Hopp til innhold

Gruppetenkning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gruppetenking er et begrep videreutviklet av psykologen Irving Janis i 1972 som betegner prosesser i sosiale grupper som kan få grupper til å treffe dårlige eller irrasjonelle beslutninger. Beslutningene blir ofte tatt for å opprettholde harmoni eller konformitet innad i gruppen.

Symptomer på gruppetenkning

[rediger | rediger kilde]

Gruppetenkning oppstår som følge av en rekke forhold som hersker i sosiale grupper. Forskerne Janis, Herek og Huth framla i 1977 syv symptomer på gruppetenkning:

Manglende utredning av andre alternativer
Dette symptomet anses som tilstedeværende når gruppen ikke tar i betraktning mer enn to alternativer. I en reflektert gruppe som jobber ut fra å finne det, objektivt sett, beste målet vil alltid innhenting av mange alternativer (selv de man ikke liker) være nødvendig.
Unnlate å tydeliggjøre målene ved handlinger
En god beslutningsprosess bør ende med et konkret og realistisk mål for hva man ønsker å oppnå. Gruppetenkning hindrer dette arbeidet, og gjør at individene i gruppen ikke kommer fram til hva de konkret ønsker å oppnå med sin handlemåte, men heller jobber ut fra en vag forestilling om målet.
Manglende vurdering av store risikoer og kostnader av det foretrukne valget
Medlemmene av gruppen vil ikke undersøke hvilke risikoer og ulemper som følger av den ønskede handlemåten. I den grad disse blir lagt merke til vil det være med en form for undervurdering og likegyldighet.
Dårlig søk etter relevant informasjon
For å kunne ta en god avgjørelse er det nødvendig å ha så mange fakta om det aktuelle emnet som mulig. Denne informasjonen bør samles fra alle relevante kilder og vurderes nøye før avgjørelsen tas. Gruppetenkning hindrer typisk dette informasjonssøket, slik at medlemmene av gruppen har tilgang til liten informasjon om det emnet de behandler.
Skjev vektlegging av den tilgjengelige informasjonen
I tillegg til at gruppetenkning fører til mangelfull innhenting av informasjon, vil ikke den informasjonen som blir hentet vurdert på en objektiv måte. Beslutningstakere som har fått en gruppetenkningssituasjon seg imellom vil nedvurdere relevansen av den info som taler mot deres ønskede handlemåte. Gruppen vil og overdrive betydningen av understøttende info.
Ingen revurdering av alternativer som tidligere er blitt avvist
I en gruppe der alle i utgangspunktet er enige med hverandre og der dissidenter fryses ut vil det være liten tilbøyelighet til å stoppe opp og se seg tilbake. Er det helt sikkert det ikke finnes et bedre alternativ? En av egenskapene ved gruppetenkning er at det hindrer en reflektert prosess der retrospeksjon er en selvsagt del.
Dårlig utarbeiding og gjennomføring av planer for overvåking og beredskap
Når gruppen har kommet fram til en avgjørelse vil de sjelden ha en konkret og realistisk plan for hvordan de skal sette sine ideer ut i livet. Det vil være en opplevelse av at siden deres beslutning er den eneste rette vei å gå, da kan det vel umulig oppstå problemer?

Referanser

[rediger | rediger kilde]


  • Herek, G. M., Huth, P., Janis, I. L.: Decision making during international crises: Is quality of process related to outcome?, Journal of conflict resolution, 31(2), 1987, 203-226
  • Herek, G. M., Huth, P., Janis, I. L.: Quality of U.S. decision making during the Cuban missile crisis: Major errors in Welch's reassessment. Journal of conflict resolution, 33(3), 1989, 446.459
  • Janis, I. (1972): Victims of Groupthink. Boston: Houghton Mifflin company, (s.1-29)
  • Janis, I. (1972): Victims of groupthink. Boston: Houghton Mifflin Company, (s.184-198)