Hopp til innhold

Idiografisk vitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Idiografiske vitenskaper (av gresk ίδιος [idios] = «spesielt» og γράφειν [grafein] = «skrive») er vitenskaper som beskriver eller forklarer enkeltfenomener. Begrepet brukes for skille disse vitenskapene fra nomotetiske vitenskaper, som leter etter generaliseringer. Ofte omtales idiografiske vitenskaper også som historiske vitenskaper.

I de idiografiske vitenskapene er det partikularia som står i fokus. Målet er m.a.o. å forklare enkelthendelser eller -fenomener. Som forskningsmetode er dette nært en induktiv tilnærming, og er derfor nærmere humaniora.[1] En beskrivelse av faktorene som førte til utbruddet av første verdenskrig er for eksempel en idiografisk aktivitet.

Eksempler på idiografiske vitenskaper er historie og deler av biologien (for eksempel fylogenetikk), geologien (for eksempel fordelingen av bergarterjordens overflate) og astrofysikken (for eksempel beskrivelsen av vårt solsystem).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Butterworth-Heinemann, Elsevior (2005). «3.3 Nomothetic versus ideographic research». Research Methods. British Library: Elsevior Ltd. s. 32. 
Autoritetsdata