Hopp til innhold

Fermium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fermium
Basisdata
NavnFermium
SymbolFm
Atomnummer100
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Periode7
Blokkf
Kjemisk serieaktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt257,0951 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f12 7s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 30, 8, 2
Oksidasjonstilstander2, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 527 °C
Tetthetukjent kg/
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,3

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Fermium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 100 og kjemisk symbol Fm.

Fermium ble først oppdaget i 1952 av et forskningsteam ledet av Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. Forskningsteamet identifiserte isotopen 255Fm i radioaktive rester etter den første prøvesprengningen av hydrogenbomben (Ivy Mike). Funnet ble hemmeligholdt til 1955 på grunn av den kalde krigen.

I 1953 og tidlig i 1954, uavhengig av de amerikanske forskerne, bombarderte et forskningsteam ved Nobelinstituttet for fysikk i Stockholm 238U (uran) med 16O (oksygenioner). Resultatet var en alfakilde, med en atomvekt på ~257 u og med 100 protoner (med andre ord isotopen 250Fm). Svenskene påberopte seg ikke oppdagelsen av et nytt grunnstoff, men det ble senere bekreftet at isotopen de hadde fremstilt var 250Fm.

Fermium er oppkalt etter kjernefysikeren Enrico Fermi.

Fermiumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Fermium er et metallisk transurant grunnstoff, og hører til aktinoidene. Siden relativt små mengder fermium er blitt framstilt, vet man forholdsvis lite om grunnstoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Utseendet er ukjent, men det antas å være metallisk sølvhvitt eller grått.

Fermium har ingen stabile isotoper. 19 isotoper av fermium er kjent hittil, og de mest stabile er 257Fm med halveringstid 100,5 døgn, 253Fm med halveringstid 3 døgn, 252Fm med halveringstid 1,058 døgn, og 255Fm med halveringstid 20,07 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 35 minutter. Over halvparten av de kjente isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]

Fermium-isotoper varierer i Atommasse fra 242,07343 u (242Fm) til 260,102678 u (260Fm).[2]

CAS-nummer: 7440-72-4

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

254Fm og tyngre isotoper kan bli framstilt ved å bombardere lettere grunnstoff (spesielt uran og plutonium) med nøytroner. Vekselvist nøytronbombardement og betahenfall bygger gradvis opp fermium-isotopen.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Det er ingen kjente bruksområder for fermium bortsett fra forskningsformål.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]