Karma

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Karma (Sanskrit: कर्म kárma ^hjelp•info, kárman- «gjerning», «handling», «utførelse»^[1]; Pali: kamma) betegner filosofien rundt handling, gjerning og kausalitet i indiske religioner. Karma er innen visse religioner og åndelige læring den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. Denne læren spiller en stor rolle i alle indiske religioner som hinduisme, jainisme, sikhisme og buddhisme. Gode gjerninger og intensjoner bidrar til god karma og et bedre gjenfødsler. Dårlige gjerninger og intensjoner bidrar til dårlig karma og dårligere gjenfødsel til et forhåpentligvis nytt liv. I enkelte skrifter er det ingen sammenheng mellom gjenfødelse og karma. Karma er ofte misforstått som straff.

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. De handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen som er viktigst. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Tanken om at karma opprettholder liv er i Upanishadene kombinert med tanken om gjenfødelse/reinkarnasjon.

Buddhistisk karma skiller seg fra hinduistisk karma i det at resultatene av handlingene kommer med en gang, her og nå. Der man i hinduismen snakker om at handlingene (både gode og dårlige) regnes sammen etter ett liv før det avgjøres hva vedkommende skal gjenfødes til, kan man i buddhismen snakke om noe mer liknende en naturlov. Alle handlinger – det være seg seg aktive handlinger, valgt passivitet eller tanker – setter fra seg karmiske spor i bevisstheten. Disse sporene vil påvirke alle dine fremtidige tanker og handlinger. Men alle kan bryte ut av dette mekaniske handlingsmønsteret. Man kan til en hver tid ta aktiv stilling i sine valg. Om man klarer å fullstendig bryte løs fra den karmiske mekanikken, når man det stadiet som i buddhismen kalles opplysning, Nirvana og Moksha i hinduismen.

Skjebne og fri vilje[rediger | rediger kilde]

Karma er veldiskutert på hva det er. Er karma selvforsynt? Har vi fri vilje? Er alle som oppleve urettmessig handlinger som drap, sykdom, voldtekt og tyveri grunnet at de har bedrevet med ondskap i tidligere liv? Et individ som gjør urettmessige handlinger kan påstå at de gjør dette for å straffe offeret. Det kan være at de påstår at de har fri vilje og rett på til å bestemme grunnet andres karma. Hvorfor lære noe når karma fra tidligere liv vil bestemme våre handlinger og lidelser?

En forklaring på karma varierer i hinduisme, buddhisme og jainisme. Hinduistiske skoler med fokus på Yoga og Advaita Vedanta har fokus på livet nå, istede at karma er fra tidligere liv. Argumentet er tredelt:^[2]

• Teorien om karma tar med både handlingen og intensjonen bak. Et individ er ikke bare påvirket av karma fra tidligere liv, men skaper ny karma i dette livet når de handler med en intensjon bak som enten er god eller dårlig. Hvis hensikt og handling kan bevises, vil ny karma skapes og rettferdigheten forsette med ny karma.

• Gjennom livet får og mottar vi ikke bare konsekvenser fra karma i tidligere liv, men karma er i tillegg til stede i dette livet for å dømme, evaluere, initiere og gi konsekvenser.

• Karma er for noen en teori på ondskap.

Andre hinduistiske skoler, som buddhisme og jainisme ser på karmasyklusen og gjenfødsel som en sentral del i deres tro på at karma fra tidligere liv påvirkert dette livet. De tror på fri vilje (cetanā) og at karma kan sameksistere.^[3]

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

Karma handler om at handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste. Den amerikanske komiserien My name is Earl er basert på dette konseptet.

Referanser[rediger | rediger kilde]