Hopp til innhold

Sjødyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyreplankton er ørsmå sjødyr, som ofte er for små til å kunne sees med det blotte øyet. I andre enden av skalaen finnes hvalhaien, som kan bli opp mot 12 m lang og veie mer enn 20 tonn.

Sjødyr eller havdyr er per definisjon alle marine dyr som lever neddykket i havet og har oksygenopptaket over gjeller. Dette inkluderer for eksempel fisk, krepsdyr og andre skalldyr som muslinger og kråkeboller, og bløtdyr som blekkspruter, sjøstjerner, sjøpølser og maneter. Sjøpattedyr og sjøfugler regnes normalt ikke med til de ordinære sjødyra, fordi disse har lunger som henter oksygenet fra luften over havoverflaten.

Sjødyr er en viktig matressurs for menneskeheten, som utnytter den gjennom både regulært fiske og sanking i fjæra. I senere tiår har imidlertid mange av ressursene i havet blitt overbeskattet, slik at strenge reguleringer har vært nødvendig. I dag har derfor nasjoner med egne kyststriper (såkalte kyststater) typisk strengt regulerte økonomiske soner (som typisk strekker seg 200 nautiske mil ut fra kysten) og strenge kvotereguleringer for ressursene i havet innenfor sonen. Disse sonene var til å begynne med gjerne langt mer begrenset og ble ofte kalt ei fiskerisone. Hensikten med sonene er gjerne todelt. Den skal både beskytte landets kommersielle fiskeriinteresser og fiskens yngelplasser. Økonomiske soner beskytter imidlertid også kyststatenes andre interesser, som de geologiske.