Hopp til innhold

Freden i Westfalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ratifiseringen av Fredsavtalen i Münster (Gerard ter Borch, Münster, 1648)
Forenklet kart over landegrenser i Europa ved freden i Westfalen

Freden i Westfalen omfatter to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden). Den 25. oktober 1648 ble fredsavtalene proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.

Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.

Bakgrunn og resultat

[rediger | rediger kilde]

Freden i Westfalen er en fellesbetegnelse på to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).[1]

Sluttforhandlingene ble avholdt mellom 15. mai og 24. oktober 1648, og 25. oktober 1648 ble fredsavtalen proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.

Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Franz Bosbach: Die Kosten des Westfälischen Friedenskongresses. Eine strukturgeschichtliche Untersuchung. Aschendorff, Münster 1984, ISBN 3-402-05632-1.
  • Fritz Dickmann: Der Westfälische Frieden. Münster, 7. Auflage. Aschendorff Verlag, Münster 1998, ISBN 3-402-05161-3.
  • Heinz Duchhardt: Der Westfälische Friede. Diplomatie – politische Zäsur – kulturelles Umfeld – Rezeptionsgeschichte. München 1998, ISBN 3-486-56328-9.
  • Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
  • Herbert Langer: Das Tagebuch Europas. Sechzehnhundertachtundvierzig, Der Westfälische Friede. Brandenburg. V., Berlin 1994, ISBN 3-89488-070-8.
  • Eva Ortlieb, Heinz Duchhardt (red.): Der Westfälische Friede. Oldenbourg, München 2001, ISBN 3-486-64425-4.
  • Georg Schmidt: Geschichte des Alten Reiches. Staat und Nation in der Frühen Neuzeit 1495–1806. München 1999, ISBN 3-406-45335-X.
  • Benno Teschke: Mythos 1648 – Klassen, Geopolitik und die Entstehung des europäischen Staatensystems. Münster 2007, ISBN 978-3-89691-122-3.
  • (sv) Westfaliska freden i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Fredsavtalen – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden