Hopp til innhold

Groß Kreutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Groß Kreutz
LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBrandenburgs flagg Brandenburg
LandkretsPotsdam-Mittelmark
StatusKommune
Postnummer14550
Retningsnummer033207
Areal99,42 km²[1]
Befolkning8 948[2] (2022)
Bef.tetthet90 innb./km²
Høyde o.h.33 meter
Nettsidewww.gross-kreutz.de/
Kart
Groß Kreutz
52°24′37″N 12°41′47″Ø

Groß Kreutz er en kommune i landkretsen Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Stedet ligger omtrent 20 km vest for Potsdam, halvveis til Brandenburg an der Havel, langs Bundesstrasse B1. Kommunen hadde i 2017 et innbyggertall på 8275.[3]

Tilknytning til Norge

[rediger | rediger kilde]
Godset hvor familiene Hjort og Seip bodde under sin internering i Gross Kreutz. Stedet bar i juli 2009 preg av forfall
Gross Kreutz

I Norge er stedet kjent for at høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip med familier ble internert her under andre verdenskrig. Stedet de fikk til rådighet tilhørte Hjorts fetter Bodo von Marwitz som overlot dette til familien i 1942 da den ble sivilinternert i Tyskland. Etter et kort opphold for Hjort på Grini, ble han sendt til fengsel i Berlin. Hjorts tyske slektninger forsøkte å overtale Himmler til å løslate Hjort. Himmler gikk med på et kompromiss at Hjort kunne bo på fetterens gods i landsbyen, mot at hele familien kom fra Norge og satt i en slags husarrest i Groß Kreutz. På den måten kom Heger til Tyskland i 1942.[4]

Didrik Arup Seip flyttet etter å ha vært fange i Sachsenhausen med sin kone ut til Gross Kreutz i 1943. Stud. med. Bjørn Heger, også han tidligere fange i Sachsenhausen, sluttet seg senere til.

Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, men med en viss bevegelsesfrihet, lyktes det miljøet i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek over nordmenn som satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire.

Sentralt i arbeidet sto Wanda Hjort, men Gross Kreutz-gruppen fikk også hjelp i arbeidet fra sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Dokumentasjonen som ble samlet, var av avgjørende betydning da de norske og danske fangene skulle finnes og transporteres ut av leirene før Tysklands sammenbrudd våren 1945.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]