Hopp til innhold

Forførelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Batseba frister David», et hyppig valgt motiv grunnet sitt bibelske og samtidig pikante emne, maleri Jean-Léon Gérôme, ca. 1889

Forførelse er innenfor sosiologien et forløp hvor en person med fullt overlegg lokker en annen person inn i en «akt». Det kan brukes seriøst eller i spøk, og henviser ofte til seksuell oppførsel, og kan henvise til en akt som den andre senere vil angre på, og/eller ikke normalt vil innlate seg på. Historisk har alle tiders mest berømte forførere og forførersker vært Kleopatra, Giacomo Casanova og Don Juan.[1]

Sirenen, av John William Waterhouse (ca. 1900) fristet sjøfolk til å forlate deres skip.

Forførelse, sett negativt, involverer fristelse og er ofte av en seksuell art, og fører noen på villspor i et valg de ellers ikke ville ha tatt om de ikke var i en tilstand av seksuell opphisselse. Sett positivt er forførelse et synonym for å sjarmere noen ved å appellere til sansene og følelsene.

Kleopatras død av Reginald Arthur

Forførelse er et populært motiv i historien og i fiksjonen, både i litteraturen og på film, både som en advarsel om de sosiale konsekvensene i å drive denne slags oppførsel, eller ved å bli dens offer. Det kan også være en hyllest til en kraftfull evne, og kvinner som forførerske har også blitt framstilt som en feministisk kraft, hvor store eller kjente kvinnelige forførersker har blitt beskrevet som «de feministiske ultrakvinnene» og videre som «Kvinner som forfører bryter uskrevne sosiale regler; de går rett på og tar det de vil ha, tar for seg kan du si som om livet var et eneste stort koldtbord. Ingen av disse kvinnene gjemmer seg under duken, og ingen skammer seg over sin egen seksualitet. De er ikke seksuelle vesener på menns premisser, men fullstendig tilstede i sitt eget liv på sin egen måte».[2]

I Bibelen tilbyr Eva den forbudte frukt til Adam, skjønt Eva er ikke direkte avbildet som en forførerske,[3] men en del bibelske kommentarer og bibelsk kunst har likevel fremmet henne nettopp som det og som den farlige kvinnen som frarøver menn deres uskyld. I seg selv ble Eva selv verbalt forført av slangen, forstått i kristendommen som Satan selv. Sirene i gresk mytologi lokket sjøfolk til seg med sin vakre sang og førte dem til skipbrudd og død. Dronning Kleopatra i oldtidens Egypt lokket til seg først Julius Cæsar og deretter med Marcus Antonius. Dionysos var den greske guden for forførelse og vin, og den persiske dronningen Sjeherasad berget sitt eget liv ved å forføre sin mann Shahryar med spennende fortellinger. Israelittiske Batseba badet naken slik at kong David av Israel oppdaget henne og begjærte henne, og lot deretter hennes ektemann bli drept slik at han skulle kunne gifte seg med henne. Dronningen av Saba forførte tilsynelatende kong Salomo, sønn av Batseba og David, og fikk et barn med ham som ble den legendariske grunnleggeren av det salomoske dynasti i Etiopia. Berømte mannlige forførere strekker seg fra japanske Genji til Giacomo Casanova og James Bond.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Green, Robert (2003): The Art of Seduction, Penguin. ISBN 0-14-200119-8.
  2. ^ Tonje Berg-Dawson i omtale av Betsy Prioleaus bok Seductress: Women Who Ravished the World and Their Lost Art of Love (2003): Feministisk forføring: Urkraften, Stemmer.no (PDF)
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 2:6 Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine., Paulus' første brev til Timoteus 2:14[død lenke]