Hopp til innhold

Adelsbrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Adelsbrev, også kalt «adelspatent», er et dokument utstedt av en myndighet som har rett til å utnevne eller stadfeste adelskap. Slike dokumenter har vært utstedt i de fleste europeiske land helt fra middelalderen og til så langt inn i nyere tid som det enkelte land har opprettholdt «adel» som en egen kategori.

En variant av adelsbrev er «våpenbrev» som bare tildeler et våpenskjold og ikke et adelsskap. I Sverige blir imidlertid også adelsbrev til dels kalt for «sköldebrev». Våpenbrevene er for øvrig flott utstyrt på omtrent samme måte som adelsbrevene, både i innhold og form. Våpenbrev gir uttrykk for en enerett (privilegium eller «patent») til et våpenskjold under et visst rettsvern fra den myndigheten som har tildelt våpenet. I Danmark-Norge var forskjellen neppe stor til de mange rent selvtatte våpenskjoldene. I Norge etter 1814 har ikke myndighetene utstedt verken våpenbrev eller adelsbrev. I Storbritannia tildeler fortsatt heroldsmyndighetene våpenskjold i våpenbrev og hevder at folk ikke selv kan ta et nytt våpenskjold uten å ha fått en slik tildeling mot god betaling.[trenger referanse]

Innhold og omfang

[rediger | rediger kilde]

Innholdet i adelsbrev er vanligvis:

  • uttalelse om at dette er et åpent brev («litterae patentes»), rettet til alle som ser eller hører det som står der
  • betegnelse på den som utsteder adelsbrevet (kongelig person eller annen fyrste, erkebiskop eller annen myndighet)
  • betegnelse på den personen (eventuelt flere personer samtidig) som blir adlet eller stadfestet som adelig
  • omtale av hvorfor vedkommende blir adlet eller får stadfesting, for eksempel hvis adlingen er forårsaket av bestemte bragder eller lignende
  • omtale av hvorvidt etterkommerne skal være adelige – eventuelt bare i eldste sønns linje (primogenitur)
  • beskrivelse av et våpenskjold som kan være helt nytt, eller med endringer i et allerede brukt våpen, eller en stadfesting av et eksisterende våpen
  • tegning av våpenskjoldet i farger
  • omtale av at vedkommende skal ha visse rettigheter (privilegier) som adelig, blant annet enerett til våpenskjoldet i adelsbrevet, og at ingen skal ha lov til å hindre vedkommende i slike rettigheter
  • myndighetens underskrift - eventuelt også dennes segl.

Flere adelsbrev fra middelalderen finnes fortsatt bevart.

Adelsbrev fra kongen av Nederland ca. 1830 til slekten van de Bye

Utstyr og form

[rediger | rediger kilde]

Adelsbrev kan være svært flotte dokumenter på pergament med elegant skrift, farger, ornamenter og andre tegninger. Språket er vanligvis formelt i høytidsstemte ord og vendinger. Også skandinaviske adelsbrev har våpenbeskrivelser (blasoneringer) etter heraldisk metode, ved at de nevner bare skjoldets farge- (tinktur-) og figur-sammensetning, hjelmtegnet og eventuelt ytre utstyr. Den mer detaljerte formgivningen er dermed ikke omtalt. Enkelte heraldiske faguttrykk forekommer, for eksempel felt og vesselhorn.

Under det danske-norske eneveldet, måtte den adlede personen selv betale alle kostnadene til pergament, skriver, tegner og andre involverte, i tillegg til en dokumentavgift. Dette var kostbart og forutsatte at bare velstående personer fikk adelsbrev.

Dersom det dreier seg om tildeling av en adelig tittel, som friherre, baron, greve eller annet, har det vært brukt betegnelser som «friherrebrev», «grevepatent» og lignende.

Adelsbrev med opphøyelse i grevestanden for friherre Stauffenberg fra keiser Leopold II av Det tysk-romerske rike i 1785. Keiserens segl inne i en flott kapsel som er festet i en snor

Slekten Løvenskiolds adelsbrev fra 1739, utstedt av den dansk-norske kongen, er sitert under artikkelen om slekten Løvenskiold. Dette adelsbrevet er også med i en avskrift i presten J.L. Quislings bok Gjerpen – En bygdebok, og finnes her: http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (sv) Kategori:Sköldebrev – originaltekster fra den svenskspråklige Wikikilden