Hopp til innhold

Det norske kongeflagget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det norske kongeflagget

Det norske kongeflagget har røtter tilbake til middelalderen, og et nokså likt banner finnes i kongsdatteren Ingebjørgs segl fra 1318. Flagget har på rød bunn riksvåpenets kronede løve i gull i framlabbene en gull øks med sølv økseblad. Løven er et gammelt kongesymbol fra Midtøsten, kjent bl.a. fra Bibelen. Øksen ble plassert i forlabbene ca. 1280 og skilte da den norske løve fra andre fyrsteløver. Øksen symboliserer Olav den helliges martyrdødStiklestad. Løven med øks er blitt tolket som å knytte Hellig-Olav som «Norges evige konge» til senere kongemakt.

Det norske middelalderflagget med kongens løvevåpen ble også brukt i noen tilfelle på festningsverk og på skip, inntil danskenes Dannebrog ble mer vanlig også i Norge fra 1600-tallet.

Kongeflagget i unionstiden

[rediger | rediger kilde]
Kongeflagget 1844-1905
Det norske kronprinsflagget innført ved Kongelig resolusjon 26. desember 1924.

Fra 1844 til 1905 var kongeflagget et orlogsflagg med unionsmerke, splitt og tunge, med kongevåpenet midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold av farger og figurer fra Sveriges og Norges riksvåpen. Over skjoldet sto to kongekroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone på toppen.

Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget når de var i Norge, og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige.

Det siste unionskongeflagget som vaiet over Slottet i Kristiania er nå en del av Bernadotte-samlingen i Stockholm.

Kongeflagget etter 1905

[rediger | rediger kilde]
Konge- og kommandoflagg utstilt i Marinemuseet i Horten:
1. Kongevimpel med riksvåpenets løve etter tegning av Eilif Peterssen 1905
2. Kongeflagget med riksvåpenet på høyrød bunn
3. Kronprinsflagget (kongeflagget med splitt) innført 1926
4. Flagg for forsvarsministeren (flagg for forsvarssjefen har gul løve)

15. november 1905 vedtok den norske regjeringen at kongeflagget skulle være et heraldisk våpenbanner med riksvåpenets løve på rød duk. Orlogsskipet Heimdal førte dette kongeflagget da kong Haakon VII kom til Kristiania 25. november. Løven med tilleggsfigurene øks og krone ble utformet av maleren Eilif Peterssen og står i riksvåpenet, kongevåpenet og kongeflagget. Våpenfigurene i riksvåpenet er senere blitt noe omformet av Hallvard Trætteberg og Sverre Morken, mens Eilif Peterssens versjon fortsatt blir brukt i kongeflagget, kongevåpenet og kronprinsflagget.

Bruken av kongeflagget

[rediger | rediger kilde]

Frem til 2003 ble kongeflagget heist på Slottet når Kongen var hjemme. Dagens praksis går ut på at kongeflagget blir heist på Slottet når Kongen er i riket, med mindre han oppholder seg på Stiftsgården i Trondheim som da utgjør hans offisielle residens.

Når Kongen ikke er i landet, er kronprinsen regent, og derfor vaier kronprinsflagget over Slottet når Kongen er i utlendighet. Dersom både Kongen og kronprinsen er utenlands, er det statsflagget som heises på flaggstangen over Slottet. Regjeringen alene utøver da Kongens myndighet etter Grunnloven § 41.

Kongeflagget blir også brukt på kongeskipet når Kongen er om bord.

Kronprinsflagget er mindre enn kongeflagget og har en butt splitt, ellers er duken og våpenet det samme.

Autoritetsdata