Hopp til innhald

Umberto Eco

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Umberto Eco

Umberto Eco heime i Milano 24. april 2010
Statsborgarskap Italia, Kongedømet Italia
Fødd 5. januar 1932
Alessandria
Død

19. februar 2016 (84 år)
Milano

Yrke filosof, romanforfattar, essayist, pedagog, manusforfattar, omsetjar, universitetslærar, semiotiker, skribent, litteraturkritikar, mellomalderhistorikar, litteraturvitar, historikar
Språk italiensk, fransk, latin
Medlem av Collège de ’Pataphysique, Accademia Nazionale dei Lincei, CICAP, Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique, American Academy of Arts and Letters, International Association for Semiotic Studies
Religion ateisme
Ektefelle Renate Ramge
Nettstad http://umbertoeco.it
Umberto Eco på Commons

Umberto Eco (5. januar 193219. februar 2016) er ein italiensk semiotikar, filosof og forfattar. Han blei verdskjend for sin første roman, Rosens navn (Il nome della rosa) frå 1980. Han hadde då allereie skapt seg akademisk ry som språkforskar og er også blitt kjend som mellomalderkjennar og kulturkritikar. Som intellektuell og samfunnskritisk har Eco jamleg kommentert tilhøve innan politikk, kultur og media i Italia og i resten av verda med petitar, kronikkar og essay. Eco har hatt fleire akademiske stillingar og motteke ei rekkje æresgrader

Umberto Eco blir gjeven ein æresgrad ved Universitetet i Reggio Calabria.

Eco er fødd i Alessandria i den norditalienske regionen Piemonte som son av Giovanna Bisio og Giulio Eco. Faren var bokhaldar, men blei kalla inn av styresmaktene for å tena som soldat i tre krigar. Under andre verdskrigen flytta Umberto Eco med mora frå byen til ein fjellandsby. Her var han vitne til kampen mellom italienske fascistar og partisanar, men var sjølv for ung til å bli innblanda.

Namnetrekket til Eco på ei tysk utgjeving.
  • Il nome della rosa (1980; norsk omsetjing Rosens navn, 1984)
  • Il pendolo di Foucault (1988; norsk Foucaults pendel, 1989)
  • L'isola del giorno prima (1994; norsk Øya fra dagen før, 1995)
  • Baudolino (2000; norsk Baudolino, 2000)
  • La misteriosa fiamma della regina Loana (2004; Dronning Loanas mystiske flamme, 2005)
  • Il cimitero di Praga (2010)

Barnebøker

[endre | endre wikiteksten]

(illustrert av Eugenio Carmi)

  • La bomba e il generale (1966, Rev. 1988, engelsk: The Bomb and the General)
  • I tre cosmonauti (1966, engelsk: The Three Astronauts)
  • Gli gnomi di Gnu (1992, engelsk: The Gnomes of Gnu)

Omsette til norsk

[endre | endre wikiteksten]
  • Postille al nome della rosa (1983, Randbemerkninger til Rosens navn, 1989)
  • Cinque scritti morali (1997, norsk Fire moralske betraktninger, 2000)
  • Six Walks in the Fictional Woods (1994, norsk Seks turer i fortellingenes skoger, 1994)
  • Dommedag er nær (1994, essay frå Diario minimo og Il secondo diario minimo)
  • Den nye middelalderen og andre essays (2000, frå Dalla periferia dell'impero, Sette anni di desiderio og Sugli specchi e altri saggi)
  • Storia della bellezza (2004, redigert med Girolamo de Michele, norskSkjønnhetens historie, 2004)
  • Sulla letteratura (2003, norsk Om litteratur, 2004)
  • Il problema estetico in San Tommaso (1956, engelsk: The Aesthetics of Thomas Aquinas, 1988, Revised)
  • «Sviluppo dell'estetica medievale», i Momenti e problemi di storia dell'estetica (1959, engelsk Art and Beauty in the Middle Ages, 1985)
  • Opera aperta (1962, rev. 1976, engelsk: The Open Work (1989)
  • Diario Minimo (1963, engelsk: Misreadings, 1993)
  • Apocalittici e integrati (1964, delvis engelsk omsetjing: Apocalypse Postponed, 1994)
  • Le poetiche di Joyce (1965, engelsk: The Middle Ages of James Joyce, The Aesthetics of Chaosmos, 1989)
  • La Struttura Assente (1968, engelsk The Absent Structure)
  • Il costume di casa (1973, engelsk: Faith in Fakes: Travels in Hyperreality, 1986)
  • Trattato di semiotica generale (1975, engelsk: A Theory of Semiotics, 1976)
  • Il Superuomo di massa (1976)
  • Dalla periferia dell'impero (1977)
  • Lector in fabula (1979)
  • The Role of the Reader: Explorations in the Semiotics of Texts (1979, engelsk utgåve med essay frå Opera aperta, Apocalittici e integrati, Forme del contenuto (1971), Il Superuomo di massa, Lector in Fabula).
  • Sette anni di desiderio (1983)
  • Semiotica e filosofia del linguaggio (1984, engelsk: Semiotics and the Philosophy of Language, 1984)
  • De Bibliotheca (1986, italiensk og fransk)
  • I limiti dell'interpretazione (1990, engelsk The Limits of Interpretation, 1990)
  • Interpretation and Overinterpretation (1992, med R. Rorty, J. Culler, C. Brooke-Rose; redigert av S. Collini)
  • La ricerca della lingua perfetta nella cultura europea (1993, engelsk: The Search for the Perfect Language (The Making of Europe), 1995)
  • Incontro - Encounter - Rencontre (1996, italiensk, engelsk og fransk)
  • In cosa crede chi non crede? (med Carlo Maria Martini), 1996, engelsk: Belief or Nonbelief?: A Dialogue, 2000)
  • Kant e l'ornitorinco (1997, engelsk: Kant and the Platypus: Essays on Language and Cognition, 1999)
  • Serendipities: Language and Lunacy (1998)
  • How to Travel with a Salmon & Other Essays (1998, delvis engelsk omsetjing av Il secondo diario minimo, 1994)
  • Experiences in Translation, University of Toronto Press (2000)
  • Mouse or Rat?: Translation as negotiation (2003)
  • A passo di gambero. Guerre calde e populismo mediatico (Bompiani, 2006, engelsk: Turning Back the Clock: Hot Wars and Media Populism, 2007, Alastair McEwen)
  • Storia della bruttezza (Bompiani, 2007, engelsk: On Ugliness, 2007)
  • Dall'albero al labirinto: studi storici sul segno e l'interpretazione (Bompiani, 2007)
  • The Infinity of Lists (Rizzoli, 2009)

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Verk av Eco tilgjengelege på Internett