Hopp til innhold

Redningsvest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning av enkel redningsvest med belte.

Redningsvest, eller flytevest, er et flyteplagg som blir brukt i forbindelse med aktiviteter ved og på vann og sjø for å holde personer (eller dyr) flytende dersom de skulle falle i vannet. Flyteplagg og -vester kan ha ulik utforming; de kan være små og store, med og uten krager og belter, laget for å blåses opp eller ha faste flyteelementer. Det er også flytejakker og -drakter.

En redningsvest, er et flyteplagg med livreddende funksjoner, en vest med flytekrage eller andre utforminger som sørger for at en livløs kropp blir snudd rett vei og hodet holdes over vann. En flytevest kan være et flyteplagg uten livreddende funskjoner, for eksempel en vest til bruk med vannski, som ikke vil sørge for at hodet holdes over vann selv om personen er livløs.

Historikk og typer

[rediger | rediger kilde]
Enkel, moderne redningsvest på person i robåt ved Homlungen fyr, en del av kystleden i Oslofjorden, 2014
Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet iført selvoppblåsende redningsvest
Redningsvester om bord i et yrkesfartøy ved De store sjøer i USA
Bruksanvisning for redningsvest på en gresk båt

De første redningsvestene var av kork, reinhår og planten kapok. Redningsvesten er et godt hjelpemiddel for å redde liv, men det er fremdeles mange som ikke bruker redningsvest ute i båt. Den første redningsvest som kunne blåses opp med munnen kaltes Tethys og ble patentert i Norge i 1898, og i USA i 1903 av Breder Carlsen fra Bodø.

De siste årene har selv-oppblåsende flytevester blitt populære. Disse vestene blåses automatisk opp i kontakt med vann ved hjelp av CO2-gass, men kan også utløses eller blåses opp manuelt. De er komfortable å ha på, men gir ikke samme høye sikkerhet for bevisstløse personer som konvensjonelle redningsvester. De leveres i en rekke ulike farger. Disse vestene krever mer vedlikehold, og gasspatronen må byttes etter at de har vært i kontakt med vann.

Fargen til en redningsvest kan være oransje, men forekommer også i limegrønn, som en refleksvest, og andre farger.

Tethys redningsapparat

[rediger | rediger kilde]

Tethys redningsapparat ble oppfunnet av Breder Carlsen i Bodø på midten av 1890-tallet. Det fantes allerede en del forskjellige redningsvester med flere forskjellige flytemidler. Det spesielle med Tethys var at flytemidlet var luft. Det vil si at brukeren blåste den opp selv. Man kunne selv bestemme når, og hvor mye luft en blåste inn i vesten. Fordelen med dette var at en kunne avveie sikkerhet og komfort i arbeidssituasjonen. og at den kunne bæres under ytterklær. I reklame, og ved demonstrasjoner, ble det påpekt at vesten kunne blåses helt opp «i 3 pust hvilket tok ca 9 sekunder.» Første gang en med sikkerhet kan si at den ble demonstrert var i Kanalhavna under Båtstevnet i Trondheim i 1896.[1]

Dette var trolig den første oppblåsbare redningsvesten.

Redningsapparatet ble godkjent av Patentkomisjonen den 8. august 1898 med patent nr. 6965. Innblåsningsventilen ble også patentert, og ble godkjent 4. mai 1898 med Patent nr. 6803, og betegnelsen «Mundstykke til indblæsing av luft i redningsapparater og lig.»

I patentet beskrives 3 modeller eller versjoner. To er beregnet til å festes på, eller i klærne, og den tredje var forsynt med seler og stropper for festing på kroppen, enten under eller utenpå klær. På Verdensutstillingen i Paris 1900 viser oppfinneren fram 2 av beltene.

I dag er det påbudt å ha flyteplagg til alle om bord i småbåter i norske farvann. Sommeren 2011 ble diskusjonen om påbudet også skulle utvides til at alle måtte ha vest på når båten er i fart aktualisert etter flere båtulykker med flere omkomne.

I mars 2015 kom påbudet da Stortinget vedtok at alle ombord i fritidsbåter i fart må bære redningsvest, unntatt fritidsbåter over 8 meter. SV, Høyre og Fremskrittspartiet gikk i mot forbudet, mens Miljøpartiet De Grønne sikret flertall.

Det første påbudet om redningsutstyr i båt stammer trolig fra Jacob Christian Abelsted som på vegne av Rivierhavnens baatforening i Oslo skrev kappseilingsreglement i 1875: «Enhver Baad må være forsynet med Redningsbøie for hver av Mandskaberne, i Mangel heraf bliver Baaden tilbagevist.»[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Indherredsposten» (pressemelding). 8. juli 1896. 
  2. ^ Leif K. Solberg (19. mars 2011). «Jacob Christian Abelsted (1806-92)». Revierhavnens Baatforening. Besøkt 10. januar 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]