Raymond Edward Brown

Raymond Edward Brown
Født		22. mai 1928[1][2][3][4] New York[5]
Død		8. aug. 1998[1][2][3][4] (70 år) Menlo Park
Beskjeftigelse		Katolsk prest, bibelforsker, universitetslærer
Utdannet ved		Johns Hopkins University[5] Catholic University of America[5] St. Mary's Seminary and University[5] Theological College
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Sulpician Cemetery[6]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences

Pater Raymond Edward Brown (født 22. mai 1928, død 8. august 1998) var en amerikansk romersk-katolsk prest og bibelforsker. Brown er mest kjent for sitt arbeid med Johannesskriftene, Jesu fødsels- og barnefortellinger og Jesu lidelseshistorie.

Brown ble født i New York, sønn av Loretta Brown og Robert H. Brown. Han studerte ved the Catholic University of America hvor han tok en Bachelor of Arts i 1948 og en Master of Arts i 1949. I 1951 gikk han inn den prestefellesskapet sulpicianerne1Saint-Sulpice etter en å ha mottatt en bachelor i hellig teologi fra St Marys seminar og universitet. I 1953 ble han ordinert som prest i bispedømmet St. Augustine, Florida.

Han ble utnevnt i 1972 og i 1996 til medlem i den pavelige Bibelkommisjon, som gir råd til paven i spørsmål knyttet til åpenbaringsvitnesbyrdet. Han var også professor emeritus ved det protestantiske Union Theological Seminary i New York, hvor han underviste i 23 år. Han hadde det prestisjefylte Auburnprofessoratet ved Union.

Raymond Brown var også president i Catholic Biblical Association, Society of Biblical Literature (1976-7) og Society of New Testament Studies (1986-7). Han var også prest i bispedømmet Baltimore, Maryland.

Han ble ansett for å være en av USAs fremste bibelforskere, og mottok hele 24 utnevnelser til æresdoktorater ved forskjellige universiteter i USA og i Europa.^[7] Mange av utnevnelsene var fra protestantiske læresteder.

Brown døde på St. Patrick's Seminary i Menlo Park i California. Kardinal Roger Mahony av Los Angeles, omtalte ham som «den ypperste og velrenommerte katolske bibelforsker som USA noensinne har fostret», «hvis død er et stort tap for kirken».^[7]

I en detaljert artikkel fra 1965 med tittelen «Kaller Det nye testamentet Jesus for Gud?» i tidsskriftet Theological Studies (26, 1965 ss. 545-73) undersøkte Brown om Jesus blir omtalt som «Gud» i Det nye testamente.^[8] Brown konkluderte med at «selv det fjerde evangeliums Jesus sier aldri at han er Gud» og «det er ingen grunn til å tro at Jesus ble kalt Gud i de tidligste deler av den nytestamentlige tradisjon». Han hevdet at «etterhvert, i utviklingen av den kristne lære, ble Gud forstått som en bredt begrep. Det ble tydelig at Gud hadde åpenbart så mye av seg selv i Jesus at Gud måtte inkludere både far og sønn».

Tredve år senere behandlet Brown saken på ny i en innføringsbok i nytestamentlig kristologi, et standardverk innenfor fagfeltet, og skriver at «i tre tilfeller i Det nye testamente [Heb 1,8-9, Joh 1,1; 20,28] er det tydelig nok, og i fem tilfeller med sannsynlighet, at Jesus omtales som Gud». Brown ser på denne omtalen som en naturlig utvikling av de første kristnes omtale av Jesus som «Herren» (gr. kyrios).^[9]

Brown skrev totalt 25 bøker innenfor bibelvitenskap og noen av dem er:

• The Sensus Plenior of Sacred Scripture, Baltimore: St. Mary's University, 1955: En del av doktorgrad i hellig teologi (avhandling).
• Birth of the Messiah 1998
• Death of the Messiah
• The Community of the Beloved Disciple, New York: Paulist Press, 1979
• The Gospel According to John (Bind I&II, Anchor Bible), 1966 and 1970
• An Introduction to the New Testament, 1996

• Biblical Theology Bulletin Nekrolog
• Kardinal Ratzinger / Benedict XVI On the Question of the Foundations and Approaches of Exegesis Today^{[død lenke]}
• Henry V. King, Traditional Catholic Scholars Long Opposed Fr Brown's Theories (1998).
• George A. Kelly, A Wayward Turn in Biblical Theory (1999)