Hopp til innhald

Kalkulus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kalkulus er ei grein innanfor matematikken som tek for seg ideen om grenser. Denne greina blir brukt til å analysere og undersøkje endring av verdiar av matematiske funksjonar. Kalkulus er generelt sett delt inn i to område: integrasjon og derivasjon. Derivasjon blir nytta til å finne eit stigningstal til ein funksjon. Dette er å derivere. Integrasjon er å gjere den motsette operasjonen, anti-derivasjon, og blir brukt til å finne areal, volum og til å løyse differensiallikningar. Kalkulus er grunnlaget for matematisk analyse.

Derivasjon

[endre | endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjå Derivasjon.
Det deriverte uttrykket for ein funksjon kan uttrykkast som ein tangent

Derivasjon er eit område innanføre kalkulus der ein finn det momentante stigningstalet ved eit vilkårleg vald punkt i ein funksjon. Likninga blir definert som tangenten til punktet. Dersom ein dobbeltderiverer, altså å derivere to gonger, finn ein eit uttrykk som kan brukast til å finne vendepunkt.

Integrasjon

[endre | endre wikiteksten]
For meir om dette emnet, sjå Integral.

Integrasjon blir delt inn i to definisjonar. Eit ubestemt integral blir definert som metoden å anti-derivere. Bestemte integral blir definerte som arealet under grafen til ein funksjon mellom punkta og på x-aksen.