Hopp til innhold

Gemini 9A

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gemini 9A
Stafford, Cernan.
KallesignalGemini 9A
Mannskap2
RampeLC 19
Oppskyting3. juni 1966, 13:39:33.335 UTC, Cape Canaveral
BærerakettTitan (bærerakett)
Landing6. juni 1966, 14:00:23 UTC, 27°52′N 75°0.4′W
Kommandomodul3,750 kg
Oppdragets lengde3 d 0 h 20 m 50 s
Kurs
Apogeum266,9 km
Perege158,8 km
Inklinasjon28,91
Omløp47
Navigasjon
Forrige oppdragGemini 8
Neste oppdragGemini 10

Gemini 9A var en bemannet romferd i NASA sitt Gemini-program. Det var den syvende bemannede romferden i programmet, den 13. bemannede amerikanske romferden og den 23. bemannede romferd gjennom alle tider.

Mannskap[1]

Stafford og Cernan var opprinnelig backup-mannskap for Germini 9A, men måtte steppe inn da det opprinnelige mannskapet, astronautene Elliott See og Charles Bassett døde i et flykrasj fire måneder før ferden. Ironisk nok kræsjet See og Bassett i bygningen der Gemini 9A-kapselen i sin tid ble bygget.

Backup mannskap[1]

Høydepunkter fra ferden

[rediger | rediger kilde]
  • Gemini 9A skulle dokke med et Agena-fartøy, som Gemini 8, men oppskyting av Agena-fartøyet mislyktes, og det kom aldri i bane. Et substitutt, den såkalte «Augmented Target Docking Adapter» (ATDA) ble sendt opp.
  • Dokking med ATDA ble også kansellert da Gemini 9A nærmet seg, og en kunne se at beskyttelses-deler fremdeles satt fast på farkosten. Stafford beskrev den som «en sinna alligator».

Eksperimenter:

  • Et medisinsk eksperiment
  • To fotografiske eksperimenter

Romvandringer (EVA)

[rediger | rediger kilde]

En romvandring (EVA) ble gjennomført:

EVA Nr. 1

Oppdrag: Dette var den andre romvandringen av en amerikanske astronaut. Planen for Cernan var å bevege seg til bakenden av kapselen. Der skulle han feste seg til en "Astronaut Maneuvering Unit (AMU)". Dette var den første "rakett-pakken", og en forgjenger til "Manned Maneuvering Unit (MMU)" som brukes av astronautene på romfergen. Den hadde sin egen fremdriftssystem, stabiliseringssystem, oksygen og telemetri. Den brukte hydrogen-peroksid som drivstoff.

Cernan's romvandring var imidlertid plaget av problemer. Visiret hans dogget, han svettet og strevde med oppgavene sine, og han opplevde store problemer med å bevege seg, Alt tok lengre enn forventet, og Cernan måtte returnere inn i romskipet før han fikk en sjanse til å fly AMU. Innretningen ble endelig testet i verdensrommet under Skylab-programmet, 7 år senere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Gemini-IX-A (9)». NASA. Arkivert fra originalen 19. januar 2009. Besøkt 26. august 2012. 
Autoritetsdata