Hopp til innhold

Sommereik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sommereik
Nomenklatur
Quercus robur
L., 1753
Populærnavn
sommereik
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBøkefamilien
SlektEikeslekta
Økologi
Habitat: lavland
Utbredelse:

Sommereik (Quercus robur) er en art av eiketrær. Sammen med vintereik vokser den vilt i sørlige deler av Norge.

Sommereik Quercus robur (plansje fra tysk flora fra 1885)

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

I Norge vokser bare artene sommereik og vintereik vilt. De kan variere mye i utseende, og er nokså like. Kjennetegn på sommereik. Bladene er bredest godt over midten med 3–6 dype, uregelmessige bukter på hver side. De er tynne, og blek, matt-grønne i fargen. Bladstilken er kort. Når nøttene nylig er modnet er de blekbrune med olivengrønne, langsgående striper. Dette endrer seg på vinterstid. Nøttestilkene er lange og tynne. Endeknoppene er små og avrundede. Stammen blir ikke så lang før den forgreiner seg og forsvinner i krona. Krona er åpen fordi småkvistene samler seg i klynger. Barken er tykk, kraftig og oppsprukket i langstrakte biter.[1]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Sommereik krever mye varme om sommeren, og tåler litt kjøligere vintre. Den kan vokse i noe skygge som ung, men krever mer sol etterhvert som den vokser. Den utvikler seg best på dyp mold- og kalkrik jord med frisk fuktighet.[2] Sommereik er den mest utbredte og vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal. Helt nord til Troms finnes imidlertid velvoksende plantede sommereiker.

Nøttene er spiselige, men må behandles for å bli kvitt den beske smaken.[3] Eikenøttene inneholder bitterstoffer. For å begrense mengden bitterstoffer bør de plukkes mens de er grønne. Nøttene kokes og vannet byttes to ganger slik at bitterstoffene trekkes ut. Så skreller man nøttene og tørker kjernene.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frivold, Lars Helge (1994). Trær i kulturlandskapet. [Oslo]: Landbruksforl. s. 72. ISBN 8252916511. 
  2. ^ Frivold, Lars Helge (1994). Trær i kulturlandskapet. [Oslo]: Landbruksforl. s. 17. ISBN 8252916511. 
  3. ^ Nilsson, Anne (1978). Spiselige vekster i skog og mark. Oslo: Cappelen. s. 35. ISBN 8202041309. 
  4. ^ Parmann, Georg (1979). Naturens spiskammer. Oslo: Schibsted. s. 110. ISBN 8251607442. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]