Hopp til innhold

Posen-talen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Himmler
Rådhuset i Posen som det stod deg gang - bygningen finnes ikke lenger.

Posen-talen er en tre timer lang tale som lederen av SS Reichsführer-SS Heinrich Himmler holdt den 4. oktober 1943 i rådhuset i Posen ved en konferanse for forsamlede SS-Gruppenführer. To dager etter holdt han nok en tale for dem med overlappende tematikk; sammen er disse talene kalt Posen-talene.

I talen den 4. oktober, som hadde tittelen Rede zu den SS Führern («Tale til SS-førerne»), fremla Himmler sine synspunkter på utryddelsen av jødene og andre, som slavere, som ble ansett som fiender av Det tredje rike.

Om jødene uttalte Himmler:

Jeg vil også omtale en meget vanskelig sak åpent her i dag. Vi kan nå innbyrdes tale meget åpent om dette, men vi vil aldri omtale det offentlig. Likesom vi den 30. juni 1934 ikke nølte med å gjøre vår plikt som befalt og stilte kamerater som hadde sviktet opp mot muren og henrettet dem, noe vi heller aldri talte om eller noensinne vil tale om. La oss takke Gud for at vi i oss hadde tilstrekkelig selvinnlysende viljestyrke til aldri innbyrdes å tale om det, og vi talte aldri om det. Vi var alle skrekkslagne, og allikevel forstod alle at vi ville gjøre det igen, når ordren skulle bli gitt og det blir nødvendig.

Jeg henviser nå til evakueringen av jødene, til utryddelsen av det jødiske folk. Det er noe av det som er enkelt å si: «Det jødiske folk vil bli utryddet». Det sier alle NSDAP-medlemmer: «Det er helt klart at det er vårt program - utryddelsen av jødene, utryddelse, det gjør vi.» Og så dukker de frem, de rettskafne 80 millioner tyskere, og hver en av dem kjenner de en anstendig jøde. De sier at de andre alle er svin, men denne her er en fremragende jøde. […]

Av alle de som taler slik, har ingen overvært det, ingen har gjennomgått det. Blant dere vet de fleste hvordan det er, når det ligger 100 lik samlet, når det er 500 eller når det er 1 000. Å gjennomgå det, og likevel – bortsett fra unntaksvise forekomster av menneskelig svakhet – forbli et anstendig menneske, dét har gjort oss sterke. Det er en hedersdåd i vår historie som aldri er blitt nedskrevet og aldri vil bli nedskrevet. […]

Vi hadde den moralske rett, vi hadde en plikt overfor vårt folk, til å drepe folket som ville drepe oss.

Himmler uttrykte også sitt syn på slaverne, som var underlagt tysk herredømme i Øst-Europa:

Et grunnleggende prinsipp må være en absolutt regel for SS-mannen: Vi må være ærlige, hederlige, lojale og kamerater overfor personer av vårt eget blod, og ingen andre. Hva som skjer med en russer eller tsjekker interesserer meg overhovdet ikke. Hva landene kan gi oss av godt blod av vår type, det tar vi, om nødvendig ved å bortføre deres barn og la dem vokse opp her hos oss. Om nasjoner lever i velstand eller sulter til døde har kun min interesse i det omfang vi har bruk for dem som slaver for vår kultur, derutover har det ikke min interesse.

Om 10 000 russiske kvinner faller om av utmattelse mens de graver en anti-stridsvognsgrøft, interesserer meg bare i det omfang at anti-stridsvognsgrøften for Tyskland blir ferdig. Vi vil aldri være rå eller hjerteløse når det ikke er nødvendig, det er klart. Vi tyskere, som er det eneste folk i verden som har en anstendig holdning overfor dyr, vil også innta en anstendig holdning overfor disse menneskelige dyr. Men det er en forbrytelse mot vårt eget blod å bekymre seg om dem og gi dem idealer og derved avstedkomme at våre sønner og sønnesønner får mer besvær med dem.

Når noen kommer til meg og sier: «Jeg kan ikke grave anti-stridsvogngrøften med kvinner og barn, det er inhumant, det vil ta livet av dem», så må jeg si: «Du er en morder overfor ditt eget blod, for hvis anti-stridsvognsgrøften ikke blir gravd, vil tyske soldater dø, og de er sønner av tyske mødre. Det er vårt eget blod». Det er det som jeg vil skal gjennomsyre SS, og hva jeg tror, jeg har fått dem til å forstå som en av de viktigste hellige lover for fremtiden. Vår bekymring, vår plikt gjelder vårt folk og vårt blod. Det er dem vi må sørge for, planlegge, arbeide og kjempe for, intet annet. Vi kan være likeglade med alt annet.

Jeg ønsker at SS skal innta denne holdning til problemet med alle fremmede ikke-tyske folk, især russere. Alt annet er forfengelig bedrageri mot vår egen nasjon og en forhindring for en hurtig seier i krigen.

  • Internationaler Militärgerichtshof Nürnberg (IMT): Der Nürnberger Prozess gegen die Hauptkriegsverbrecher. Delphin Verlag, Nachdruck München 1989, ISBN 3-7735-2523-0, Band 29: Urkunden und anderes Beweismaterial
  • Bradley F. Smith, Agnes F. Petersen (Editors): Heinrich Himmler. Geheimreden 1933 – 1945, Propyläen Verlag, Frankfurt am Main, Berlin/Wien 1974, ISBN 3-549-07305-4
  • Sereny, Gitta (1995). Albert Speer: His Battle With Truth. Knopf. ISBN 0-394-52915-4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata