Hopp til innhold

Salerno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salerno

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Campania
ProvinsSalerno
StatusKommune
Innbyggernavnsalernitani
Tilstøtende kommunerBaronissi, Castiglione del Genovesi, Cava de' Tirreni, Giffoni Valle Piana, Pellezzano, Pontecagnano Faiano, San Cipriano Picentino, San Mango Piemonte, Vietri sul Mare
Postnummer84121–84135
Retningsnummer089
Areal59,85 km²[1]
Befolkning127 186[2] (2023)
Bef.tetthet2 125,08 innb./km²
Høyde o.h.4 meter
ISTAT-nummer065116
Kart
Salerno
40°40′50″N 14°45′34″Ø

Salerno er en by i Campania i det sørvestlige Italia med 133 199 innbyggere (2014).[3] Byen er hovedstad i provinsen med samme navn og ligger innerst i gulfen med samme navn som er en del av Tyrrenhavet. Byen ligger rundt 55 km sør/sørøst for Napoli.

Salerno sett fra fjellene rundt byen

Byen er den viktigste på Amalfikysten som er et verdensarvsted, og er i nyere historie mest kjent for å ha vært en residensby for den italienske kongen da han flyktet fra Roma i 1943 i forbindelse med fredsslutningen med de de allierte. Hovedstyrken under Operasjon Avalanche hadde da gått i land rett ved byen under invasjonen av Italia i september 1943.

Det har vært bosetninger i området siden Oldtiden. De eldste spor er fra Samnium og etruskertiden, da det lå en by med navn Irna her. Byen hadde internasjonal handel, blant annet til Elaia.

I romertiden var området en del av provinsen Salernum (194 f.Kr). En ny romersk by som etter hvert ble mer viktig som handelssenter enn som militært støttepunkt, ble forbundet med Roma gjennom Via Popilia, som gikk gjennom Lucania og Reggio di Calabria. Senere, på 400-tallet og 500-tallet var byen viktig for østgoterne.

Fra gamlebyen med katedralen og klokketårnet fra midten av 1100-tallet

Da goterne ble slått av Det bysantinske riket, var det i 15 år under dette rikets kontroll, før den ble erobret av langobardene i 568.

13. desember 1076 ble byen erobret av normannerne og ble gjennom dette etter hvert en del av det tysk-romerske riket. Gjennom hele denne perioden blomstret byen, både gjennom handel, men også vitenskap. Byen fikk tidlig et medisinsk institutt fra 1000-tallet og var et ankerpunkt i europeisk medisinsk forskning. Utover middelalderen kom byen ofte i klem mellom ulike føydalherrer, og på 1400-tallet var byen ofte i sentrum for kampene mellom kongehusene av Angevin og Aragon. Utover på 1600-tallet førte dette etter hvert til et forfall for byen sammen med tre pestbølger, som kom i årene 1656, 1688 og 1694.

Utover på 1700-tallet fikk byen en langsom vekst igjen, særlig etter at den spanske dominansen opphørte. Det var på denne tiden en stor byggevirksomhet som i dag utgjør byens historiske sentrum. Men i 1799 ble byen en del av den Napoleon-kontrollerte statsdannelsen, det medisinske instituttet ble stengt og en rekke av byens religiøse liv ble undertrykket.

Under Italias samling hadde byen en jevn vekst som fortsatte helt fram til andre verdenskrig. Selv om etterkrigstiden var en vanskelig tid for mange italienske byer, har Salerno klart å opprettholde en jevn vekst og utvikling.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]