Hopp til innhold

Rotetere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rotetere
Dvergroteter (Phymatopus hecta)
Nomenklatur
Hepialoidea, Hepialidae
Stephens, 1829
Populærnavn
rotetere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
UnderordenGlossata
Økologi
Antall arter: 570, seks i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Rotetere (Hepialoidea) er en overfamilie av sommerfugler der larvene ofte lever av røtter og er delvis er skadedyr på nytteplanter..

De voksne kan få opptil 23 cm vingespenn, har korte antenner og tilbakedannede munndeler.

Middelsstore til meget store (vingespenn 20 – 230 mm) sommerfugler. For- og bakvingene er nokså like på form, noe som skiller dem fra nesten alle «høyere» sommerfugler. Antennene er ganske korte, omtrent så lange som hodet er bredt. Forvingene er gjerne brokete farget i brunlig og hvitt, det hvite ofte med metallisk glans, mens bakvingene er ensfarget brunlige eller grålige. Vingene er koplet sammen ved hjelp av et utskudd (jugum) på bakvingen som griper om forvingen. Denne koplingsmekanismen skiller seg fra de aller fleste andre sommerfugler. Bakkroppen er lang og sylindrisk. De norske artene er brunlig spraglete, bortsett fra hannen hos spøkelsessvermeren (Hepialus humuli), men på den sørlige halvkulen finnes noen svært vakre arter, blant annet den sørafrikanske Leto venus som er brunrød med et sølvfargede flekker. Larvene er lange og slanke, bleke, ofte rosaaktige på farge, med en del korte, stive børster spredt utover kroppen.

Larvene lever i jorden der de spiser røtter av ulike slags planter, noen arter kan gjøre litt skade på jordbruksvekster. Larveutviklingen tar ofte to år. De voksne sommerfuglene flyr helst i skumringen om sommeren. Hannene svermer lavt over vegetasjonen, og kan henge i luften over et bestemt punkt en stund. Dette er særlig påfallende for spøkelsessvermeren (Hepialus humuli), den største europeiske arten med et vingespenn på 40–50 mm hos hannene, opptil 70 mm hos hunnene. Her har hannen snøhvite vinger som gjør den meget synlig i tusmørket. Spøkelsessvermeren finnes i Norge nord til Nordland, men er ikke svært vanlig. Hunnene flyr lavt og «teppebomber» bakken med eggene sine. De er svært fruktbare – en hunn av en australsk Trictena-art la 29 000 egg.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]
Bregneroteter (Pharmacis fusconebulosa)

Bortsett fra noen mindre grupper (Anomoses hylecoetes, Neotheora chiloides, Palaeosetidae og Prototheora) regnes alle medlemmer til Hepialidae. Hovedvekten av denne gruppen (med ca. 500 arter; dvs. med unntak av Afrotheora, Antihepialus, Fraus og Gazoryctra) regnes i sin tur til de egentlige roteterne (Hepialinae). Alle artene som forekommer i Norge ble tidligere regnet til slekten Hepialus Fabricius, 1775.

Roteterne sammenfattes med sin søstergruppe Mnesarchaea til Exoporia.

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73 – 91. ISBN 978-91-88506-60-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Nettressursen Norske sommerfugler, med omtale av de norske artene: [1]. Spøkelsessvermer, hann: [2]. Leto venus: [3]