Hopp til innhold

Voyageurs nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Voyageurs nasjonalpark
Nasjonalparken består av elver, sjøer og øyer. Bildet er fra Grassy Bay.
LandUSA
DelstatMinnesotas flagg Minnesota
Ligger iKoochiching County
St. Louis County
Nærmeste bosetningInternational Falls, Koochiching County
Areal882 km²
Opprettet1975
Årlig besøkstall220 000 (2007)
Kart
Voyageurs nasjonalpark
48°30′00″N 92°53′00″V

Voyageurs nasjonalpark er en nasjonalpark i USA; den ligger nord i delstaten Minnesota, nær byen International Falls, og på grensen til Ontario, Canada. Parken ble grunnlagt 8. april 1975.

Parken er mest kjent for sine varierte muligheter til friluftsliv til vanns og er populær blant padlere, andre båtfolk og fiskere. Kabetogama-halvøya som ligger i midten av parken og utgjør mesteparten av parkens landområder er kun tilgjengelig med båt. Øst for nasjonalparken ligger Boundary Waters Canoe Area Wilderness, et naturområde på 4400 km² som byr på mange av de samme mulighetene til padling og fritidsfiske.

Parken ligger innenfor grunnfjellsformasjonen det kanadiske skjold. Fire store sjøer utgjør det meste av arealet i parken: Lake Kabetogama, Lake Namakan, Rainy Lake, og Sand Point Lake.

Snøen ligger fra november til mars/april, og snøscooterturisme er utbredt i vinterhalvåret.

Parken har sitt navn etter franske «voyageurs», som bokstavelig talt betyr «reisende», og som i denne sammenheng peker på fritt omstreifende pelsjegere og pelskjøpere på 1600- og 1700-tallet, som på fransk ble omtalt som enten voyageurs eller som coureurs des bois (skogsløpere). Europeiske handelsmenn kom til området ca. 1688; den første var Jacques de Noyon (1668 – 1745). Det var etterspørselen etter beverpels som brakte mange pelshandlere hit, noe som ble en enorm belastning på bever-stammen i området.

Området var opprinnelig bebodd av indianere av Cree-, Assiniboine- og Monsoni-stammene.

«The Rainy Lake Gold Rush» utspilte seg mellom 1894 og 1898. Gruvebyen Rainy Lake City ble forlatt i 1901. Kommersielt fiske etter stør (Acipenser fulvescens) foregikk mellom 1890 og 1930, og ble gradvis avløst av familiebasert næringsfiske, som pågikk fram til 1940-årene. Noen fiskevær er bevart.

Det første fredningsforslaget kom fra delstatsmyndighetene i 1891, men arbeidet med fredning på føderalt nivå ble ikke igangsatt før i 1971.

Bruk av parken

[rediger | rediger kilde]

Det er 175 skiltede rasteplasser og overnattingssteder i parken. Alle er anlagt ved vann, og kan bare nås med båt. Det er tre typer: dagtidsrasteplasser, teltplasser og ankerplasser for husbåter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]