gryte
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]gryte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (kjøkkenredskap) åpen, gjerne rund, metallbeholder, oftest med to hanker, til tilberedning av mat på kokeplade
Etymologi
[rediger]Fra norrønt grýta, beslektet med grjót
Uttale
[rediger]IPA: /²ɡryːtə/, [gry:`tə]
Avledede termer
[rediger]grytebiff, gryteferdig, gryteklar, gryterett, gryteskrubb, gryteulv
Faste uttrykk
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei gryte | gryta | gryter | grytene | (bokmål/nynorsk) |
| gryte | gryten | gryter | grytene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]kokeredskap
Referanser
[rediger]- «gryte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gryte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.