I oldtiden var mesteparten av dagens Nord-Makedonia bosatt av paioniere, et thrakisk folkeslag. I 356 fvt. ble landet absorbert av kongeriket Makedonia. Romerne opprettet provinsen Makedonia i 146 fvt.
I 580-årene evt. herjet slavere bysantinske territorier i Makedonia. Området ble bysantinsk i 1018. På 1200-tallet tok det bulgarske keiserrike kontroll over det, men det kom under bysantinsk herredømme igjen tidlig på 1300-tallet og var en del av Det osmanske riket i 500 år.
Mot slutten av 1800-tallet oppsto bevegelser for å opprette en egen stat i regionen Makedonia. Landområdet ble delt mellom Albania, Bulgaria, Hellas og Serbia etter Balkankrigen i 1912–1913. Den serbisk-kontrollerte delen gikk inn i Jugoslavia i 1918.
Under andre verdenskrig ble Makedonia delt mellom Bulgaria og det italiensk-okkuperte Albania. Grensene ble i hovedtrekk fastsatt etter krigen og Jugoslavia etablerte delstaten Folkerepublikken Makedonia. I 1963 skiftet denne navn til Den sosialistiske republikken Makedonia; ordet ‘sosialistisk’ ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia uten at det brøt ut krig. 8. september 1991 ble det ved en folkeavstemning flertall for selvstendighet.
På 2000-tallet har det vært etnisk strid mellom slavisktalende makedonere og den albanske minoriteten. Konflikten økte etter at det kom 360 000 albanske flyktninger i forbindelse med Kosovokrigen. I 2001 sørget Ohrid-avtalen for en fredelig løsning mellom makedonere og albanere.
Etter parlamentsvalget i desember 2016 overtok Zoran Zaev fra det sosialdemokratiske partiet (SDSM) som statsminister i 2017. Ved lokalvalgene som ble avholdt 17. og 31. oktober 2021, fikk det nasjonalistiske partiet VMRO-DPMNE flertallet i alle større byer, herunder Skopje. Dette førte til at Zaev 31. oktober 2021 meddelte at han ville trekke seg statsminister. Zaev presiserte at han ville fortsette som regjeringssjef til parlamentet har valgt en ny statsminister. 12. desember 2021 ble Dimitar Kovačevski valgt til ny leder for det sosialdemokratiske partiet (SDSM). 17. januar 2022 overtok han som statsminister. Kovačevski gikk av i januar 2024, og Thalat Xhaferi ble innsatt som midlertidig statsminister. Ved parlamentsvalget 8. mai 2024 ble VMRO-DPMNE parlamentets største parti, men fikk ikke parlamentarisk flertall. Det er ventet at partiets leder Hristijan Mickokoski blir Nord-Makedonias nye statsminister. Etter andre runde i presidentvalget 8. mai 2024 ble Gordana Siljanovska-Davkova fra VMRO-DPMNE valgt til president med 69,01 prosent av stemmene. Stevo Pendarovski fra det SDSM ble derved ikke gjenvalgt. Siljanovska-Davkova ble innsatt som Nord-Makedonias første kvinnelige president 12. mai 2024.
Kommentarer (6)
skrev Jardar Seim
Bør Nord-Makedonias president siden 2019, Stevo Pendarovski, ha en biografisk artikkel i SNL? Jeg leste nettopp at han hadde vakt litt oppsikt i hjemlandet ved personlig å følge et barn med Downs syndrom til skolen som en reaksjon på mobbing og andre foreldres protest mot at deres barn skulle gå i samme klasse som denne jenta. Men jeg fant ikke noe i SNL om ham. Bare i Wikipedia.
svarte Sten Lundbo
Jeg foreslår at du stiller dette spørsmålet til Vemund Aarbakke, som er fagansvarlig for Nord-Makedonias historie.
skrev Jardar Seim
Det kan jeg godt gjøre. Jeg søkte først på presidentens navn uten å få noe napp. Så gikk jeg inn på oversiktssiden for Nord-Makedonia, der Pendarovski er oppført som president, men uten lenke til noen egen artikkel. Nederst på den oversiktssiden, der navnet tross alt befant seg i faktaboksen, klikket jeg på "Kommenter eller still spørsmål", uten at det var angitt hvem som ville motta kommentaren. Jeg skjønner nå at det er en egen fagansvarlig for Nord-Makedonias historie og skal gjenta spørsmålet i kommentarfeltet under den artikkelen. (Den kan for øvrig trenge en oppdatering, siden det siste som er nevnt der, hendte for nesten 30 år siden. Og i oversikten over Nord-Makedonias presidenter er ikke Pendarovski med, selv om han har vært president siden 2019.)
skrev Jardar Seim
Jeg ser at jeg var litt for rask med å trykke på publiser-knappen i tilleggskommentaren min, siden jeg i farten overså skillet mellom "historie" og "samtidshistorie". Beklager det. Den siste artikkelen går lenger fram i tid. Men heller ikke der er Pendarovski med, og altså heller ikke i oversikten over presidenter.
svarte Sten Lundbo
Jeg har ansvar for landartikkelen for Nord-Makedonia, hvor presidentens navn er nevnt i faktaboksen. Både i faktaboksen og avsnittet om historie i landartikkelen har jeg oppdatert teksten om valg av ny statsminister i januar 2022. Som nevnt foreslår jeg at du skriver dine kommentarer om presidenten til Vemund Aarbrekke - under artikkelen om Nord-Makedonias historie/samtidshistorie. Som du ser er Svein Mønnesland fagansvarlig for artiklene med liste over presidenter og statsministre i Nord-Makedonia.
svarte Sten Lundbo
Det skal være Vemund Aarbakke.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.