Hopp til innhold

Hvis Glomma var whisky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Hvis Glomma var whisky»
A-side«Skreppa mi er bra, esse»
B-side«Hvis Glomma var whisky»
Format7"
Artist, bandNorges flagg Øystein Sunde og Postverket
UtgittMars 1971
Innspiltmars 1971
SjangerBlues, Humor
PlateselskapNorsk Phonogram CBS 7115 1971
Låtskriver(e)Øystein Sunde
Produsent(er)Øystein Sunde, Mikkel Aas

«Hvis Glomma var whisky» er en sang i blues-stil med norsk tekst, som ble skrevet av Øystein Sunde og gitt ut mars 1971 som B-side på singelen «Skreppa mi er bra, esse».[1][2][3]

Sunde synger og kompes av sin egen akustiske gitar (stålstrenger). Teksten har fem vers og de handler generelt om en person som er henfallen til alkohol og som lever på livets skyggeside.

Både tekst og noter til «Hvis Glomma var whisky» ble publisert i notaboka Viser uten slips i 1972[4] Teksten ble også publisert i boka Poesi ad lib av Jan Erik Vold. I den boken åpner Vold for muligheten til at Sundes tekst er den første blues-tekst i norsk språkdrakt noensinne.[5]

  • To innspillinger fra 1929/1930 inneholder strofen «If the river was Whiskey and I was a duck. I'd dive to the bottom and I'd never come up» (som tilsvarer siste vers i «Hvis Glomma var whisky»):
  • I 1973 ble «Hvis Glomma var whisky» utgitt på samlealbumet Fanitullen og 11 andre go'låter (Fontana Special 6426 048), og det er samme versjon som på singelen. Som albumtittelen antyder, var også Christiania Fusel & Blaagress sin versjon av Fanitullen med på samme plate.[8]
  • En svensk-språklig versjon med tittelen «Om Nissan var whisky» ble utgitt september 1973Sunderfundigheter. Den svenske teksten ble skrevet av den svenske sportskommentatoren Åke Strömmer. Sundes gitarkomp tilsvarer ikke den norske varianten på singelen. Han bruker stålstrenger her også og tempoet er kjappere.[2][9]
  • Sunde ga ut to andre norskspråklige varianter av «Hvis Glomma var whisky» som ble utgitt på to forskjellige pressinger av det svenske albumet Hurtbuller i hvit saus i 1975. På A-siden er det enten risset inn 10 P75 eller 11 P75 i rillene mot etiketten av vinylen (på B-sidene er det risset inn 10 P75 på begge varianter). På begge versjoner spiller Sunde på nylonstreng-gitar. Det som skiller variantene på disse to pressingene er:
    • 10 P75: Sangen går sakte i E-dur og varer 3:42. En bassist er med og spiller fra og med andre vers.
    • 11 P75: Denne har litt kjappere tempo og går i Fiss-dur (som innebærer at Sunde benytter capo på andre bånd) og varer 3:33. Ingen bassist er med på komp. Et ekstra vers er også med.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Spinner Records – Medium: Øystein Sundes singel diskografi.
  2. ^ a b Sunde, Øystein (1997) Du må'kke komme her og komme her. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 127
  3. ^ Ja takk, begge deler – diskografiside i programmet som ble solgt på forestillingen
  4. ^ Sunde, Øystein (1972) Viser uten slips. Gyldendal Norsk Forlag; Oslo. ISBN 82-05-05301-4 s. 38/39
  5. ^ Vold, Jan Erik (2013) Poesi ad lib. Gyldendal; Oslo. ISBN 978-82-05-45113-1 s. 286/287
  6. ^ wirz.de – Medium: «Diving Duck Blues» – John Estes (1929)
  7. ^ Answers.com
  8. ^ Discogs – Medium: «Fanitullen og 11 andre go'låter» (1973)
  9. ^ Sunderfundigheter – informasjon på omslaget.
  10. ^ Aas, Mikkel (2007) Spilletid. Macta Forlag; ISBN 978-82-997471-0-3 s. 332
  11. ^ Sundes verden – teksthefte som fulgte med albumet.
  12. ^ Tylden.no – Medium: Øystein Sundes utgivelser
  13. ^ «Slipgrip – Medium: Nærbilde av Øystein Sunde – Øystein Sunde (1980)». Arkivert fra originalen 24. oktober 2016. Besøkt 24. oktober 2016. 
Autoritetsdata