Hopp til innhold

huquq

Fra Wiktionary

Usbekisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

huquq

  1. rett, rettighet

Etymologi

[rediger]

Fra persisk حقوق (hoquq), fra arabisk حقوق (ḥuqūq)

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ huquq huquqlar
genitiv huquqning huquqlarning
dativ huquqqa huquqlarga
akkusativ huquqni huquqlarni
lokativ huquqda huquqlarda
ablativ huquqdan huquqlardan

Uttale

[rediger]
IPA: [huˈquq]

Beslektede termer

[rediger]

huquqiy, huquqli, huquqshunos, huquqsiz