni, er Lennon på de dypeste tonene mens McCartney tar seg av de høyeste. Harrison er også vekselsvis med på vokal og følger Lennons harmoni-leie bortsett fra den i den nevnte G6-akkorden.

Den opprinnelige studioteipen av «She Loves You» finnes ikke mer, så ingen vet hvor mange tagninger som ble gjort, men masterteipen er en sammensatt versjon fra flere tagninger klippet sammen. Lytter man nøye, finner man ut at koblinger mellom forskjellige tagninger forekommer 1:23 og 1:29 inn i sangen. Derfor eksisterer det ikke noen versjon i ekte stereo med «She Loves You», kun en med såkalt «falsk stereo». She Loves You singlen ble sluppet 23. august 1963 i Storbritannia, og hadde et forhåndsalg på 235.000 eksemplarer. Den passerte halv million solgte eksemplarer 3. september 1963 og en million 27. november 1963. Den stoppet på 1,3 millioner og ble The Beatles' største hit noensinne, samt Storbritannias mest selgende singel i 1963 og Storbritannias mest solgte singel fram til 1978 da McCartney med sin gruppe Wings solgte over 2 millioner eksemplarer av Mull of Kintyre.[9]

29. januar 1964 ble sangen nyinnspilt, men med tysk tekst som ble kalt «Sie Liebt Dich». Denne innspillingen foregikk i Paris.[10]

Lennon sneier innom refrenget på «She Loves You» på avslutningen av «All You Need is Love» fra 1967. Det samme skjer fra Stevie Wonders side i sangen «What's That You're Doing» fra McCartneys 1982-album Tug of War. Sistnevnte sang er en duo-fremførelse av McCartney og Wonder i likhet med Ebony and Ivory.

I oktober 2005 utgaven av Uncut Magazine, havnet «She Loves You» på tredjeplass over «Sanger som forandret verden». På listens førsteplass havnet Elvis Presleys «Heartbreak Hotel», men Bob Dylans «Like a Rolling Stone» ble tildelt andreplass.

I USA ble «She Loves You» utgitt på The Beatles' Second Album i april 1964. Ellers har den vært inkludert på følgende samlealbum: A Collection of The Beatles Oldies (utgitt 1966), 1962-1966 (utgitt 1973), 20 Greatest Hits (utgitt 1982), Past Masters 1 (utgitt 1988) og 1 (utgitt 2000).

Personell

[rediger | rediger kilde]

Listeplasseringer

[rediger | rediger kilde]

I Norge debuterte «She Loves You» på åttendeplass på VG-lista i uke 39/1963, og havnet på førsteplass i uke 2 og 3 i 1964.[11] I USA ble «She Loves You» gitt ut på singel 16. september 1963, men ble ikke en hit i USA før i 1964 (etter at I Want to Hold Your Hand hadde vært på førsteplass).[12][13]

Land (1963/1964) Plass
Storbritannias flagg Storbritannia 1
USAs flagg USA 1
Canadas flagg Canada 1
Norges flagg Norge 1
Sveriges flagg Sverige 1
Danmarks flagg Danmark 1

«She Loves You» versjoner fremført i BBC Radio

[rediger | rediger kilde]

Fans av The Beatles hadde anledning til å høre «She Loves You» to ganger på radio før den ble utgitt på singel.[14]

Programtittel: Innspillingsdato: Kringkastet:
Pop Go The Beatles 16. juli 1963 13. august 1963
20. august 1963
Saturday Club 30. juli 1963 24. august 1963
Pop Go The Beatles 1. august 1963 27. august 1963
Pop Go The Beatles 3. september 1963 10. september 1963
Pop Go The Beatles 3. september 1963 24. september 1963
Saturday Club 7. september 1963 5. oktober 1963
Pop Go The Beatles 3. september 1963 17. september 1963
Ken Dodd 9. oktober 1963 3. november 1963
6. november 1963
1. februar 1964
Easy Beat 16. oktober 1963 20. oktober 1963
Saturday Club 17. desember 1963 21. desember 1963
From Us To You 18. desember 1963 26. desember 1963

Offisielt utgitte konsert-versjoner med «She Loves You»

[rediger | rediger kilde]

The Beatles at the Hollywood Bowl har en konsert-versjon fra 23. august 1964, mens Anthology 1 har en fremførelse fra Prince of Wales Theatre i London, 4. november 1963. Da The Beatles fremførte «She Loves You» på konserter, delte McCartney og Harrison på en mikrofon, antageligvis siden McCartney er venstrehendt. Av den grunn hadde McCartney og Harrison hver sin gitarhals pekende vekk fra mikrofonen. The Beatles startet å fremføre «She Loves You» straks den ble utgitt på singel og siste gang de fremførte den, var 20. september 1964 i New York City.[15]

Diverse filmopptak av The Beatles som fremfører «She Loves You»

[rediger | rediger kilde]

[15]

Innspillingsdato: Sted, Land: TV-program / Film:
27. august 1963 Southport, England The Mersey Sound
1. september 1963 Manchester, England Big Night Out
4. oktober 1963 London, England Ready Steady Go, her mimet de til studioversjonen
30. oktober 1963 Stockholm, Sverige Drop In
4. november 1963 Prince of Wales Theatre, London, England Royal Command Performance
20. november 1963 ABC Cinema, Manchester, England The Beatles Come to Town
9. februar 1964 New York City, USA Ed Sullivan Show
11. februar 1964 Washington Coliseum, Washington, USA Live at the Washington Coliseum, 1964
16. februar 1964 Deauville Hotel, Miami Beach, USA Ed Sullivan Show
31. mars 1964 Scala Theatre, London, England A Hard Day's Night, her mimet de til studioversjonen
26. april 1964 Empire Pool, Wembley, London, England Big Beat '64
5. juni 1964 Hillegom, Nederland The Beatles in Nederland, her mimet de til studioversjonen
17. juni 1964 Melbourne, Australia The Beatles Sing For Shell
23. august 1964 Hollywood Bowl, Los Angeles, USA (amatør-opptak)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ VG-lista Topp 20 - The Beatles' norske hitsingler
  2. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 35
  3. ^ Spit, Bob (2005). The Beatles The Biography. USA: Back Bay Books. ISBN 0-316-01331-5 s. 419/420
  4. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 149
  5. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 150
  6. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 32
  7. ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 96
  8. ^ Harry, Bill (1992). The Ultimate Beatles Encyclopedia. London: Virgin Books. ISBN 0-86369-681-3 s 601
  9. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 32/35
  10. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 38
  11. ^ VG-lista – «She Loves You»
  12. ^ Harry, Bill (1992). The Ultimate Beatles Encyclopedia. London: Virgin Books. ISBN 0-86369-681-3 s 601/602
  13. ^ http://wiki.answers.com/Q/What_were_the_Beatles'_number_one_hits
  14. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 357
  15. ^ a b Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
«Don't Talk to Him» med Cliff Richard
Nummer 1 på VG-lista
(Uke 2–3 1964)
Neste mottaker:
«I Want to Hold Your Hand» med The Beatles
Autoritetsdata