Hopp til innhold

Ferskvann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr.

Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasiner direkte eller etter smelting av snø og is (se vannets kretsløp). Ferskvann utgjør bare omtrent 3 % av alt vann i verden.

Studiet av innsjøer og elver kalles limnologi. Det er viktig å studere limnologi for å kunne ivareta innsjøer og elver og deres biodiversitet, samt forstå koblingen mellom land og sjø og effekten av global oppvarming.

Tilgang på ferskvann er vitalt for mange arters overlevelse, spesielt i ørkenområder. Se vannressurser. Det finnes ingen eksakt mål på hvor mange innsjøer det finnes på jorda, men det vi vet at det finnes flere innsjøer i høye breddegrader. Ferskvannssystem er ujevnt fordelt på kloden og avhenger av nedbør og landskapet. 90% av vann i innsjøer er fordelt på 10 innsjøer på jorda, altså er de fleste innsjøer er veldig små.

For fisker har det mye å si hvor mye oppløst natriumklorid det er i vannet de lever i. De fleste dyr kan ikke leve i både fersk- og saltvann, men enkelte arter veksler mellom de to. Saltvannsfisk har tilgang på en overflod av salt, og forsøker å få så mye salt ut av kroppen som mulig, samtidig som de må beholde vannet. Ferskvannsfisk gjør det motsatte, for de har for mye vann i forhold til salt i kroppen.

Anadrom fisk migrerer mellom ferskvann og saltvann. De gyter i ferskvann, vandrer ut til marine system der de spiser. I Norge har vi 3 anadrome arter; atlantisk laks, arktisk røye og ørret. Disse er fiskearter av viktig økonomisk og kulturell betydning.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]