Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2019)

Jeg har lenge tenkt jeg skulle rydde litt i EU-artiklene våre. Det er nokså innfløkt, men viktig også for oss. Jeg har begynt med Europaparlamentet, men Europaparlamentets president ble en liten «spinn-off». Tror du at den kvalifiserer som kandidat til GL? Ta det når det måtte passe. God jul, forresten! --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. des. 2018 kl. 17:38 (CET)

Hei, Trygve og god jul til deg også. Dette er et godt emne for en God liste, og kan gjerne nomineres med det samme. Men det er en ting jeg vil utfordre deg på.

Jeg tok noen stikkprøver på lenker ut fra lista, og for Paul-Henri Spaak er det to problemer; dels at artikkelen om ham inneholder flere {{trenger referanse}}, og dels at han oppgis å representere ulike partier: i artikkelen om ham står det Parti socialiste (Belgia), i lista sto det opprinnelig «BSP» med lenke til Belgische Werkliedenpartij – det partiet ble nedlagt/videreført i 1945 som Belgische Socialistische Partij, som jeg «rettet» det til. Jeg vet ikke om det ble noe riktigere?

Du hadde antagelig ikke tenkt at denne biografilista – en spinn-off, som du sier, skulle føre til at du også måtte gjennomgå Liste over belgiske politiske partier. Men slik er nå en gang listenes logikk; alle lenker må være på plass og være riktige. (Jeg måtte en uventet lang runde innom gamle militæravdelinger da Liste over eidsvollsmenn skulle bli GL … )

Kanskje Jærv kan hjelpe oss med belgiske partier? Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 17:50 (CET)

Hei alle sammen! Jeg kan sikkert hjelpe til med belgiske partier og politikere. Jeg er på ferie akkurat nå, så jeg kan ikke rådføre meg med bøkene i bøkene før jeg kommer meg tilbake igjen. Men, belgisk politikk er vanskelig ettersom partiene rundt 1978 ble splittet i to: Parti socialiste og Socialistische Partij. Spaak døde i 1973, så han var aldri medlem av hverken PS eller SP.a, selv om det er de samme partiene som BSP (nederlansk navn). --Jærv (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 21:12 (CET)

Det beste er godt nok, så vi venter gjerne på Jærv. Jeg hadde gjort en del på Spaak-artikkelen, så jeg anså meg antakelig ferdig med den i underbevisstheten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. des. 2018 kl. 23:29 (CET)

Takk for oppmerksomheten! Jeg finner ikke mer stoff om Spaak på nettet og som kan verifisere de opplysningene som krever kilder. Jeg venter til neste år med det. Det blir nok ellers for krevende for meg å bearbeide hele listen over belgiske partier. Det må det nok en dJærvere bidragsyter til!--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 16:42 (CET)

@Trygve W Nodeland: jeg mener at den endringen du har gjort om Spaaks partitilhørighet bør være tilstrekkelig. I alle fall til ei god liste om Europapresidentene. Jeg holder akkurat på å gjøre ferdig Prøysenprisene til GL-kandidatur nå, og oppdaget til min beskjemmelse at jeg var strengere med deg enn jeg var med meg selv. Sånn kan jeg jo ikke holde på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 17:00 (CET)

Sånn kan man (nesten) ødelegge et barns jul! Det holdt akkurat.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 17:02 (CET)

Godt nyttår! Ser Michel Dumoulin har skrevet ei bok på fransk (Spaak), som de har på De Krook ;) Ellers kan jeg etterhvert også gjøre det samme med de belgiske partiene. Men, først må jeg komme meg "hjem" --Jærv (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 21:09 (CET)

Det gjenstår fremdeles noen rødlenker, men kanskje er artikkelen om Louise Weiss en kandidat til en AA? Spinn-off av forsøket på å rydde i EU-artikler den også. Kommer aldri til Bryssel på denne måten, men det er det visstnok ingen som er interessert i uansett. Takk for det gamle.--Trygve Nodeland (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 16:45 (CET)

Ja, denne var veldig artig, og helt innenfor som AA. Det er to røde lenker i ingressen som må fylles, og så stusser jeg på setningen «I 1914 ble Louise Weiss en av de ti prosent franske kvinner, som til da hadde passert Agrégation de Lettres classiques, en opptaksprøve til lærerutdannelsen.» Hadde virkelig 10 % av alle franske kvinner tatt opptaksprøven til lærerskolen? Eller var det (bare) 10 % kvinner blant de som som tok opptaksprøven? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 17:16 (CET)

Godt nytt år! Takk for korrigeringen. Jeg har gjengitt kilden ordrett, uten å tenke meg om. Den aktuelle kilden som er en artikkel i et jødisk kvinnearkiv, er (som meg) litt unøyaktig et par steder. Nå har jeg rettet teksten i vår artikkel. Teksten er blitt nokså detaljert, men nå ihvertfall korrekt. Jeg skal se på rødlenkene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 10:20 (CET)

Hei, og takk for tilbakemeldingen. Jeg prøver å bytte bildet i artikkelen med overstående, men det viser seg å være vanskelig. Håper du kan hjelpe meg med det. Vennlig hilsen Carsten R D (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19.40

@Carsten R D: det bildet som står på forsiden endres i Mal:Nye, jeg har ordnet det nå. Og du fant ut av Wikidata, ser jeg. Godt! Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 20:35 (CET)

Hei M. O. Haugen, du og Erik den yngre og Ulf Larsen følger jo med på hva som skjer av jubileer, markeringer, festivaler og andre dagsaktuelle ting bedre enn meg. Er det noen aktuell uke i 2019 at det vil være spesielt passende om WP er med i tiden og har Konsekvenser av global oppvarming på forsiden som ukens artikkel? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19:58 (CET)

@Frankemann: vi trenger nok ikke lete etter noe påskudd for å få artikkelen på framsida  Liker Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 16:17 (CET)

Takk for at du fjernet bildet. Jeg ble avbrutt, så jeg fikk ikke overført bildeteksten til Wikidata. Jeg har gjort det nå. Det er forøvrig enkelt å gjøre, man må redigere bildet, legge til kvalifikator -> bildetekst og kopiere teksten. Den er språkavhengig, så vi må legge inn nb og velge bokmål i det valget (Dukker opp når du har skrevet tekst). Dessuten legge inn br markup for linjeskift. Fint om du gjør det når du fjerner dobbeltbilder, så vi ikke mister gode bildetekster. Haros (diskusjon) 8. jan. 2019 kl. 12:48 (CET)

Hei, ikke vet jeg om folk leser artiklers diskusjonssider (der jeg foreslo artikkelen som AA), og ikke vet jeg om det alltid er du som skal belemres med disse forslagene om stjerneartikler. Nå prøver jeg begge deler, så får det gå som det går! Kjersti L. (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 13:30 (CET)

@Kjersti Lie: som regel følger jeg nok med, men takk for påminnelsen. Jeg er enig i at Pianosonate nr. 2 (Valen) kan bli en fin AA, men at den trenger en ørliten runde med formatering først: lengre ingress, unngå sitatbokser for rosende omtale, standard oppsett for noter og referanser.

Du kan også merke deg at brukeren AFNDG (diskusjon · bidrag) har laget flere fine artikler i samme størrelse, som f.eks. Peer Gynt (Grieg), Peer Gynt (Sæverud), Symfoni nr. 1 (Valen) og Symfoni nr. 2 (Valen). Her er det mat nok for flere kandidatprosesser framover. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 14:41 (CET)

Aha, jeg hadde ikke sett de andre, men syntes denne var interessant – og bra. Enig i dine innvendelser, dog. Kjersti L. (diskusjon) 16. jan. 2019 kl. 14:43 (CET)

Rent umiddelbart vil jeg si at Peer Gynt (Grieg) er klar for AA-vurdering. Ville vært meget bra å få et så sentralt musikkstykke på AA. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jan. 2019 kl. 14:50 (CET)

Jeg foreslår Peer Gynt (Grieg) som AA-kandidat, evt også UA. Så kan de andre artiklene komme til etter hvert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jan. 2019 kl. 17:40 (CET)

Hei, jeg gjenopprettet artikkelen med en del korrektur siden det virket som det var noe å skrive om dyret. Du får vurdere om du har lyst til å slette den igjen. Sam Vimes (diskusjon) 21. jan. 2019 kl. 13:50 (CET)

@Sam Vimes: jeg stoler på din vurdering der. Det er masse interwiki, så husk å koble det. Mvh. M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2019 kl. 13:55 (CET)

Hei Orland, lurer på om ikke Hans Lauritzen Blix er en AA-kandidat? Det som har generell interesse med denne karen er hvordan den norske bygde-eliten blir utkonkurrert av danske embetsmenn på 1600-tallet. En annen ting er oppblomstring av nye dynastier som gjør seg gjeldende i mange år. Mener at artikkelen belyser dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 27. jan. 2019 kl. 22:23 (CET)

@Frankemann: ja, dette er nok en helt kurant AA. Men det er en ting jeg ikke forstår. Referansene til Midbøe går til flere sider i Bodin bygdebok. De som gjelder «Midbøe side 227» er begripelige, det gjelder Øyvind Midbøes artikkel «Kirken etter reformasjonen» i Bodin bygdebok, bind 1, del 1. Men den boka har bare 486 sider. De andre referansene til «Midbøe side 684», «Midbøe side 731», «Midbøe side 734» må gjelde Bodin bygdebok, bind 1, del 2 - som omfatter side s 487-877. Men da er det ikke noe samsvar mellom sidetallet som oppgis og de opplysningene/avsnittene som refransene skal gjelde, og Midbøe er ikke forfatter på de aktuelle sidene. Kan du se over dette en gang til? Kanskje det enkleste er å gjøre hver av de aktuelle artiklene i bygdeboka til en separat linje i litteraturlista?

Ellers lurer jeg på det samme her som ved forrige artikkeldiskusjon: Kanskje overskriften Liv og virke kan fjernes, slik at de underliggende avsnittene kommer et hakk opp? Jeg har gjort et forsøk her; du kan se om du tror det blir akseptabelt!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 00:20 (CET)

Bra du har gode øyner for å raskt kontrollere slike åpenbare feil! Det var referert til helt feil bok og forfatter, men nå er dette rettet opp. Og ja, vi kan gjerne ta vekk et overskriftsnivå, det er ingen viktig kjepphest for meg at det må være et kapittel som heter Liv og virke. Takker også for korrekturlesningen du gjorde i natt (mens jeg sov). Nominer artikkelen gjerne nå. Jeg arbeider med andre ting som også snart kommer opp, men det er gjerne tyngre stoff. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 19:22 (CET)

Hei Orland! Jeg har nominert Artikkelsuite, en artikkel du opprettet, for sletting. Jeg ser ikke av artikkelen at det fremgår at den passer inn i Wikipedia, og ønsker derfor en diskusjon rundt artikkelen (se for øvrig Wikipedia:Relevanskriterier). Jeg har gitt min forklaring på Wikipedia:Sletting: Artikkelsuite. På den siden er du velkommen til å ytre din mening, og husk at dette ikke er en avstemning, men en diskusjon. For å vise at du ønsker at artikkelen skal beholdes, lim inn: *{{sb}} – Sett inn dine argumenter her ~~~~ på slettesiden og erstatt «Sett inn dine argumenter her» med hvorfor du mener den bør beholdes. Om du mener den kan slettes, bytt ut {{sb}} med {{ss}}. For mer informasjon, kontakt meg på min brukerdiskusjon eller les Wikipedia:Sletting. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 30. des. 2018 kl. 14:23 (CET)

Hei, så uttalelsen din på diskusjonssiden og lurer på om du kan ha tenkt på en av bøkene til Ruth Vatvedt Fjeld. De er så nye at de ikke er tilgjengelige via bokhyllen enda, men med dette overilte sletteforslaget kan du kanskje klare å få noe på fjernlån ganske fort så det kan avjgøres på faglig grunn? 109.247.27.7 30. des. 2018 kl. 14:53 (CET)

Takk til ip. Men selv ikketilgjengelige bøker er gir treff ved søk i bokhylla, så det er nok ikke det forklaringen ligger. Ordet kan ha vært brukt i en epost eller et muntlig foredrag. Som GAD viser er ordet åpenbart i bruk, selv om det er lavfrekvent.

Dette sletteforslaget viser mange av de typiske trekkene ved Dyveldis modus operandi. Først enkeltpersonsavgjørelser preget av ikke-diskusjon, deretter – når hennes forslag ikke får støtte, framsettes sletteforslag, fulgt av misforståelser - som at en journalistisk artikkelserie og en leksikalsk artikkelsuite kan oppfattes som to sider av samme sak.

Dyveldi sier at «Det eneste som er av interesse for Wikipedia når det gjelder denne artikkelen er historikken og det faktum at artikkelen har fått stå i leksikondelen siden 2005.» Det er jeg uenig i; Spesial:Lenker_hit/Artikkelsuite viser at begrepet har blitt brukt og forstått i vårt arbeid med å utvikle leksikonet.

Hvis Dyveldi virkelig er «veldig enig» med Eriks forslag om å «utfordre Orland til å utbrodere oppslaget til et fyldigere essay», så kunne hun ha oppnådd det ved direkte henvendelse og samtale, på artikkelens diskusjonsside eller min diskusjonsside. Ikke gjennom et sletteforslag. For min del er jeg ferdig med artikkelen. Det er ikke mye som gror i Dyveldis fotspor. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2018 kl. 17:51 (CET)

Det kommer an på hvilken versjon av bokhyllen du bruker, og om du har sjaltet inn den delen av visningen eller ikke. Min erfaring med bokhyllen og mennesker ser ut til å være noe annerledes enn din. Du er forresten i samme båt som Veiledningen på Nasjonalbiblioteket. De ante ikke at den gamle bokhyllen hadde en html-visningsmulighet i tillegg til flash, M O Haugen. Jeg måtte veilede en av dem for at vedkommende skulle ha en mulighet til å forstå hva spørsmålet var, så det er ikke rart at du ikke kjenner den fulle bredden. 109.247.27.7 31. des. 2018 kl. 18:55 (CET)

Nei, nå er du ikke rettferdig. Dyveldi foreslo å flytte artikkelen ut av hovedrommet (helt korrekt etter min vurdering). Flyttetaggen ble deretter fjernet av Danmichaelo uten diskusjon. Dessuten synes jeg vi skal slutte å komme med generelle karakteristikker av hverandre som «typisk A å gjøre slik» eller «typisk B å si slikt». Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2018 kl. 18:03 (CET)

I dette tilfellet er jeg enig med Morten. — Jeblad 31. des. 2018 kl. 18:38 (CET)

Signerer Morten og Jeblad. Kan det være på tide å få noen regler (ikke retningslinjer) for hvordan og hvor lenge en skal kunne ha dominans på slettesiden? 109.247.27.7 31. des. 2018 kl. 18:58 (CET)

Kvalitetsheving er stor utfordring for WP. Dyveldi gjør en utmerket jobb med fakta- og relevanssjekk, det skal vi være takknemlig for. Det er ulike oppfatninger om sletteregimet, noen mener det slettes for mye og for raskt, andre (som undertegnede) at det slettes for lite og for langsomt. Dersom 109.247.27.7 ønsker å endre sletteregimet er det en sak for Tinget. Lykke til med å skape konsensus. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 13:21 (CET)

Takker Erik d.y. for ironien, og vil samtidig påpeke M O Haugens utmerkede analyse av Dyveldis «utmerkede jobb». Mange av brukerens faktasjekker bærer preg av bevisste valg av kilder som presenteres, jeg har tidligere sett gjentatte oppfordringer fra blant annet Bjørn som tegner til å søke bedre. Dette fikk meg til å følge bedre med, og jeg kan ikke si at jeg dessverre ikke kan støtte din analyse uten videre. Trolig bør denne diskusjonen føres videre hos Dyveldi så vedkommende får en sjanse til å imøtegå kritikken, og ikke her hos M O Haugen. Takk. 109.247.27.7 1. jan. 2019 kl. 13:35 (CET)

Vel, M O Haugens «analyse» består av faktafeil som backes opp med spydighet. Ganske ukledelig. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 13:53 (CET)

@Erik den yngre: det er vanskelig å vite hva som er «rettferdig», jeg har gjort rede for mitt inntrykk. Merk at jeg ikke har sagt noe om innsatsen som faktasjekker, men om evnen til å skape enighet og felles forståelse gjennom dialog. Og du har rett i at vi så langt som mulig bør avstå fra å karakterisere andre brukere.
Men det er en annen sak jeg gjerne vil spørre deg om. På Diskusjon:Artikkelsuite skrev jeg for to dager siden at begrepet så langt jeg kan erindre og har lært og brukt det, gjelder leksikonteori generelt, mens du to timer senere er like sikker på at «begrepet er WP-internt». Hvordan kan du være sikker på det? Jeg er også nysgjerrig på hvilken faktafeil du har grepet meg i. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 14:56 (CET)

Godt mulig at begrepet/betegnelsen har vært brukt uformelt og muntlig i fagmiljøet, men den eneste skriftlige kilden vi har funnet er WP selv. Det er et godt begrep for en måte å strukturere stoff på WP, og noe vi godt kunne være oss mer bevisst (derfor oppfordring til å utvikle dette til et essay), stikkordet har da også dukket opp i forskjellige diskusjoner innimellom. Ergo er dette WP-internt. Dersom det faktisk finnes et annet ord (gjerne faguttrykk) som dekker det samme bør det brukes i stedet, men det er ikke mitt fag så det får evt noen andre spa opp. Jeg skifter gjerne mening dersom noen har en god kilde. Feilen i prosessen var at Danmichaelo fjernet flyttetaggen på feil grunnlag og uten egentlig diskusjon. Flytteforslaget ble satt inn av Dyveldi i september, det har vært god tid til å komme med motargumenter. Det er gode argumenter for å slette artikkelen etter normal fremgangsmåte, spesielt når flytting ble avfeid av administrator. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 15:16 (CET)

@Erik den yngre: så «feilen i prosessen var at Danmichaelo …»!? Hvor er den faktafeilen du tilla meg?
Jeg forstår at vi oppfatter det som skjedde svært ulikt. Her er min forståelse: Først flytteforslag fra Dyveldi i september, uten å invitere til dialog eller oppklaring. Deretter initiativ til diskusjon fra Danmichaelo i desember. Dyveldi deltar fremdeles ikke i dialog eller forsøk på oppklaring, men går nå rett til sletteforslag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2019 kl. 16:58 (CET)

Beklager, uenig. Et flytteforslag er en invitasjon til diskusjon, forslaget var (godt) begrunnet. Danmichaelo fjernet taggen, på måte som avsluttet saken. Forslaget om å utfordre Orland var noe jeg slengte på tampen. Dyveldi deltar i slettediskusjonen. Du gir en vinklet og selektiv fremstilling som grunnlag for å trekke en kritisk konklusjon mht Dyveldis MO. Jeg begynner å bli ganske lei den evinnelige hakkingen på Dyveldi. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 17:10 (CET)

Det helt grunnleggende problemet som går igjen i Erik og Dyveldis argumentasjon for denne termen og andre lignende termer er at de hevder språket blir til etter en slags overordnet ordbok. I norsk og ganske mange andre språk blir ord lagt til og endret i en dynamisk prosess, hvor ord settes sammen fra andre, og hvor meningen disse tillegges er i konstant endring.

Et eksempel er «ambulanse», som slett ikke betyr sykebil i grunnformen, men noe «som flyttes rundt». Vi har kollektivt tillagt ordet betydningen «transportmiddel for å flytte syke». Så kan vi ta dette ordet og sette det sammen med andre for å klargjøre betydningen, og vi får slikt som «ambulansebil», «ambulansebåt», og «ambulansefly». Selv har jeg kjørt «ambulansebuss». Du finner «ambulansefly» i ordboka, men du finner ikke «ambulansebuss». Betyr det at «ambulansebuss» ikke finnes? Jeg har kjørt «ambulansebuss» under uttrykkning, og jeg er ganske sikker på at jeg var helt bevisst!

Slik bruk av ord, hvor de settes sammen til nye ord, gjerne etter mønster som brukes i andre språk, er nokså vanlig. Vi låner ikke bare ordene, såkalte lånord, vi låner hvordan ordene brukes og hvordan de settes sammen. Språket er en dynamisk prosess, det vil si at det endrer seg over tid. Språket er ikke statisk, og forsøk på å argumentere for at det er statisk vil feile. Det er nok mulig å vinne frem i en diskusjon ved tankefeil og overtalelsesevne (folk gidder ikke mere) men at utfallet blir feil gjør ikke at argumentene blir riktige. — Jeblad 1. jan. 2019 kl. 18:11 (CET)

Jeblad kan godt sløyfe tøvete karakteristikker som tankefeil. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2019 kl. 18:34 (CET)

Hei igjen, Erik d.y. Jeg har lurt på om jeg skulle forfølge denne tråden eller la være. Men det er et moment her som det kan være riktig å kommentere. Du har i denne tråden karakterisert mine forklaringer som «ikke rettferdig», «vinklet», «hakking», «faktafeil» og «spydighet». Det kan hende at du har rett - objektivt sett, dersom det finnes objektive sannheter i slike saker.

Men jeg er redd for at du går glippet av tanken bak meningene, dersom du bare er ute etter å finne feilene i innleggene mine (og andres). Det kan godt hende at jeg uttrykker meg subjektivt, spydig og vinklet. Men hvorfor gjør jeg det? Hvilke erfaringer har jeg gjort meg, som gjorde at det føltes nødvendig å uttrykke meg slik? Hvis du bare evaluerer utsagnene, så går du glipp av erfaringene. Dine og mine erfaringer er åpenbart ulike. Men det betyr ikke at mine erfaringer kan avvises som ugyldige. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 22:29 (CET)

Ingen grunn til å dvele ved det, jeg har vært tydelig med god grunn (om enn skarp i formuleringen). Selv de som stort sett holder en meget saklig form må akseptere noen råd, så jeg håper du noterer det nettopp som et godt råd. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2019 kl. 23:13 (CET)

Hvorfor tilbakestilte du dette? Det er som å endre Christiania til Oslo, Stalingrad til Volgograd, Saigon til Ho Chi Minh-byen, osv osv., vel å merke i perioder da den siste formen er en anakronisme ( Trondheim før 1920-tallet, Volgograd før 1960-tallet, Ho Chi Minh-byen før 1970-tallet. Jeg håper at du retter det tilbake igjen. Hvis du fastholder ditt standpunkt, vil en konsekvent gjennomføring av nåtidsprinsippet for stedsnavn i løpende tekst lage et nesten uendelig kaos, mange ganger de reneste pinligheter (som nederlenderne som etablerer seg i New York, og von Hindenburg blir født i Poznan). Ctande (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 22:55 (CET)

Det er en helt spesiell form for selektivt koketteri at noen av oss her på Wikipedia bruker noen få gamle skrivemåter i biografiene våre. Ikke for å gi leserne våre informasjon, men for å demonstrere at vi vet og kan.

Hans Ulrich Mølmann var født og levde i byen som nå er kjent som Trondheim, i landet som nå er kjent som Norge. Hvis du mener alvor med periode-skrivemåter, så kan du begynne med å endre Hamsuns fødested til Vaage og Bjørnsons fødested til Qvikne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 23:21 (CET)

Det utgjør nok en forskjell om byen/stedet har byttet navn eller endret stavemåte. - 4ing (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 23:41 (CET)

Det er en helt spesiell form for selektiv tolkning å kalle det «koketteri». Dette er en kurrant saklig uenighet. Det er formelt korrekt at byen den gang hadde navnet Trondhjem. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jan. 2019 kl. 00:09 (CET)

Hei, her er artikkeloppretter som valgte Trondheim og Halden og Krambugata i artikkelen Hans Ulrich Mølmann. Det var selvsagt ikke fordi jeg ikke kjenner til de gamle navnene. Jeg har nå begrunnet mitt valg i en note. Kjersti L. (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 08:47 (CET)

Det gikk altså ikke! Hva med å ha noteteksten på diskusjonssiden, da? Hvis ikke kan vi få "trekkgjentagelse", som det heter på sjakkspråket. Kjersti L. (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 09:29 (CET)

Hei Kjersti L. Ja, jeg tror det passer bedre på diskusjonssiden. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 09:39 (CET)

@Erik den yngre: er du sikker på det? At den het Trondhjem, mener jeg?! I Gerhard Schønnings bokutgivelser fra 1700-tallet kalles byen Throndhjem, og helt inn i 1890-årene brukes formen Throndhjem. Mitt poeng er todelt: først at bruk av gamle skrivemåter er en avsporing fra det biografiske fokuset i artikkelen, en avsporing som først og fremst forvirrer leserne våre. Og dernest at bruken av gamle skrivemåter er selektiv, symbolsk og upresis; mange er opptatt av Fredrikshald, Kristiania og Trondhjem - fordi de har hørt om disse. Det gjennomføres likevel ikke konsekvent eller presist. Man bruker Trondhjem for perioder der det het Throndhjem og Fredrikshald der samtiden skrev Frederikshald. Og hva med Christianssund? Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2019 kl. 09:57 (CET)

Det var dette som var min grunn til å lande på moderne former i artikkelen.Kjersti L. (diskusjon) 31. jan. 2019 kl. 12:26 (CET)

Hei! Denne gangen skal jeg ikke bare opprette nytt artikkelnavn og dumpe inn all teksten uten å ta hensyn til at historikken blir feil. Derfor spør jeg deg om hjelp. Jeg har nylig laget artikkelen Klimapådrag, men termen som språkrådet anbefaler er klimapådriv. Dessuten er det dette ordet jeg har sett i de fleste seriøse tekster på norsk. Kunne du vært så snill og døpt om artikkelen til Klimapådriv? Jeg tenker at Klimapådrag deretter skal være en ren pekerside. Takk for hjelpen, hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 18:49 (CET)

Jeg flyttet den, men tror du har rettigheter til å gjøre det selv. Se under menyen ved mer over artikkelen. Haros (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 19:25 (CET)

Takk Haros! Problemet er at dette er en operasjon jeg har behov for å gjøre bare meget sjeldent, er derfor redd for å rote til i noe som er uopprettelig. Dere administratorer gjør jo slike saker ofte, så da føles det tryggest. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 19:46 (CET)

Ingen problemer med det. Haros (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 20:15 (CET)

Jeg tror det er en og annen her også har hørt om mannen som døde den dagen . Etter sigende er det en halv million besøkende til fødebyen hans, og det kan godt vise seg å inkludere meg allerede før den datoen. Ettersom mannen er ett av de aller største geniene som har levd kunne det kanskje være på sin plass å ha en artikkel relatert til ham, på forsiden den dagen.

24. juni samme er det forøvrig en kvinne som døde som også er kjent. Om henne hadde det jo tom gjort seg med operaen som bærer hennes navn, men den mangler vi artikkel om.

Slottet hvor han er begravet mangler vi forøvrig også artikkel om. Tror forresten det var der jeg fikk omvisning for en del år siden (30?), men guiden kunne ikke ett ord engelsk, så jeg måtte nøye meg med å prøve følge med på det hun sa på fransk. Haros (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 02:56 (CET)

@Haros: god morgen. Jeg er enig, både Leonardo da Vinci og Lucrezia Borgia fortjener plass som ukens artikkel, eventuelt også Lucrezia Borgia (opera). Med tanke på de bidragsyterne vi har for tiden, tror jeg at du selv er den nærmeste til å skrive disse artiklene fram til AA-status. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 08:45 (CET)

Er redd at i så fall forblir det ugjort. Kommer antagelig være nærmere å kunne besøke fødesteder osv. den nærmeste tiden i min jakt etter fortau uten hålke. Nå er det vel også lenge siden mine bidrag var i form av tekst, det er snarere på Wikidata du finner meg. Synd, det er virkelig et digert kvalitetsproblem hvis ukens artikkel den uken må stå tom. (For å finne noe som er verdig til plassen til Leonardo er ikke mulig) Haros (diskusjon) 20. jan. 2019 kl. 14:13 (CET)

Mona Lisa kunne være en mulighet. Haros (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 18:12 (CET)

Da har jeg jobbet mye og fått god tilbakemelding fra Erik d.y. om artikkelen John Lennon. Den har fått en ansiktsløftning over et halvt år, og jeg mener den absolutt holder nivået til Ringo Starr. Hva tenker du? Andreas Kolle (diskusjon) 27. jan. 2019 kl. 21:47 (CET)

@Andreas Kolle: jo, det ser ut som et grundig arbeid. jeg ser at artikkelen er mest detaljrik når det gjelder privatlivet og relasjoner mellom mennesker, at den noen steder drøfter det tekstlige budskapet i sangeene, og at det er forholdsvis lite om musikalsk uttrykk og utvikling.

Jeg har tilføyd noen ISBN-numre og norske bokutgivelser om Lennon i litteraturlista, og sortert kildeseksjonene i samsvar med standard. Ellers er det noen småting jeg stusser på; og her er jeg kritisk og pirkete - du får bare bære over med meg

• er det muligens litt mange eksterne lenker?
• Er det virkelig nødvendig å ha en egen se også-seksjon, bare for å lenke til The Beatles? Den lenka finnes jo svært mange andre steder i brødtekst og navigasjonsmaler.
• Jeg er lite glad i skjulte internlenker i Wikipediaartikler. Som når bolig ikke lenker til en artikkel om hustyper, men er en skjult lenke til Dakota-bygningen. Jeg ser at du har noen halvskjulte lenker også, hvor en lenke tilsynelatende går til en hel artikkel, men i realiteten går til en seksjon i artikkelen, slik som [[The Beatles#1960–1963: The Beatles slår an|The Beatles]]. Jeg synes at de også bør tydeliggjøres.
• Det er noen rare ordvalg i teksten, som jeg synes peker for tydelig tilbake på engelske fraser: «båndsløyfe», «introspektive», «imidlertid en annen side til den tapte helgen».

Alt i alt er nok dette en UA, men teksten trenger en ekstra gjennomgang, både for å fjerne skrivefeil og for å unngå anglisismer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jan. 2019 kl. 23:40 (CET)

Takk for god (og rask!) tilbakmelding! Jeg synes ikke pirkete er rett ord, det er bra at jeg får vite om ting folk reagerer på. Jeg skal blant annet sjekke frem/fram-bruken så jeg er konsekvent.

1. De eksterne lenkene er ikke mine, og jeg har nå ryddet opp i dem. Erstattet fansider og arkiverte lenker med lenker til oppslagsverk.
2. Se også: Igjen ikke min idé. Du har helt rett i at den er unødvendig når han har to maler, en for seg selv og en for The Beatles. Strøket.
3. Skjulte internlenker. Godt poeng. Dette skal jeg sette av tid til.
4. Ordvalg: Båndsløyfe er altså ikke mine ord, men fra den offisielle oversettelsen av The Beatles anthology. Jeg reagerte selv, men det sitter litt inne å rette på offisielle oversettelser. «Den tapte helgen» er en oversettelse av «The Lost Weekend», som er et begrep. Det kan ikke oversettes stort annerledes. Ellers skal jeg lese gjennom hele teksten for å sjekke skrivefeil, anglisismer og teite internlenker.

Takk igjen for god tilbakemelding! Og flott jobbing med boklistene! Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 06:06 (CET)

PS: Hva gjelder Lennons musikalske utvikling, er den vanskelig å sette fingeren på. I artikkelen skriver jeg om hans avantgardistiske retning, men i realiteten gikk han mye tilbake til rock. Jeg mener at jeg i noen grad overgår den engelske artikkelen om Lennon om temaet, men dette er et vanskelig emne å bli spesielt klok på.Andreas Kolle (diskusjon) 28. jan. 2019 kl. 06:13 (CET)

@Orland:, da har jeg jobbet meg gjennom en del. Situasjonen jamfør dine kommentarer:

Som nevnt er både de eksterne lenkene og Se også ryddet opp i.

Jeg har gått gjennom samtlige wiki-lenker, og jeg mener å ha ryddet opp i dem. Jeg har noen interne lenker i artikkelen, men det skal komme klart frem at det er det de er.

Én «introspektiv» igjen (for variasjonens skyld), tre byttet ut. Nå er «Den tapte helgen» oppklart i innledningen, så håper det blir greiere. Hva gjelder «båndsløyfe» er det vanskelig å erstatte et offisielt oversatt sitat, jamfør over.

Jeg har også lest gjennom teksten flere ganger. Det betyr ikke at det ikke kryr av anglisismer, men samtidiger det vanskelig å lese sin egen tekst nøytralt. Jeg har ryddet opp i flere setninger, inkludert begge «trenger referanse»-kommentarene dine. Jeg mener fortsatt teksten er god nok til UA. Andreas Kolle (diskusjon) 5. feb. 2019 kl. 05:17 (CET)

@Andreas Kolle: dette ser bra ut. Jeg skal følge opp når jeg sitter ved en bordmaskin igjen. Ha en god dag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. feb. 2019 kl. 12:54 (CET)

@Orland:, en annen ting: Jeg har laget en Beatles-portal. Vet du hvordan man legger portaler til artikler? Andreas Kolle (diskusjon) 12. feb. 2019 kl. 05:29 (CET)

@Andreas Kolle, Danmichaelo: jeg ser du har skjønt metoden, Andreas. Kanskje det finnes en bot-kjører som kan legge inn {{Portal|Beatles}} i alle artiklene i Beatles-kategorien? Hva vet Dan M om slikt, tro? Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2019 kl. 19:59 (CET)

Jo, takk, Morten! Lærte av deg, da går det bra. Til forslaget ditt tenker jeg «kanskje», men samtidig er det kanskje slik at enkelte ikke skal ha det? Det at Stuart Sutcliffe var på portalen kunst stemte bedre, for eksempel. Dessuten tenker snobben i meg at det er bedre å bare putte artikler med litt "fylde i" der. Sånne små artikler om sanger og bootleg-album vet jeg ikke så mye om.Andreas Kolle (diskusjon) 13. feb. 2019 kl. 20:25 (CET)

Dette er to forskjellige spørsmål: hvor mange artikler skal vises fram i portalen? Og: hvor mange artikler skal lenke til portalen. Svaret på det første kan variere. Se gjerne på f.eks. Portal:Kunst, hvor det finnes en rotasjonsordning som viser fram en artikkel av gangen innenfor noen artikkeltyper. Svaret på det andre er så mange som mulig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. feb. 2019 kl. 20:34 (CET)

Hei, og beklager sent svar. Resonnementet ditt er overbevisende, og jeg kan godt gå med på at Danmichaelo setter igang med å legge inn alle artiklene i Beatles-kategorien. Da må jeg uansett sjekke at alle artiklene som bør ha en Beatles-kategori faktisk har det. Jeg skal også studere Kunst-portalen for å se om jeg kan få inspirasjon. Ellers - tilbake til hovedpoenget - har det gått to uker, og da er det kanskje på tide å avslutte kandidatprosessen? Andreas Kolle (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 08:14 (CET)

Eller var det bare en feilklikk? I dag 21.februar 2019 takket du for en redigering jeg gjorde 9. februar, der jeg forsøkte å justere plasseringen av to bildefiler i artikkelen om John Lennon. Denne endringen ble raskt tilbakestilt, så det var vel kanskje ikke helt vellykket. Eller var det din mening at den var? Jeg kan ikke fri meg fra å undre. TorSch (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 15:44 (CET)

Hei, TorSch. Det gikk nok litt for fort fra min side. Jeg prøver å sende en takk til alle som er innom artikler i løpet av kandidatprosessen. Så du skal i alle fall ha takk for forsøket. Jeg prøvde ikke å ta stilling til hva som var best løsning for bildene, og beklager hvis jeg forvirret deg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. feb. 2019 kl. 18:21 (CET)

Jeg oppgraderte Cante Alentejano etter at den ble nominert til «gode nye». Kanskje den er ok nå? --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. feb. 2019 kl. 19:02 (CET)

Takk for tipset! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. feb. 2019 kl. 19:05 (CET)

Det mangler et verb i seksjonen "Gode nye" når det gjelder Cante A... Det skal vel stå "ER en ..."? Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2019 kl. 12:53 (CET)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. mar. 2019 kl. 13:00 (CET)

Takker for språkvask. Får vel sette det på kontoen Målet helliger midlet Mvh Pmt (diskusjon) 1. mar. 2019 kl. 20:23 (CET)

hei, er artikkelen god nok til å bli nominert til utmerket artikkel? -- NordboerBonde (diskusjon) 4. mar. 2019 kl. 22:28 (CET)

@NordboerBonde: ja, det mener jeg absolutt at den må være. Det eneste jeg stusset på i en rask gjennomlesning var seksjonen med #Media. Den er kort og personorientert. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2019 kl. 08:02 (CET)

yes, tusen takk! er enig i din vurdering av medieseksjonen. i verste fall oppretter jeg ny seksjon med navnet Film og media hvor jeg slår sammen de gamle film- og medieseksjonene.-- NordboerBonde (diskusjon) 5. mar. 2019 kl. 11:00 (CET)

Hei Orland, jeg tror jeg kan si meg ganske fornøyd med de nyskrevne artiklene Grønlandsisen og Klimapådriv. Den første er ultraaktuell i forbindelse med global oppvarming, og den siste forklarer om årsak og virkning vedrørende mekanismer for klimaendringer. Artikkelen om Grønlandsisen vil eventuelt være den første artikkelen om en isbre som får AA-status. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. feb. 2019 kl. 19:08 (CET)

Hei, Frankemann. Jeg skal nominere Grønlandsisen til AA i løpet av dagen.

Når det gjelder artikkelen Klimapådriv er jeg litt usikker. Artikkelen har ikke interwiki, men når jeg ser på artikkelen som den er oversatt fra, nn:Klimapådrag - så har den interwiki til Tilbakekoblingsmekanisme. Jeg vil gjerne få den sammenhengen og forskjellene mellom klimapådriv og tilbakekoblingsmekanisme forklart litt bedre før jeg gjør noe. Det er dumt å spre stoff som egentlig hører hjemme i én artikkel, i alle fall på AA-nivå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 11:08 (CET)

Tar meg friheten å blande meg i diskusjonen. Jeg tror IW på NN er feil. Tilbakekoblingsmekanisme er et spesialtema under klimaendring og ikke det samme som klimapådriv slik det defineres i artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. feb. 2019 kl. 13:26 (CET)

Climate forcing er omdirigeres til en:Radiative forcing, som vel er litt snevrere enn klimapådriv. Finner ikke none direkte motsvarende engelsk artikkel, men en:Climate change har to seksjoner om «forcing». --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. feb. 2019 kl. 13:30 (CET)

Hei M O Haugen og Erik d.y., fint at artikkelen om Grønlandsisen falt i smak og godt at dere er opptatt av korrekte begreper. Her mener jeg å ha gjort leksene mine nokså nøye, men mulig at begrepsavklaringen ikke var nøye nok. Har nå tilføyd et lite avsnitt i kapitelet Begrepsavklaringer. Det jeg har satt inn er nesten et sitat av det som står i den norske boken om klimaendringer nevnt i litteraturlisten. Andre kilder bekrefter også denne betydningen av ordet og definerer tilbakekoblinger som en virkning.

En annen grunn til at du kunne være skeptisk er at den engelske artikkelen Radiative forcing mer eller mindre likestiller disse begrepene. En tredje årsak er at ordlisten til hovedrapportene til FNs klimapanel knapt nevner ordet, enda mindre definerer det. Når det gjelder språkrådets termwiki har de etter min forstand definert klimapådriv av forskjellige typer greit, men for tilbakekoblingsmekanisme har de ikke lenket begrepet til klimapådriv, noe som er litt synd. Som sakt; så finner jeg definisjonen og omtale av klimapådriv i flere kilder som underbygger teksten jeg har skrevet.

Siden jeg var veldig usikker til å begynne med hadde jeg en diskusjon med den hyggelige wikipedianeren som har skrevet den opprinnelige nynorske artikkelen, se diskusjonen her: Brukardiskusjon. Han er metrologi av utdannelse, spesielt hyggelig at han kikket over min artikkel og sier: «Hei, syns det ser veldig bra ut. Fin artikkel!»

Erik d.y. har rett i at lenkene mot andre språks artikler ikke er riktig. Det er muligens bare den artikkelen på nynorsk som beskriver det samme som vår artikkel om klimapådriv. Så lenken burde gå mellom disse, ikke noen andre. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. feb. 2019 kl. 19:22 (CET)

Hei igjen M O Haugen og Erik d.y., det ble ikke sakt så mye om artikkelen Klimapådriv etter midten av februar. Jeg mener at den oppklarer begrepene, at relevante kilder er benyttet og at den omtalte metrologen mener at innholdet er riktig. Tror med endre ord at den kan være en passende AA-kandidat.

Jeg har også arbeidet mye med Vippepunkt (klima) som kan være en annen kandidat. Spesielt har jeg forsøkt å få frem de store usikkerhetene i kunnskapen og de svært alvorlige potensielle konsekvensene på sikt. Har også forsøkt å begrense lengden av begge disse artiklene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. mar. 2019 kl. 19:38 (CET)

@Frankemann: begge ser ryddig og ordentlig ut. Velg én, du.

Det begynner å bli mange store og omfattende artikler om klimaspørsmål nå. Kanskje du kunne lage en navigasjonsmal som samlet og sorterte (og indirekte definerte) begrepene, slik at det ble lettere å se hele artikkelsuiten i sammenheng!? (Eksempler på hva jeg tenker på: Mal:Stjerner, Mal:Jordens nytid, Mal:Solsystem, Mal:Sagaene om Olav Tryggvason, Mal:Den amerikanske uavhengighetskrigen). Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2019 kl. 22:26 (CET)

Hei, da velger jeg Klimapådriv for nominering nå, regner med at det er en grei AA-kandidat. Lar broren min lese grundig over Vippepunkt (klima), og håper at den kan kvalifisere til UA-kandidat om noen uker.

Ja, du, jeg har tenkt på å lage en slik navigasjonsmal for lenge siden. Spurte om dette på Torget, men noen mente at dette var ganske vrient for en som aldri hadde gjort det før, så slo den tanken fra meg. Har du noen tips på hvor jeg kan se og få tips? Noen som kan sp��rres? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. mar. 2019 kl. 22:59 (CET)

@Orland: Tok en ny titt på dette med maler nå, ser at det rent teknisk ikke er noen vanskelig oppgave. Utfordringen er heller organisering av temaene og lage en gjennomtenkt disposisjon. Skal se hva jeg får til. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2019 kl. 19:52 (CET)

@Frankemann: Det kan være litt plunder å lage navigasjonsmaler (ikke alltid intuitiv koding), enklest er å ta utgangspunkt i eksisterende mal. Jeg har laget noen maler, ofte uten en klar struktur i utgangspunktet, men så baller det ofte på seg og med litt prøving og feiling blir en struktur. Jeg vil tro det viktigste spørsmålet er om du vil ha en nav.boks for klima generelt eller klimaendring mer spesielt. Dersom du lager en nav.boks for klima, kan klimaendring være et undertema (og klimapådriv kan være et tema under der igjen), klimasoner kan være et annet undertema. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2019 kl. 21:09 (CET)

Her er eksempel på en navboks med flere nivåer for å frem hierarkisk ordning: Mal:Kraftverk Buskerud Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2019 kl. 21:13 (CET)

Jeg har en forkjærlighet for relativt ukjente helter, akkurat nå Jan Karski. Kan denne bli AA tror du? Witold Pileckis liv er om mulig enda mer utrolig, men der har jeg mindre stoff. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mar. 2019 kl. 00:46 (CET)

God morgen, Erik d.y. Jo Karski-artikkelen er en AA, den har passe omfang, berører emnet fra flere sider og bruker relevante kilder. Det gjenstår kanskje litt språkflikking, men kandidatprosessene fanger ofte opp slikt. Jeg tror at Witold Pilecki kan bli en AA, lengden trenger ikke å være noe hinder, men det føles som om artikkelen fremdeles har noen løse tråder. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. mar. 2019 kl. 08:31 (CET)

Hei, er dette ok? 109.247.27.7 13. mar. 2019 kl. 13:43 (CET)

God aften! Du har hans kone Magna og hennes far, mor og søsken her http://histreg.no/index.php/person/pv00000002467111. Gøy å følge slike "ordførerslekter" i "bondesamfunnet" på 1900-tallet. Mvh Pmt (diskusjon) 25. mar. 2019 kl. 22:05 (CET)

God kvel igjen! Er det noen "sammenheng" her?

Han gikk på «Ogndal folkehøgskule» 1901–1902, det var en flyttbar folkehøgskole eid av Anton Fjær som var i Ogndal 1900–02 og deretter flere andre steder før den i 1914 ble stedfast som Skogn folkehøgskole...

Sigurd Fjær var sønn av bonden, fiskeren og forretningsmannen Peter Fjær. Han gikk på folkehøyskole i Frol.

http://histreg.no/index.php/person/daid/pf01037498000504 Mvh Pmt (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 21:41 (CET)

God kveld, Pmt. Artig spørsmål. Jeg har noen halvveis-kolleger på Steinkjer som heter Vorum, mens Vorums svigerfamilie i Rendalen er nesten slekt. Ting henger visst sammen, og Norge er et lite land.

Hvis du ser på FT 1875 her, så ser du at Peter Fjær og Anton Fjær var brødre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 22:32 (CET)

Tenker litt mere på at Skogn folkehøgskole som hadde tilhold i ulike bygder i Nord-Trøndelag (Ogndal, Stod, Stjørdal, Frol, Hegra) Og tørr å trekke den konklusjonen at Sigurd Fjær gikk på Skogn FH i Frol? Mvh Pmt (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 23:02 (CET)

Ja, det stemmer nok. Skolen var i Frol 1908–10, står det i kilden. Jeg finner ikke opplysningen om Fjærs folkehøgskoleår i de vanlige biografiske bøkene, men det er jo ikke urimelig. Siden gikk han på middelskole 1910–11, iflg FT 1910. Sigurd Fjær var dertil lærer på SkoFo i 1914–15, sammen med farbroren. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 23:30 (CET)

Hva er grunnen til at du fjernet tillegget mitt i artikkelen om Det Flygende Spaghettimonsteret? Mener du det ikke er relevant om det religiøse hodeplagget deres er tillatt eller ikke i Norge? Joreberg (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 14:58 (CET)

Det blir vel først aktuelt å vurdere bruk av dørslag som religiøse hodeplagg på passfoto hvis (og om) «religionen» blir akseptert som religion i de enkelte landene. Før dette skjer er det meningsløst å diskutere bruk av hverken det ene eller andre som religiøst hodeplagg. Inntil det skjer har dette samme interesse som hvorvidt det er lov å ta passfoto med en papirpose over hodet.

Ikke alt som omtales i aviser trenger en omtale i Wikipedia, men alt som omtales i Wikipedia trenger kilder – og de kildene kan være omtale i en avis. — Jeblad 26. mar. 2019 kl. 16:50 (CET)

Hei, Joreberg. På sitt beste er Wikipedia en samling tekster som er utviklet og foredlet gjennom dedikert samarbeid, hvor målet er å gi leserne en god, grunnleggende innsikt i ulike spørsmål – med gjennomtenkt kildebruk og relevant utvalg av tema i teksten.

På sitt verste er Wikipedia (blant annet) en samling trivia og funfacts som riktignok berører emnet, men som ikke bidrar til grunnleggende innsikt. Min vurdering er at dørslag-anekdoten tilhører den siste kategorien. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2019 kl. 22:46 (CET)

Hei Orland, jeg har en forestilling om at en håndfull kandidatartikler til en hver tid må figurere på skribentportalen. Derfor foreslår jeg min nylige oversatte artikkel Den varme perioden i middelalderen. Tror det er en grei AA-kandidat. Fordelen med denne er at den ikke er så lang, dessuten ikke så teknisk, men historiefokusert. Vippepunkt (klima) tenkte jeg å vente litt med. Håpe at den kanskje kan bli UA-kandidat.
Så vil jeg også nominere Hina Rabbani Khar eller John Reed (journalist) alt etter hva NordboerBonde tenker? Dessuten Françoise Sagan om Kjersti Lie er fornøyd med at den kommer opp? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 16:54 (CET)

Støtter forslaget om Hina Rabbani Khar som AA. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. mar. 2019 kl. 17:02 (CET)

Hei, Frankemann. Takk for gode tips. Jeg var på nippet til å sette i gang en kandidatprosess på Den varme perioden i middelalderen, men jeg fant ut at jeg vil sjekke en liten ting først. Så vidt jeg kan se, er det bare brukt utenlandsk faglitteratur. Jeg vil gjerne ha trukket inn noen norske kilder til artikkelen også, i det minste for å avklare at navnet på artikkelen er i samsvar med norsk terminologi!? Dernest er det selvsagt også en fordel å kunne sende leserne våre videre til norskspråklig faglitteratur, der det finnes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 17:29 (CET)

Hei igjen, M O Haugen, googling viser i alle fall at begrepet brukes på norsk, så den som opprettet artikkelen valgte riktig begrep i all fall. Finner forresten at termen den varme middelalderperioden også er nevnt, men betydelig mindre brukt enn den varme perioden i middelalderen.

Ja, enig i at vi må ha med norske kilder. Jeg har en nokså ny bok som omtaler dette, men uten ISBN-nummer. Finner også noen (få) norske nettsider som omtaler dette. Får se mer på dette i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 18:10 (CET)

Den varme middelalderperioden brukes i Norsk klima- og ozonforskning. Oslo: Norges forskningsråd, Området for miljø og utvikling. 2000. ISBN 8242511837.  — Jeblad 30. mar. 2019 kl. 21:19 (CET)

Takk Jeblad, men det ser kun ut til dette er nevnt bare meget kort i denne boken. Boken til Sigbjørn Grønås, som nå er brukt som kilde, sier mye mer.

Har satt satt inn noen få referanser til norske kilder i artikkel Den varme perioden i middelalderen, der boken til Sigbjørn Grønås er brukt og står på litteraturlisten. Ut fra denne kan en finne mye om norske og skandinaviske forhold i denne tiden, men det passer nok best i en annen artikkel. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 11:57 (CEST)

Det er to ting med denne boken som gjør den aktuell. Det ene er at den kom såpass tidlig, og det andre er hvem som har utgitt boken. For de som har fulgt med på klimadebatten så er ikke 2000 veldig tidlig, det ble klart alt på 80-tallet at noe skjedde med klimaet, men for de som tror klimaet endret seg først for noen få år siden er nok dette nytt. Det andre er at dette er en bok som ikke er så lett å avvise da den er utgitt av Forskningsrådet. Legg merke til stikktittelen «Sluttrapport fra Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål (1989–1998)». — Jeblad 31. mar. 2019 kl. 13:22 (CEST)

Enig med alt du sier Jeblad, men så vidt jeg kan se er Den varme perioden i middelalderen bare nevnt i en kort beskrivelse av historiske klimaendringer. Så det er nok ikke mye å hente ut fra boken for det temaet. På den annen side kan boken være aktuell å bruke som kilde for andre artikler. Spesielt i en historisk kontekst. Legg f.eks. merke til at boken bruker mye plass på ozonspørsmålet, ikke så mye på oppvarming, mens dagsorden i dag er den motsatte. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 16:19 (CEST)

Hei, artiklene om Hina Rabbani Khar og John Reed (journalist) er direkte oversatt fra den engelske wikipediaen, hvor den om Reed ikke har en AA-status. Føler derfor ikke komfortabel med å nominere disse til AA her. Artiklene trenger språkvask, kildene må gjennomgås og så videre. Men disse kan fint nevnes i Mal:Nye.-- NordboerBonde (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 18:32 (CET)

@NordboerBonde: artikkelen om John Reed (journalist) er allerede nevnt på Maldiskusjon:Nye, men jeg vil helst at både den og artikkelen om Khar gjennomgår en runde med språkvask først, slik du også sier. Når det er gjort, mener jeg at begge to er AA-kandidater. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 19:19 (CET)

@Orland:, den er fin men jeg kan desverre ikke arbeide videre med disse to artiklene akkurat nå. Jeg har kjøpt inn litteratur og skal skrive videre på Islam i Norge.-- NordboerBonde (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 19:30 (CET)

Takk for forslag, Frankemann, men det er vel ikke noe spesielt med Françoise Sagan? Usikker. Andre må avgjøre. Jeg har derimot et par andre artikler jeg tenker å arbeide med for å få dem opp og frem. Kjersti L. (diskusjon) 30. mar. 2019 kl. 20:19 (CET)

Vel, Kjersti L., artikkelen er jo ikke spesielt omfattende, men kanskje det egentlig ikke finnes så mye mer kildeinformasjon om henne? Også fint at små artikler blir nominert. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. mar. 2019 kl. 11:57 (CEST)

Takk for innsatsen i månedens konkurranse i mars 2019. Du kan med god samvittighet legge inn følgende maler på brukersiden din:

{{UK premie|sølv|måned=3|år=2019}}
Husk at denne ukens konkurranse er [[Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2019-14|Mal:Månedens konkurranse]]. Lykke til! Hilsen Løken og UKBot (diskusjon) 1. apr. 2019 kl. 08:18 (CEST)

Hej, och tack för att du rättade min norska i artikeln Det hemmelige Markusevangeliet. Jag skriver på svenska denna gång, om det går bra? Jag undrar, eftersom du lade till fler fotnoter, om du har tillgång till hela översättningen som Einar Thomassen gjorde i Apokryfe evangelier? Boken finns inte på svenska bibliotek och jag tycker att det vore bra att infoga citaten från Det hemmelige Markusevangeliet i sin helhet. Roger Viklund (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 18:42 (CEST)

Hei, Roger. Nei, jeg har dessverre ikke boka lenger. Jeg eide alle bøkene mens som jeg jobbet med bokserien Verdens Hellige Skrifter, og gav dem bort når jeg var ferdig med dem. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 18:49 (CEST)

Det var synd, men tack i alla fall. Roger Viklund (diskusjon) 3. apr. 2019 kl. 18:54 (CEST)

Jeg ber vennligst om din vurdering av artikkelen om Europaparlamentet som en AA-kandidat. Det kan nok være mer å skrive om, men da må andre komme med innspill, tror jeg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 22:44 (CEST)

Hei, Trygve. Dette ser ryddig og grundig ut. Min eneste innvending er at det kanskje er litt for formelt, og ville vært mer leselig hvis det var mer muntlig («Høyest valgdeltakelse finner vanligvis sted i Belgia.»). Jeg har gjort noen forsøk (som her), men kanskje du heller vil prøve selv? Så kan jeg med glede nominere den i morgen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 23:21 (CEST)

Noen spesiell grunn til at den tabellen ikke er sorterbar? Jeg leste ikke teksten, så jeg måtte sortere tabellen for å finne akkurat det om Belgia, og Luxembourg som også er der oppe. Det er slik enkelte av oss leser leksika. Haros (diskusjon) 8. apr. 2019 kl. 23:38 (CEST)

@Haros:Jeg kan ikke huske at jeg har tenkt at tabellen ikke skal kunne sorteres, så det er det bare å prøve på. @Orland: Det er nok bare slik jeg somme tider skriver. Det kommer for det første av mitt arbeid (bør pensjoneres snart), men dessuten av de kildene jeg leser. De er mye departementale (noen av disse er allerede rettet opp, ser jeg) og ikke minst tyske. Akkurat nå vil jeg ikke være i stand til å se de stiveste deler av mitt språk. Men jeg tåler å bli rettet på, og håper det kan skje i løpet av prosessen. Lett sørgmodig vil jeg vinke de presise formuleringer farvel, men ønske de nye hjertelig velkommen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2019 kl. 09:14 (CEST)

Før påske ble jeg oppmerksom på at en:wp-artikkelen om Groruddalen står under artikkelnavnet Grorud Valley. Jeg synes dette er latterlig og påfallende, og flyttet artikkelen. Den ble flyttet tilbake av en bruker som kanskje er slovensk, kanskje er britisk. Den samme brukeren har også sørget for artikkelnavnet Dunderland Valley, mens de øvrige 120 artiklene i en:Category:Valleys of Norway har artikkelnavn med -dalen/-dal.

Kanskje noen (men ikke så mange) kan ta en tur innom en:Talk:Grorud Valley og støtte eller utdype mine begrunnelser der!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 10:46 (CEST)

Jeg hadde en tilsvarende diskusjon med samme bruker som insisterte på Gudbrand Valley på engelsk, en:Talk:Gudbrandsdalen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2019 kl. 15:23 (CEST)

Jeg er nå blant dem som synes det er greit å oversette slike navneledd. Jeg kan ikke slovensk, så navnet «Logarska dolina» sier meg lite. Derfor er jeg glad for at nynorsk Wikipedia har artikkelen sin på «Logarskadalen», selv om det sikkert ser rart for en slovener eller andre med tilknytning til stedet.

Jeg synes begge syn kan forsvares, og vi må huske på at vi blir farget av at vi har norsk som førstespråk. Diskusjonen på engelsk Wikipedia hadde nok blitt bedre av om man fikk med flere ikke-norske, så jeg velger derfor å ikke blande meg inn (selv om jeg kanskje har motsatt syn sammenlignet med de fleste andre norske? ). Hilsen Kjetil_r 25. apr. 2019 kl. 17:19 (CEST)

Ja i noen tilfeller kan det forsvares å oversette slike ledd. Mitt hovedargument mot er at på norsk har navn som «Romsdalen» fått en selvstendig betydning slik at «-dalen» ikke uten videre kan skilles fra første ledd, de to leddene har grodd sammen, selv om alle som kan norsk forstår at det er en dal. «Groruddalen» er litt mindre opplagt case men også her har leddene grodd sammen slik at «Groruddalen» har en selvstendig betydning (blant annet som område i Oslo), det er ikke bare den dalen der Grorud ligger. Mer opplagt case er navn med «-anger» der sisteleddet betyr «-fjord», det er opplagt at vi ikke kan dekomponere og oversette enkeltledd som «Kvæn Fjord» (Kvænangen) eller «Geir Fjord» (Geiranger). For egennavn bør vi ha godt belegg for å oversette deler av navnet. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2019 kl. 19:31 (CEST)

Dette er vel ikke så forskjellig fra hva vi kan finne her på nowp, f.eks. Big Black (elv) og James (Virginia). Noe av utfordringen ligger vel i at samskriving er normalen på norsk, mens særskriving er normalen på engelsk. - 4ing (diskusjon) 25. apr. 2019 kl. 19:57 (CEST)

Som flere av dere her har vært inne på, er dette vanskelig å gjennomføre helt konsekvent til og fra alle språk. Et rykte vil ha det til at Grisebukta fikk sitt norske navn av en Dagsnyttmedarbeider som var på vakt den aktuelle dagen; det er sikkert det eneste stedet på Cuba med et innarbeidet norsk navn. Jeg synes også det er naturlig å snakke om Moseldalen og Påskeøya, men like unaturlig å snakke om Fiemmedalen eller Blancfjellet. I dette tilfellet reagerte jeg nok litt på framferden til den aktuelle brukeren, men mest over denne selektive inkonsekvensen hen praktiserer.

Svært mange -dalen i Norge er navn på et distrikt/landskap/kommune, ikke først og fremst en landskapsform. Det samme gjelder forresten også mange -øy - vi snakker vel ikke om Karm Island eller Ytter Island på engelsk? Og da er det som Erik sier, et innarbeidet sammensatt navn, som ikke kan stykkes opp. Dersom man første skal plukke ut én dal i hele Sør-Norge og omtale den som valley på en:wp, ville jeg nok ha valgt en hvor naturgeografien var mer framtredende. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. apr. 2019 kl. 00:37 (CEST)

Jeg er ikke filolog og uttaler meg som glad amatør. På norsk har vi en mengde stedsnavn (de fleste?) som beskriver landskapsformasjoner, ofte sammensatt. Er det rimelig å oversette hele eller deler av navnet selv om det prinsipielt lar seg oversette? Jeg har argumentert med at det som opprinnelig var et vanlig sammensatt substantiv har «grodd sammen» til et fast egennavn som ikke lar seg naturlig dekomponere og oversette. Ålesund og Haugesund er tydelige eksempler, vi oversetter heller ikke Arendal eller Lærdalsøyri. Lærdalsøyri er navnet både på en landskapsformasjon og et tettsted. Selv der det hovedsakelig dreier seg om en landskapsformasjon, som Romsdalen, gir det ofte lite mening å dekomponere og oversette noen deler (noen som husker Gaus, Roms og Brumund, sønner av Mari og Halling Dal?). Det er også litt rart å velge ut akkurat «-dal(en)» til oversettelse, når mange andre stedsnavn i prinsippet også kan dekomponeres, for eksempel «-sund» eller «-ø(y)r». For meg virker det forøvrig unaturlig med «James (Virginia)», «James River (Virginia)» virker mer naturlig, jeg antar det ikke er vanlig å bare bruke det tvetydige «James» om en slik elv (James what?). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2019 kl. 10:39 (CEST)

Tilsvarende her en:Talk:Beiar Valley. Mulig at denne i større grad kan forsvares (og vi må naturligivs respektere konvensjonene på EN WP), men også her har navnet lite dekning i kilder og fremstår som konstruert. Samme bruker som pusher disse oversettelsene. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. apr. 2019 kl. 11:15 (CEST)

Utrolig type. Men det er min erfaring at det er mange slike på en:wp. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 11:45 (CEST)

@Erik den yngre: jeg foreslår at vi gjør ferdig Groruddalen først, og så tar Beiardalen og Dunderlandsdalen med samme formelle flytteønskeprosedyre etterpå. Det er nytteløst å søke enighet med ham. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 11:53 (CEST)

Jeg ignorerte mitt eget råd, og gikk inn i en samtale med ham. Svarene hans er fascinerende. Han er ikke kjent med hvordan sammensatte ord dannes på norsk, og han sjekker ikke alternative hypoteser når han har valgt en navneform. --M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 13:54 (CEST)

God kveld! Jeg vil le bare gjøre deg oppmerksom på denne nye egenskapen i wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 2. mai 2019 kl. 22:16 (CEST)

Hijven! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mai 2019 kl. 22:32 (CEST)

Har prøvd vandalsida for en uten at noen gjør noe. Håper du kan stoppe Spesial:Bidrag/79.160.169.26. Du er vel sjef her, sant? 109.247.27.7 3. mai 2019 kl. 13:16 (CEST)

Hei, ip. Saken var visst allerede ordnet av andre. Det føles mer som å være ordenselev enn som å være sjef, forresten. Ha en god dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2019 kl. 09:10 (CEST)

Hei! Lurer på om ikke Global nedkjøling er en typisk AA-kandidat? Kan du og Ulf Larsen ta en titt? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 22:30 (CEST)

Ser ut som en klar AA for meg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 22:45 (CEST)

Hei, Frankemann. Dette ser i utgangspunktet ryddig og interessant ut. Men jeg stopper opp allerede i åpningssetningen, og enda litt mer i hele åpningsavsnittet.

1. Hva betyr setningen «Global nedkjøling viser til de prosesser der gjennomsnittstemperaturen på jorden går ned»? (Min utheving). Det ser ut som om artikkelen legger opp til å drøfte begrepet global nedkjøling, men Wikipediaartikler skal ikke handle om begrepet. De skal behandle selve det faktiske fenomenet. Kanskje det blir bedre hvis åpningssetningen blir f.eks. slik Global nedkjøling et et klimafenomen som har inntrådt i flere perioder i jordas historie.?
2. Handler artikkelen om det generelle fenomenet GN, eller handler det om 1970-tallets diskusjoner? Ingressen i den engelske artikkelen er overraskende tvetydig om dette; det er litt bedre i din/vår artikkel på norsk. Det er også litt forvirrende på grunn av disposisjonen av stoffet; her kommer seksjonen om forskningshistorikken først, før seksjonen som faktisk beskriver fenomenet.
   Jeg ville ha foretrukket at seksjonen med beskrivelsen av istidene kommer først, at forklaringen på prosessene kommer deretter, og at forskningshistorikken og ulike teorier/skoler innen forskningen kommer til slutt. Hva tenker du om det?

Jeg håper du synes dette er relevante innspill/innvendinger!? Det var bare noen raske tanker i all hast. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2019 kl. 22:52 (CEST)

Hei igjen M O Haugen, takker for innspill, synes dette var gode vurderinger på kort tid.

1. Enig i at innledningen er dårlig, men etter en del tenkearbeid er jeg heller ikke enig med ditt forslag. Har nå skrevet en ny innledning. Begrunnelse i neste punkt.
2. Artikkelen må handle om 1970-årenes diskusjoner, da klimaforskningen var i en nokså sped begynnelse. Etter å ha lest og lett i mange lærebøker om klima og metrologi (se litteraturlisten til Klimapådriv der tre av disse bøkene for universitetsstudenter er listet opp, enda er det en fjerne jeg også bruker), kan jeg se at alle er meget konsekvente med å ikke bruke begrepene global oppvarming og global nedkjøling om fortidens varme og klade perioder. Tidligere tiders endrigner nevnes (nesten) bestandig som klimaendringer. Mens de global oppvarming brukes for dagens fenomen. Global nedkjøling brukes også som et nåtidsfenomen, det samme med global dimming. Dessverre har jeg ikke funnet noen autorativ termilste som sier dette i klartekst. Tror heller ikke en slik finnes. IPCC har en termliste som de bruker i sine rapporter, men de er naturlig nok ikke opptatt av global nedkjøling. Dermed heller ingen definisjon av ordet.

Ut fra hvordan jeg nå har strammet opp innledningen, mener jeg at artikkelen er mer konsekvent i sin omtale av dette som et nåtidsfenomen (eller vår nærmeste moderne historie). Og da som et akademisk fenomen, som også fikk nokså bred omtale i media. Klimaskeptikere liker også å trekke frem dette for å peke nese til forskerne. Artikkelen får da også frem at temperaturkurvene en hadde da kunne gi næring til oppfatningen, men at få forskere virkelig mente at global nedkjøing ville komme. Dermed synes jeg disponeringen av artikkelen er fornuftig som den er. Det vil fortsatt være artikkelen klimaendring som gir størst oversikt over de fysiske fenomenene, både for nedkjøling og oppvarming. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2019 kl. 12:12 (CEST)

Så bra at det kom noe godt ut av mine innspill, Frankemann. Her er to til:

1. Fremdeles er det noe merkelig ved den definerende åpningssetningen. Smak på «Global nedkjøling var en bekymring i 1970-årene om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ville gå ned.» Det gir ikke mening. Kanskje ingressen i den nynorske versjonen er bedre?
2. Hvis artikkelen klimaendring er en slags overordnet artikkel til både nedkjøling og oppvarming bør det lenkes til den artikkelen i åpningen. F.eks. «, altså den motsatte klimaendringseffekten av global oppvarming.» Hva tror du?

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2019 kl. 12:34 (CEST)

Vel, M O Haugen ta en titt på den engelske artikkelen: «Global cooling was a conjecture during the 1970s of imminent cooling of the Earth's surface and atmosphere culminating in a period of extensive glaciation.» Jeg synes denne er veldig dekkende, men her må det nokså kompliserte faguttrykket conjecture brukes. Den nynorske versjonen synes jeg er problematisk ved at begrepet blir deffinert for generelt. I alle fall for generelt i forhold til hva som er innarbeidet praksis, se det jeg skrev over.

Hva med dette utkastet: «Global nedkjøling viser til en nedadgående trend for globale temperatur i tiårene før 1970-årene. Det var da en bekymring for at en ny istid var i vente.»? Enig med dine forslag til lenker i innlednignen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2019 kl. 15:30 (CEST)

@Frankemann: Dilemmaet er fremdeles at den norske artikkelen handler om to ting, slik Erik skriver nedenfor her. --M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2019 kl. 16:09 (CEST)

Hei M O Haugen, nå er jeg enig med meg selv om at artikkelen kun skal fokusere på global nedkjøling slik som begrepet vanligvis brukes. Altså for det en diskuterte i 1970-årene. Andre artikler har nytt gått av denne teksten som jeg har overført. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. mai 2019 kl. 16:59 (CEST)

Interessant og solid artikkel. Jeg er enig i at ingressen skaper uklarhet om hva artikkelen handler om. Første setning antyder at temaet for artikkelen er bekymringen for eller hypotesen om mulig kommende global nedkjøling. Men artikkelen trekker opp et mye bredere lerret med faghistorikk, kjente istider og fysiske mekanismer for nedkjøling. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mai 2019 kl. 12:56 (CEST)

Takk for hyggelige ord Erik d.y.! Du inviteres herved til å være med på forbedring av ingressen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. mai 2019 kl. 15:30 (CEST)

Conjecture er vanskelig å oversette, men jeg tror «hypotese», «spådom» eller endog «teori» er bedre enn «bekymring». I den nynorske versjonen sier ingressen at det handler om de faktiske prosessene eller det faktiske fenomenet. Den engelske versjonen er tydelig på at det handler om conjecture og en del concern: Artikkelen er organisert etter hvordan selve antakelsen om nedkjøling har vært diskutert og studert. Den norske har et langt kapittel om istider og det er fint, men det er ikke skikkelig koblet sammen med spådommen om nedkjøling så det blir hengende løst. Delen om fysiske mekanismer er relevant, men burde kanskje vært presisert som «Antatte mekanismer for global...» for å gjøre tydelig at artikkelen ikke handler om global nedkjøling som sådan men om selve ideen. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. mai 2019 kl. 21:53 (CEST)

Takker Erik d.y., jeg valgte «hypotese». Se ny innledning. Se også svar til M O Haugen over. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. mai 2019 kl. 16:59 (CEST)

@Frankemann: da er vi kanskje klare til AA-prosess? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. mai 2019 kl. 10:14 (CEST)

@Orland: ja, jeg mener det. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. mai 2019 kl. 19:13 (CEST)

@Frankemann: en liten runde til. Når jeg leste gjennom artikkelen nå i morges, ser jeg at ingressen sier at «Hypotesen om en overgang til istid hadde liten støtte i det generelle vitenskapelige miljøet, men fikk derimot oppmerksomhet i media.» (min uth.) Det er ikke noe i brødteksten som bygger opp under påstanden om oppmerksomhet i media? Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2019 kl. 07:48 (CEST)

@Orland: beklager og takk for at du er så observant! Nå har jeg lagt til mer informasjon om dette med oversettelse fra den engelske artikkelen. Tro dette blir dekkende nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. mai 2019 kl. 10:35 (CEST)

Jeg ble tilfeldigvis oppmerksom på at artikkelen om Eystein Eggen fantes på påfallende mange språk. 9 språk, i tillegg til norsk bokmål.

Når jeg undersøkte litt nærmere, viser det seg at alle artiklene er startet og hovedsakelig skrevet av forskjellige bidragsytere på hvert enkelt språk/prosjekt, og at alle bidragsyterne har navn som virket naturlige på vedkommende språk: da:Speciel:Bidrag/Mikkel_Thøgersen (sept 2006), sv:Special:Bidrag/Haftorstöten (aug 2006), pl:Specjalna:Wkład/Madonna_czarna (okt 2006), fr:Spécial:Contributions/Hauteville~frwiki (august 2006), fo:Serstakt:Brúkaraíkast/85.165.91.10 (sept 2006), it:Speciale:Contributi/Alto_adige (august 2006) og nn:Spesial:Bidrag/128.39.13.92 (des 2005), i tillegg til Spesial:Bidrag/Skogstad.

På engelsk og tysk er det litt mer sammensatt bidragshistorikk men vi har bl.a. en:Special:Contributions/Eric_Haig (juli 2006) og de:Spezial:Beiträge/Jørn_uhl (juli 2006). Hvis man har lyst til å være syrlig, så kan man jo spekulere over hva Wikipedia kunne gjort annerledes for å ta bedre vare på alle disse gode bidragsyterne. --M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 19:18 (CEST)

God kveld! Endringene mine på Lorentz Diderik Klüwer Ikke alltid like lett https://digitaltmuseum.no/011022717832/kluverfamiliens-gravsted-pa-bunes eller Domkirkegården. Mvh Pmt (diskusjon) 8. mai 2019 kl. 20:03 (CEST)

@Pmt: utvilsomt Domkirkegården. Men den redigeringen din var finurlig, vanskelig for oss kode-analfabeter å bidra med noe når det ser slik ut. Det var kanskje mest for å vise at det lar seg gjøre? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 15:11 (CEST)

@Orland: Bare en liten test på at wikidata er med, nå på referansesiden. formålet mitt er å kunne bruke referanser fra7i og på wikidata. På denne artikkelen ble det ikke optimalt, men på Friedrich Grüner (Q11970239) synest jeg det kom veldig godt ut for referansene sin del. Er du forresten obs på identifikatoren Arkivportalen arkiv-ID (P5888) der det nå ligger inne en liste med 27.000 arkiver som kan lenkes til norske personer og institusjoner, nesten Glam (struktur). Mvh Pmt (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 19:47 (CEST)

Ref tidligere dialog om saken Brukerdiskusjon:Erik_den_yngre#Joachim_von_Ribbentrop. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2019 kl. 15:39 (CEST)

@Erik den yngre: ja absolutt! Men det er nok mulig å flikke litt mer på den. Jeg blir forvirret av hoppene i kronologien i de første seksjonene. Etter min vurdering er det også for mye namedropping (Edward VII), og litt i overkant av personkarakteristikker (Hans energiske, smarte og dominerende kone). Kandidatprosessene kan være en god hjelp til å finne et passende konsensusnivå for slikt. Av erfaring vet vi vel også begge at noen kommer til å påpeke referanser i ingressen, så det kan være greit å rydde opp i slikt med det samme.

Jeg tror også sikkert at Holocaust i Ungarn er AA-klar også, men én av gangen er en god regel. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2019 kl. 17:16 (CEST)

Takk. Holocaust i Ungarn er litt mer krevende å få skikkelig på høyde, dels gitt sakens alvor. Ribbentrop må flikkes, men jeg innholdsmessig tror jeg mye er på plass. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2019 kl. 17:42 (CEST)

Tok bort litt personkarakteristikk av konen, men det er et viktig poeng at hun var dominerende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. mai 2019 kl. 17:45 (CEST)

Ordnet i kronologien. Håper det ble klarere nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mai 2019 kl. 14:50 (CEST)

@Erik den yngre: ja, kanskje litt. Men det er fremdeles en utfordring at han kommer med på landslaget i Canada før vi blir fortalt at han noen gang hadde bodd i Canada. Du hopper fra 1900 i én setning til 1914 to setninger etterpå. Først deretter begynner du å fylle ut tiden mellom disse to årene. Jeg er også overrasket over at en 20-åring kunne starte et importfirma alene, men det er en annen sak. mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mai 2019 kl. 15:01 (CEST)

Bedre nå? Kronologi er ofte en utfordring når vi blander tematisk og kronologisk fremstilling. Tiden fra 1900 til 1909 er ikke så konkretisert, men det fremgår at han gikk på skole. Kildene oppgir at han startet importfirma i Canada 20 år gammel, tilsynelatende basert på arv og et vinnende vesen. Krigen begynte året etter så det er uklart hvor skarpt han gjorde det som forretningsmann der borte. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mai 2019 kl. 15:09 (CEST)

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Gunnerius Larsen har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2019 kl. 16:31 (CEST)

Hva tror du om Nikolai Astrup som AA? Jeg har bidratt med ca 50 % av teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mai 2019 kl. 20:25 (CEST)

God morgen, Erik d.y.. Jeg husker at vi snakket om denne i november 2017. Når jeg ser på hva som har skjedd i artikkelen siden den gang, er jeg nok fremdeles like ubekvem med balansen i teksten. Artikkelen har det samme problemet som artikkelen om Verner von Heidenstam eller den om Midvinterblot; mye ytre historie - men relativt mindre tekst som en leser (f.eks. en vgs-elev) kan brukes til å forstå kunsten.

Men kanskje jeg er mindre streng nå en dengang? Jeg tror den kan bli AA, med et par enkle grep: redusere detaljnivået litt i de delene som skildrer liv og reiser (10-15 %) for proporsjonalitetens skyld, og bruke flere bilder mer aktivt i seksjonen #kunst. Der er det mye tekst om bilder - uten at bildene vises fram. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 08:37 (CEST)

Jeg slanker teksten om liv og reiser, den er ordrik (og ikke helt leksikalsk), uten å fjerne vesentlig info.Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2019 kl. 11:44 (CEST)

Hei. Det blir ut på tur, denne gangen til litt fjernere himmelstrøk. Artikkelen om Malaysia er blitt til over nokså lang tid, i hovedsak som en oversettelse fra engelsk, men med en del egne tilføyelser. Jeg har brukt nokså mye tid på å skifte ut referanser til avisartikler, sjekke opp mot mer akademiske kilder, og henvise dit. Noe kan med fordel fortsatt pusses litt på. Jeg tror denne kan være klar for en kandidatprosess, men ønsker en second opinion. Erik F. 2. jun. 2019 kl. 01:31 (CEST)

@Efloean:, ja dette er en AA med meget solid margin. Sannsynligvis en UA også, gitt den systematiske og brede tilnærmingen med en tur innom de fleste delemner. Hvis du vil, kan jeg nominere til begge deler, så ser vi hvordan prosessen utvikler seg.

De eneste tre små spørsmålene jeg har i farten, er

• om det burde være en Litteratur-seksjon for generell listing av bøker - uavhengig av referansene
• om Etymylogi er den riktige seksjonsoverskriften i dette tilfellet. Det er en informativ seksjon, men ikke så mye om etymylogi. Kanskje Landets navn er like dekkende?
• om vi ikke burde etablere en slags standard for hvilke Eksterne lenker som passer i en landartikkel. Jeg mener at CIA, Amnesty (eller UN HCHR), landets offisielle turistportal og regjeringens hjemmeside er et passende minimum?

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 18:29 (CEST)

Kjør på med begge to, så ser vi hvordan det bærer av sted. Litteraturliste med noen oppdaterte standardverk og oversiktsverk er lagt inn. Ordner også med de eksterne lenkene. En annen jeg kommer på i farten der, er Verdensbankens landoversikter. Jeg vet ikke om jeg helt forstår resonnementet bak at «etymologi» ikke er dekkende for innholdet i den seksjonen. Seksjonen beskriver navnets opprinnelse og anvendelse. Er det ikke det etymologi er? Seksjonen på Wikipedia på engelsk beskriver det samme, og heter det samme. Erik F. 2. jun. 2019 kl. 19:54 (CEST)

Jo, jeg må kanskje gi meg på etymylogien. Jeg tenkte et øyeblikk på at det er forskjell på å forklare hva navnet betyr, og å forklare hvordan navnet ble statens navn, men det er sikkert en unødvendig spissfindighet fra min side. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:09 (CEST)

@Efloean: en liten ting som vi begge overså: Hjelp:Land#Norsk_vinkel. Jeg la inn lenke til ambassaden i Stockholm, som også dekker Norge, men ellers? Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 20:32 (CEST)

Godt poeng. Norge har en ambassade i Kuala Lumpur. Det virker som at det finnes et utstrakt næringslivssamarbeid. Norske næringsinteresser i regionen er samlet under paraplyen Norway Connect i Malaysia. Skal forsøke å få klarhet i hvilke bransjer som preges av slik norsk-malaysisk samhandel, men aner meg at shipping er viktig. Erik F. 2. jun. 2019 kl. 20:53 (CEST)

Da skal både handel og diplomatiske forbindelser mellom Norge og Malaysia være kvittert ut. Erik F. 3. jun. 2019 kl. 11:02 (CEST)

Hei M. O. Haugen, lurer på om ikke tiden er inne for å nominere Drivhuseffekt? Den leses av mange (rundt 100 på en god dag) og er et viktig tema. Jeg har:

• Sett på måter å fremstille temaet på i mange forskjellige tekster.
• Brukt to gode norske kilder (bøker).
• Forsøkt å begrense artikkelen til (godt) under 100 000 bytes, men mange usynlige tegn drar antallet opp.
• Vektlagt muligheten for at den fysiske forklaringen skal være lett å følge.
• Lest flere ganger over og fått en annen person til å korrekturlese.
• Sørget for underliggende artikkel for alle lenker, untatt en som er under arbeid. (Her skylder jeg på oversettningsverktøyet.)
• Forklart noen interessante alternative hypoteser til menneskeskapt økt drivhuseffekt. (Så kan ikke tvilerne si at viktige alternative forklaringer er neglisjert.)

Har vært ubeskjden nok til å tenke på UA. Ulf Larsen må gjerne se om han har noen kommentarer til artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 19:24 (CEST)

Til Frankemann: Har tatt en kjapp titt, for meg ser dette ut som UA. Når det gjelder eventuell størrelse så ser jeg ikke det som noe problem, jeg mener artikkelen bør være så lang som den bør være. Jeg antar de fleste uansett kun leser ingressen, slik sett blir en lengre artikkel, hvor det er en god innholdsfortegnelse etter ingressen, kun en mulighet for spesielt interesserte til å fordype seg + underbygge de helt sentrale punktene i ingressen med kilder (referanser). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 20:25 (CEST)

Hei Ulf Larsen, enig, men innser også at svært lange artikler har liten sannsynlighet for å bli lest (av noen som helst). En annen ting er deltagelse på kandidatprosesser. Når jeg ser kandidatartikler på 200 000 byte og over, så lurer jeg på om jeg virkelig skal ta meg tid til å delta på kandidatprosessen. Jeg bruker gjerne flere dager på en slik gjennomgang. Er redd at andre folk i miljøet tenker det samme. Tror at fornuftig bruk av underartikler forenkler både for leserne og for oss selv.

Men balansen er vanskelig, men tror at noe over 100 000 bytes kan aksepteres, derimot over 200 000 bytes er i mest laget. Av min egen produksjon er jeg ikke så fornøyd med lengden av Lofotfiskets historie. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 22:57 (CEST)

Jeg skal ikke dra dette ut i en lang diskusjon, men synes en fast grense er lite passende. Som eksempel har jeg igjen begynt å pusse på artikkelen om første verdenskrig, hvor jeg blant annet har lagt til en seksjon om underernæring og sult i Sentral-Europa, basert på en ganske ny bok av historikeren Alexander Watson. Sett med din grense på 200 tusen+ tegn så er denne artikkelen allerede snart dobbelt så lang (over 350 tusen tegn), og burde altså minskes, i stedet for å vokse. Men hvordan behandler man en side av konflikten, som samtidig er så sentralt, uten å gjøre den uforståelig kort, noe som ville skjedd om den ble løftet ut i en underliggende artikkel, lagt inn i historien om Tyskland, osv.

En klar grense er når en er i ferde med å skrive av en bok, men jeg har vel knapt tatt med én side av en helt sentral bok, om en helt sentral del av konflikten, som totalt er på nær 800 sider (rundt 200 av de er kildene). Så lang historie kort, jeg synes vi låser oss unødig om vi setter særlig andre grenser enn at ingressen bør kunne leses rolig på 4-5 minutter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 23:21 (CEST)

God aften! Hva betyr Saemien Sijte? Er det bygget eller samlingen? Pmt (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 21:41 (CEST)

Direkte oversatt ca ‘samenes samvirke’ eller ‘samenes samfunn’. I snever forstand betyr sijte i dag reinbeitedistrikt, jfr vår artikkel om siida. Navnet peker ikke isolert på bygget eller samlingen, men museet/stiftelsen/institusjonen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 01:28 (CEST)

Hvis dette hadde stått i artikkelen, kunne man ha funnet det der. Ønsker meg det. Kjersti L. (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 08:19 (CEST)

@Kjersti Lie: Jeg kan sy det inn. Det må jo uansett gjøres noe med artikklen for å oppdatere med nybygget som har fått foreslått (?) Regjeringa foreslår startløyving på 6 millionar kroner til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i 2019[1]. Men ble/blir det noe av? Har de begynt å grave? Mvh Pmt (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 20:58 (CEST)

Jeg tror det er lurere at noen skriver litt om Anna Dærga (Q64728748), ikke sant Bruker:Orland? Mvh Pmt (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 20:58 (CEST)

@Pmt: jeg skal følge opp artikkelen framover. Når det gjelder Anna Dærga, tenker jeg umiddelbart at hun faller under grensen for inklusjon, selv om vi tar hensyn til Women in red og urfolksperspektivet. På samme måte som med Julie Axman og Marie Finnskog er det antagelig lettere å forsvare en artikkel om henne på Lokalhistoriewiki. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 19:15 (CEST)

Er med på den , har jo med Bååstede å gjøre og. Mvh Pmt (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 19:28 (CEST)

Dette er ikke en invitasjon til diskusjon, bare en huskelapp som det forhåpentligvis ikke blir bruk for.

Det kan se ut som om det er forskjell på liv (og mere liv) og lære. --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 17:07 (CEST)

Hei! Forsøker å samle noen relevante bøker for å arbeide videre med artikkelen Sjøsamer i august. Apropos kommentar på diskusjonssiden til denne artikkelen: Er det noen andre konkrete boktitler enn Samenes historie fram til 1750 du kjenner til og vil anbefale? Ser at det finnes noen nyere bøker, men bøkene er kostbare og tipper at bare de største bibliotekene i landet har noe særlig utvalg. En annen ting: Kandidatprosessen for Drivhuseffekt har vart i 20 dager nå og kan vel avsluttes? Føler jeg må være i nærheten av WP mye av tiden når det er slike ting på gang, så greit å ta fri nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 14. jul. 2019 kl. 09:25 (CEST)

Hei, Frankemann. Jeg har jo kommentert artikkelen sjøsamer tidligere, på Diskusjon:Sjøsamer i januar i år. Jeg tror som nevnt at artikkelen bør beskjæres vesentlig, slik at det generelle stoffet om samisk historie flyttes til artikkelen samenes historie. (Dette er noe av det samme problemet som jeg hadde da jeg skrev om sørsamer; vi jobber i skyggen av en hovedartikkel om samisk historie som verken er helt gjennomarbeidet eller god nok. Likevel må vi jobbe ut fra en antagelse om hvilket stoff den uferdige artikkelen skal inneholde når den når sitt optimale nivå.) Hovedkilden din, Nielssen mfl, ser ut til å skrive bred samisk historie når de først skal omtale sjøsamene, og jeg mener det er et forkjært perspektiv. Artikkelen er også overveiende historisk innrettet, og jeg synes det er nødvendig med en bredere nåtidspresentasjon med jus, kulturstudier og samfunnsforskning, jfr kapitlene om Verdier, Kultur i artikkelen om sørsamer.

Som kilder har jeg allerede nevnt forskningsbloggen I grenseland - sørsamisk i Midt-Norge fra NORD universitet. Doktorgradsstipendiat på NORD, Håkon Hermanstrand har også skrevet

• «Samene på Namdalskysten før 1865» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
• «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: Årbok for Namdalen, 2008

«Sjøsamer» gir over 3000 treff i Oria, men det meste av dette er selvsagt detaljstudier og lokalhistoriske årbokartikler. Jeg skal forsøke å skumme gjennom for å finne noen aktuelle. Jeg vil ikke være bekymret for bokprisene. Som kjent kan alle bibliotek hjelpe deg med fjernlån, og det er tilstrekkelig mange forskningsbibliotek som jobber med samisk historie til at stoffet skal være mulig å få tak i.

Noen andre litteraturhenvisninger som kan være interessante

• Knut Kolsrud. Sommersete : til problemet om halvnomadisme og seterflytting blant norske sjøsamer (1961) peker tilsynelatende på noen interessante perspektiv om samiske fiskerbønder
• Susann Funderud Skogvang Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann (2012)
• Solbakk (red) Vi er samer : en introduksjon til samiske forhold i Norge (2018)
• Heidi Fossnes. Norges bunader og samiske folkedrakter (2008)
• Olofsson, M. (2011). «Hestvika – en sydsamisk kustboplats under 1900-talet». I Ewa Ljungdahl og Erik Norberg (Red.), Ett steg till på vägen (122-141). Østersund: Gaaltije
• St.meld. nr. 28 (2007-2008). Samepolitikken
• Meld. St. 31 (2018–2019). Samisk språk, kultur og samfunnsliv
• Janicken Elisabeth Olsen. Ofoten 1701-1801 : folketall og etnisk sammensetning
• The Indigenous identity of the South Saami : historical and political perspectives on a minority within a minority (2019). Open access
• Jens-Ivar Nergård. Dialoger med naturen : etnografiske skisser fra Sápmi (2019)
• Odd Mathis Hætta. Samer og samiske forhold i navn og tall (2017)
• Gielas/Kjølen : arkeologi og historie i lule- og sørsamisk område (2017)
• Angell mfl. Nordområdene i endring : urfolkspolitikk og utvikling (2016)
• Från kust til kyst = Áhpegáttest áhpegáddáj : møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område (2015)

Jeg tror ikke at alt dette er like viktig. Men som vi har snakket om tidligere: det er viktig å ha en bred grunnforståelse av emnet, for å være trygg på at man ikke overser noen perspektiv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 10:49 (CEST)

Mange takk skal du ha M O Haugen, for at du har lett og kommet opp med en masse litteratur om emnet! Dette er viktige innspill til artikkelen, derfor flytter jeg dette over til diskusjonsiden for artikkelen. Om været i sommerferien blir vekslende, så komme jeg nok til å skrive mer på artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2019 kl. 19:03 (CEST)

Hej Orland, Det här är en felaktig användning av funktionen omgjör. Den funktionen är till för att man enkelt ska kunna återställa helt felaktiga redigeringar. Användning av den funktionen signalerar att den tidigare redigeringen var uppenbart felaktig eller rentav medvetet skadande. Men här gör du bara en mycket liten korrigering (stavningen) av en förändring som du i huvudsak tycker är riktig. Jag fick av Wikipedia en varning att något allvarligt hade hänt. Det var helt onödigt. Dit agerande här skapade onödig friktion i samarbetet. --Ettrig (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 10:25 (CEST)

Hei, Ettrig. Takk for henvendelsen. Det er akkurat seks måneder siden denne redigeringen i dag.

Jeg forstår at vi tenker ulikt om hvordan «omgjør» oppfattes av andre. Jeg rettet en feil; ikke en grov feil, men like fullt en feil. Det var ikke min hensikt å signalisere at din redigering var «medvetet skadande». Jeg kan ikke beklage min handling, fordi den var gjort i god tro og i beste mening. Men din henvendelse gjør at jeg skal tenke på hvordan mine redigeringer oppfattes av andre. At jeg har skapt «unødvendig friksjon i samarbeidet» er vel likevel en liten overdrivelse?

På et mer generelt plan er jeg skeptisk til at vi bruker disse anakronistiske stavemåtene på stedsnavn. Mitt poeng er todelt: først at bruk av gamle skrivemåter er en avsporing fra det biografiske fokuset i artikkelen, en avsporing som først og fremst forvirrer leserne våre. Og dernest at bruken av gamle skrivemåter er selektiv, symbolsk og upresis – vi bruker gamle stedsnavn som kuriosa i noen få tilfeller. (se denne diskusjonen) Vi er kanskje uenige om dette?

Takk for henvendelsen, og ha en fortsatt god dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 10:48 (CEST)

Hej igen. Det du verkar uppleva som huvudfrågan är jag i stort sett enig med dig om. På Svenska Wikipedia har jag bedrivit en liten kampanj för att få skriva Oslo i stället för Kristiania, under ett för mig förvånansvärt stort motstånd.

Men det jag kritiserade var något helt annat: Att du använde Omgjör när du borde ha använt Rediger.

Jag ändrade från Oslo till Christiania. Du ändrade från Christiania till Kristiania. Den ändring du gjorde var riktig och bra. Användandet av Omgjör för den ändringen var felaktigt. --Ettrig (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 11:04 (CEST)

@Ettrig: Vær oppmerksom på at tilfellet Oslo/Kristiania er litt komplisert. Inntil 1859/1878 var «Oslo» en landsby/tettsted i kommunen Aker rett utenfor hovedstaden Christiania/Kristiania. For folk som levde på den tiden var altså «Oslo» og Kristiania to forskjellige steder/kommuner. Oslo ble sammen med andre deler av Aker overført til Kristiania i 1878, Oslo ble da en bydel i Kristiania. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2019 kl. 13:11 (CEST)

@Erik den yngre: om du hadde lest Ettrigs innlegg hadde du skjønt at du bommet på det som er tema for tråden med innlegget ditt. Bruk av "omgjør" ved en slik redigering. Kan du ikke holde deg til tema? 109.247.7.86 1. aug. 2019 kl. 13:44 (CEST)

Hei, jeg fjernet setningen du satte tilbake. Jeg hadde egentlig til hensikt å finne en referanse for den, slik at den fikk stå, men (til min overraskelse) var ikke bildet fullt så entydig som jeg hadde antatt, se f.eks. rapporten Innvandrerungdom integrasjon og marginalisering fra Bufdir. Jeg tror man enten må utvide teksten med en differensiert fremstilling eller droppe påstanden helt. I øyeblikket synes det siste å være den enkleste fremgangsmåten. Asav (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 09:55 (CEST)

OK. Da jeg jobber med dette i 2007/2008, var min hovedkilde

• Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)

og jeg mener bestemt at dette er hentet derfra. Bildet kan ha endret seg siden dengang, men jeg tenkte nok egentlig at dette var common sense, uten at akkurat dét er noen god referanse i Wikipediaforstand.

Den rapporten du lenker til er fra 2005 og drøfter innvandrer-ungdom, ikke andre generasjon i hele livsløpet!? Konklusjonen i sammendraget der er vel uansett at andre generasjon er bedre integrert. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 10:06 (CEST)

Jeg skulle anta det er tilfelle, men dette er jo (beklageligvis!) blitt et omstridt emne igjen i kjølvannet av at nasjonalpopulismen er på fremmarsj igjen. Da er det kanskje dobbelt viktig å referansebelegge bedre integrasjon i annen og tredje ledd. Jeg vet det er foretatt ganske entydige undersøkelser om dette av tyske næringslivsorganisasjoner som konkluderer med at nettovirkningnen av (im)migrasjon er svært positiv, bl.a. pga. økende integrasjon, men det er jo ikke relevant for en sak om innvandring i Norge. Asav (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 10:52 (CEST)

God ettermiddag! Jeg sitter med en følelse av at jeg har nevnt diskutert en sørsamisk dame for deg tidligere, samisk samlig av ting????… og at hun ikke var (nødvendigvis) notabel. Men tror ikke det var denne damen her. Margrethe Kreutz fortjener vel en artikkel ut i fra https://uit.no/tmu/utstillinger/utstilling?p_document_id=503396 og tydligvis flere kilder. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2019 kl. 17:24 (CEST)

Hei, Pmt. Ja Margrethe Kreutz er verdt å fortelle om. Jeg har en bunke av den utstillingskatalogen på kontoret mitt. Eller: hadde, nå er det visst bare et par igjen. Forrige gang var det Anna Dærga du nevnte. Når jeg har tenkt meg mer om, så kanskje hun også burde hatt en artikkel. Hun var vel en slags «sørsamisk Anders Sandvig». Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. aug. 2019 kl. 18:26 (CEST)

Kjekt. Jeg har i allefall begynt her Anna Dærga (Q64728748) og her Margrete Kreutz (Q66385403). Fant katalogen her http://site.uit.no/smartstien/files/2012/02/hefte_norsk_mobile_low.pdf Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2019 kl. 18:40 (CEST)

@Orland: Re Margrete Kreutz (Q66385403) Da dumpet jeg bort i et nytt og stort emne-område som jeg ser nå bare så vidt har vært innom og som jeg ser er veldig ustrukturert og usystematisk behandlet på wikipedia på norsk.

Burde det vært opprettet en undergruppe/side/prosjekt for dette? Jeg finner tilfeldige og nevnt for det meste i bisetninger på nettet ting som reindriftsamer med bosted i Lærdal/Borlaug, Avisen Waren Sardne, som vel burde ha en side Fjellets røst med omdirigering? Kapellet i Kall, Svensk-Strådalen. osv... Jeg finner en del artikler på svensk WP som omhandler sør-samiske områder som absolutt er relevante for norsk wp. Jeg ser betegnelsen Gaske-laanten sijte, men det har vel ikke så mye med Gaskelaanten å gjøre... Og mye mer. Så jeg kommer til å prøve å systematisere dette mest mulig på Wikidata men har du noen formening om det kan gjøres noe på wikipedia på norsk som nevnt kansje i en underside?
På Wikidata vil det være naturlig å opprette en prosjektgruppe ala Wikidata:WikiProject Numismatics som WikiProject South Sami/Gaskelaanten/Sørsamisk kultur og merke alle emnene med vedlikeholdes av wikiprosjekt (P6104) . Mvh Pmt (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 22:04 (CEST)

Det aller enkleste er å svare at jo, Gaske-laanten sijte ligger i det samme Gaske-laanten som var Kreutz' hjemtrakter: Fjellene i Verdal, Meråker og tilgrensende områder i Norge og Sverige. Det heter mellom-landet fordi det ligger mellom de rørossamiske områdene og de samiske områdene i Namdalen og Snåsa.

Waren Sardne bør nok stå med det faktiske navnet.

Jeg mener jo selv at underområdet sørsamer er noenlunde strukturert og systematisk behandlet i artikkel, kategori og navigasjonsmal. Men det er sikkert rom for forbedring, og det er ikke lagt opp til mange nye artikkelbehov. Det er en stund siden jeg jobbet intensivt med dette stoffet selv (i mellomtiden har jeg vært med på å skrive https://gaavnoes.no/), og da var det ikke så mange andre som var opptatt av det. Men en underprosjekt-side kunne kanskje være nyttig og interessant. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2019 kl. 22:31 (CEST)

God morgen! Beklager det var på ingen måte meningen å hevde at artikkelen eller ditt arbeide med sørsamer var ustrukturert. (det var så strukturert at du nesten skulle vært bibliotekar). Jeg ser det fra et Wikidata-ståsted og finner de svenske artiklene som blir liggende utenfor norsk wikipedia men innenfor wikidata og sørsamisk. Litt Bonnie&Clyde finner jeg i Gaske-laanten sijte eller Færen reinbeitedistrikt er en sørsamisk sijte og et reinbeitedistrikt. Jeg tenker som så at Gaskelaanten er et tradisjonelt sørsamisk distrikt mens Gaske-laanten sijte er et reinbeitedistrikt opprettet rent administrativt av den norske staten en gang etter 1905. Det er vanskelig å kunne hevde at f.eks Daniel Mortenson eller Margrethe Kreutz virket innenfor Gaske-laanten sijte men viktig å markere at de virket innenfor det historiske området Gaskelaante et historisk område historisk område (P6885) (geographic area which at some point in time had a cultural, ethnic, linguistic or political basis, regardless of present-day borders) innenfor dagens Sverige og Norge. Forresten så mangler det en artikkel om reindriftsområde generelt, hva det enn nå skulle være Mvh Pmt (diskusjon) 16. aug. 2019 kl. 09:21 (CEST)

@Pmt: når det gjelder områder, så har jeg hittil forsøkt å praktisere at f.eks. Hardangervidda og Femundsmarka er noe annet enn nasjonalparkene med samme navn. Det ene er et fjell- og villmarksområde med en viss grad av subjektiv avgrensing. Det andre er et fast definert område med grenser, lovgrunnlag og bestemte «funksjoner». Ut fra den typen resonnement er det riktig å skille slik du foreslår, mellom A) det tradisjonelle distriktet, og B) det administrative området og reineiersamarbeidet som sijth utgjør.

Men på den annen side har vi jo solid sedvane for å skrive om historie og kultur på en måte som strekker seg bakover i tid i forhold til de administrative områdenes alder. Mosvik kommune ble opprettet i 1901, men vi oppfatter likevel helleristningene og middelalderkrusifikset som en del av kommunens historie. Kalevala ble nedskrevet i Finland i 1830-årene, selv om staten Finland ble etablert i 1917. Slik sett er det også naturlig å skrive om samisk historie før 1890 i artikler om Gåebrien sijte, Svahken sijte osv.

reinbeiteområde kan kanskje omdirigeres til reinbeitedistrikt; begge deler forklares der. Jeg er usikker på om «reindriftsområde» har noen betydning som kan defineres. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2019 kl. 10:42 (CEST)

Hei og hå, lenge siden sist! Folkehøgskole slukte opp all tiden min, så det har vært stille en stund fra meg nå. Jeg skriver litt her og der, fra tid til annen, men det går tregt. Jeg lurer på om La La Land kan gå god for anbefalt artikkel, eller om noe evt. gjenstår av arbeid? Prislista ble GL for en stund siden, så det er vel snart på tide at hovedartikkelen når samme standard. // Mvh Torfilm (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 20:20 (CEST)

@Torfilm: ja, folkehøgskole kan være farlig Når det gjelder La La land så er det to utfordringer.

• Den ene er språket. Setningen «La La Land ble dyrket i regissør Damien Chazelles forkjærlighet for filmmusikaler.» er ikke norsk. Ikke «byspredningen» heller. Jeg kunne nevnt flere eksempler.
• Det andre er utvalget av emner i artikkelen. Dette har vi snakket om før. Disse filmartiklene er grundig inne i fiksjonen (nokså detaljert scene for scene) og grundig inne i produksjonen, mens andre perspektiv er dårligere dekket. Det står for eksempel ikke noe om besetningen eller det musikalske uttrykket i de forskjellige musikknumrene. Det burde det kanskje gjøre for en musikalfilm?
  Og som alltid vil jeg gjerne ha mer beskrivelse av filmen som fortelling – sett fra regissørens perspektiv, og mindre om filmen som produksjon sett fra produsentens perspektiv. Jeg vet at kildetilfanget er slik at det er lettere å samle inn stoff om produksjonen, men prøv å tenke filmhistorisk: Når vi slår opp for å lese om f.eks. Diktatoren ønsker vi å vite hva regissøren ønsket å si med filmen, hvordan han organiserte filmscenene for å få fram poengene sine, og hvordan filmen ble oppfattet i samtid og ettertid. Vi er mindre interessert i hvor lang tid det tok å øve inn dansetrinnene. (Dette er en gammel kjepphest, og det vet du jo. Men det blir ikke noe mindre viktig av den grunn.)
• En liten detalj: Skal «Manhattan (1921)» egentlig være en:Manhattan (1924 film). Imdb kjenner ingen film med den tittelen fra 1921.

Du får noen litt strenge innspill nå i starten, men det meste er på plass. Det blir nok AA av denne også. Jeg har faktisk savnet kandidatartikler fra deg i månedsvis, så det er godt å ha deg tilbake. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 00:36 (CEST)

I'm on it! (solbrille-emoji) // Mvh Torfilm (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 07:33 (CEST)

Awesome :)

Når jeg ser over artikkelen igjen, ser jeg at regissørintensjonene nevnes flere steder, så det perspektivet er rimelig godt ivaretatt allerede, hvis det får en balansert plass i teksten. Og hvis filmskapernes intensjoner med filmen var å skape en pastisj, en periodestemning, og nostalgisk hyllest til en filmsjanger, så er det kanskje noe som bør gjenspeiles i «handlingsreferatet» og resten av artikkelen? (Liten personlig innrømmelse: det tok meg pinlig mange år å skjønne at jeg ikke burde tenke på operaarier som noe som forsinket handlingen på scenen. Det er egentlig omvendt: «handlingen» i en opera er bare et tynt påskudd for å pøse på med sangnummer ). Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 08:25 (CEST)

Hei, igjen! Nå ser jeg at du har gjort mye allerede. Det var ikke meningen å lesse på deg mye arbeid, hehe. Jeg dro på ferie i tre uker uten PC, så da satte jeg heller hele artikkelen på vent. Jeg burde generelt bli flinkere på å ta utgangspunkt i hva som gjør en Wikipedia-artikkel interessant; som regel tar jeg utgangspunkt i den engelske artikkelen uten å tenke så mye mer over det. Nok en gang; takk for gode tilbakemeldinger, du er flink på de. ;) Skal se mer på balansen mellom regissørintensjoner og det rent produksjonstekniske. (Og din innrømmelse har jeg ikke tenkt på selv en gang, men musikaler er vel litt i samme gate. Det er ikke handlingen som gjør La La Land god, det er vel først og fremst musikalinnslagene.) // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 14:53 (CEST)

PS. Gjorde litt research nå, det er visst «Manhatta» fra 1921 som er riktig. [2][3][4][5] // Mvh Torfilm (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 15:07 (CEST)

@Torfilm: hvordan går det i musikalbransjen? Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. sep. 2019 kl. 10:36 (CEST)

@Orland: Hei, beklager! Har begynt i praksis, så det har gått slag i slag med flytting og diverse. Jeg begynte litt med å utvide musikkseksjonen, men det var stort sett det jeg rakk å gjøre før jeg begynte. Skal prøve å gå gjennom artikkelen en gang til. Bra du purrer! // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. sep. 2019 kl. 20:44 (CEST)

Jeg registrerer at du uten begrunnelse avslutter en slettediskusjon jeg opprettet for under tolv timer siden. Det eneste seriøse argumentet for å beholde artikkelen er på grunn av en hovedrolle i en film. Da hovedrolle ikke er et vedtatt inklusjonskriterie, synes jeg det er uheldig å avblåse diskusjonen før noen har rukket å komme med motargumenter. - 4ing (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 09:55 (CEST)

Jeg la vekt på at tre etablerte brukere hadde ønsket å beholde artikkelen. Hvis du synes det er utilstrekkelig, så kan jeg gjerne åpne artikkeldiskusjonen på ny. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 10:10 (CEST)

@4ing: nå er saken åpnet på ny. Min vurdering er at et inklusjonskriterium ikke trenger å være vedtatt for å være relevant. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 10:27 (CEST)

Takk. Jeg er enig i at kriteriet er relevant, på lik linje med f.eks. relevanskriterier på engelsk Wikipedia. Relevant - men ikke absolutte. - 4ing (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 11:50 (CEST)

Hei! Har vært på tur i Stormdalen og skrev artikkelen om dalen etterpå. Tror den er verdig en AA-nominasjon. Fra før har vi en avsidesligende elv (Sagelva) som AA, fint om vi også får en nesten ukjent fjelldal i denne kategorien. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 21:58 (CEST)

God morgen, Frankemann. En ryddig artikkel, og det er alltid spennende å se hvordan vi strukturerer AA_artikler på emner hvor vi har liten presedens. Jeg skal lese gjennom artikkelen så raskt som mulig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. aug. 2019 kl. 07:55 (CEST)

@Frankemann: det er et par artikler fra Årbok for Rana og noe annen litteratur som kunne vært brukt. Ellers ser det ut som om en er klar for nominasjon og kandidatprosess. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 13:18 (CEST)

Hei M O Haugen, og beklager sent svar, men har sittet på toget i mange timer denne helgen. Takker for litteraturtips. En del av de som er opplistet i bibsys-søket får jeg tilgang til. Fagrapportene som biologene har skrevet er svært detaljert, tror dette blir alt for dyptpløyende for denne artikkelen. Har tatt med noen fra årboken for Rana fra 1980, dette er også veldig detaljert om livet på de to Stormdalsgårdene, så her har jeg vært kritisk til hva jeg har tatt med. Står igjen med boken/artikkelen utgitt etter 2000, disse får jeg ikke tilgang til. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 21:03 (CEST)

Godt. Poenget er ikke alltid å sitere langt, men å sitere nok til at leseren blir oppmerksom på kilden, og ser muligheten til utdypende lesestoff. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 21:29 (CEST)

Bra at det kommer noen på AA-/UA-kandidater, det har vært stille på den fronten en stund. Ta gjerne en titt på artiklene jeg pusler med, om det kan være noen mulige kandidater der. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2019 kl. 17:03 (CEST)

God kveld, Erik. Jeg antar at du tenker på Napoli, Holocaust i Tyskland og Den tyske invasjonen av Sovjetunionen!? Har du noen tanke om hvilken som er klar til å tas først? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 21:29 (CEST)

Napoli er foreløpig for fragmentert. Invasjonen av Sovjetunionen er muligens innenfor AA-rekkevidde (men vi bør se på grenseoppgang mot Østfronten (andre verdenskrig))? Holocaust i Tyskland likeså. Hva tror du? Andre artikler som lett kan oppgraderes til AA etter din vurdering? Se også Frankemanns innspill på min egen side. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2019 kl. 21:51 (CEST)

@Erik den yngre: jeg stoler på din vurdering av Napoli-artikkelen, og tilføyer for egen regning at den foreløpig har grov slagside mot historie. En AA må vise byen i full bredde i nåtid. Kanskje det egentlig er artikkelen Napolis historie du har lyst til å skrive?
Jeg er enig med deg i at Den tyske invasjonen av Sovjetunionen og Østfronten (andre verdenskrig) må redigeres sammen, slik at de utfyller hverandre sømløst. Når det gjelder Holocaust i Tyskland virker den ryddig, men i overkant kortfattet til å handle om et så viktig tema. Jeg tror at noen tabeller med tid og tall kan bidra til å tydeliggjøre omfanget og alvoret. Jeg er også usikker på om den halvveis omvendte kronologien er helt heldig, og jeg savner et kapittel om avslutning og oppgjøret. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 23:21 (CEST)

Frankemann foreslår Holocaust i Ungarn som en mer moden artikkel. Synspunkt? Vennlig hilsen Erik d.y. 2. sep. 2019 kl. 21:19 (CEST)

Den er nominert, Erik! Den virket mer helhetlig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 22:54 (CEST)

Det er vel deg vi spør?! :) Kan/bør vi løfte frem Trondheim folkebibliotek til AA? Vi har ingen annen bibliotek-AA, såvidt jeg kan se? Kunne det være en idé å se på om dette kunne bli et mønster/en mal, gjennom en kandidatprosess? Det er ikke sikkert det er mulig/hensiktsmessig. Bibliotekene har gjerne svært ulik historie og til dels ulikt oppdrag og funksjon. Jeg vet den har flere røde lenker, men det er det mulig å gjøre noe med. Ka du tru? Kjersti L. (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 20:55 (CEST)

Ja, dette var interessant, Kjersti. (Og litt spesielt selvsagt, siden dette er en del av jobben min.) Strukturen er stort sett fin, men det er et par ting jeg stusser på. Og nå er jeg antagelig mer detaljorientert enn vanlig, siden dette er mitt eget fag.

• Historiedelen er brutt opp i to deler, en del kalt Oppstarten, og en del som kommer etter en beskrivelse av tjenestetilbudet på hovedbiblioteket i dag. Jeg tror kanskje vi skal sortere tydeligere mellom Tjenestetilbud og Historie.
• Filialene og bibliotekstrukturen fortjener også å bli presentert med litt mer historie. Nå har historiedelen slagside i favør av hovedbiblioteket. Åsvang blir f.eks. usynlig. Hva med nedlagte filialer og generelt bibliotekhistorien i de sammenslåtte kommunene?
• Litt usikker på om tfbs virksomhet bør bli presentert gjennom en generell beskrivelse av norske folkebiblioteks formålsparagraf og deretter vekt på Litteraturhuset.
• Jeg endret litt i intro, slik at den første setningen blir definerende, ikke sammenlignende. Kanskje skal vi fjerne ordet «filial» fra ingressen og seksjonsoverskriftene, og rendyrke ordet bydelsbibliotek?
• Lisbeth Tangen var ikke den første som var både fylkes- og folkebiblioteksjef

Men bortsett fra disse småtingene .... Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 22:36 (CEST)

Der ser du, dvs jeg! Lurt å nevne denne artikkelen for deg. Du har, som ventet, gode forslag.

Endringen av ingressen er god.

Forslag om mer om bydelsbibliotekenes historie krever en del jobb. (Det er en grunn til at det ikke er mer om dem p.t. …)

Enig når det gjelder bruk av begrepet filial/bydelsbibliotek. Tror jeg.

Når det gjelder virksomhet, er det absolutt interessant for meg, og derfor trodde jeg også for andre, å se den i sammenheng med lovens formålsparagraf.

Samarbeidet med Litteraturhuset må ihvertfall omtales.

Det er sikkert andre ting ved virksomheten som bør omtales. Jeg får se litt mer på Gruts ikke-helt-standard-kronologiske historiebok. Bibl.sjefen har ikke nevnt noe mer, men du har kanskje noe?

Hvem var den første fylkes- og folkebiblioteksjefen, da? Jeg skrev vel forresten ikke at hun var den første, bare at hun var.

Når det gjelder min deling av historien: Jeg skal se på det også.

Pga ønsket om bydelsbibliotekenes historie, venter vi gjerne med en eventuell kandidatperiode. En vakker dag blir jeg nok inspirert til å grave frem bydelsbibliotekshistorie! Kjersti L. (diskusjon) 3. sep. 2019 kl. 10:15 (CEST)

Da har jeg både lest og kladdet en hel del i dag, og jeg kjenner at jeg ikke er motivert for å gjøre/delta i den rimelig store jobben som må gjøres for at dette skal bli en AA. Her er både sentralbibliotekfunksjon, først-i-Norge-samlinger, markante personligheter i styre og stell – og ulike historier bak de mange filialer og bydelsbibliotek som har vært og er. Jeg skal rydde litt, så det som allerede står i artikkelen "henger i hop", men jeg trekker mitt forslag om AA-kandidatur. I denne omgang får det holde at jeg har opprettet artikkelen, kjenner jeg. Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2019 kl. 19:54 (CEST)

@Kjersti Lie: en gang for veldig lenge siden leste jeg for første gang Halldis Moren Vesaas si essaysamling Sett og levd (1967). Det var en setning i forordet der som gjorde varig inntrykk på meg: Halldis skulle så gjerne ha skrevet noe godt og klokt om Edith Södergran og om Rabbe Enckell, men hadde ikke fått det til. Og jeg tenkte at hvis ho kunne leve med at ho ikke fikk til alt ho prøvde på, så får vi andre også lære oss å leve med det samme for vår egen del. Du har gjort mye fint med artikkelen i alle fall. Ha ei god natt, og drøm om nye ansiktsmasker. ;-) Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2019 kl. 22:46 (CEST)

 Liker Kjersti L. (diskusjon) 15. sep. 2019 kl. 23:07 (CEST)

RMaung (WMF) 9. sep. 2019 kl. 18:20 (CEST)

God aften! Kan du hjelpe med et bilde av Uthaugsgården? Mvh Pmt (diskusjon) 11. sep. 2019 kl. 20:03 (CEST)

God morgen, Bruker:Pmt. Det er 11 mil unna meg, men jeg kjenner jo noen som bor der. Men se på disse bildene. Vil ikke et Widerøe-bilde fra 1961 være pd nå? Hvordan er verkshøyden for flyfoto? (Spennende potensial for blødmer her nå, ser jeg.) mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. sep. 2019 kl. 08:19 (CEST)

Takk for svar. Ramlet borti den i forbindelse med Dorthea Margrethe Røring Balthazar Schnitler. Vi har jo to artikler her Uthaug og Uthaugsgården og jeg tenkte på infoboks museum og et dagsaktuelt bilde av "museet". Men ta det ved anledning om mulig. Mvh Pmt (diskusjon) 12. sep. 2019 kl. 19:23 (CEST)

Jeg så ditt spørsmål,Pmt, og har spurt en venninne som kanskje har et bilde vi kan bruke. Jeg gir lyd/laster opp i morgen. Kjersti L. (diskusjon) 12. sep. 2019 kl. 20:34 (CEST)

@Kjersti Lie: Takker! Mvh Pmt (diskusjon) 12. sep. 2019 kl. 20:39 (CEST)

@Pmt:, da har jeg fått tilsendt bilder, fra både for- og bakside av huset. Ingen av bildene viser hele huset. Jeg tror fotografen har vært mer interessert i haven, ettersom det er hennes morfar som har planlagt og anlagt den. Jeg laster opp og legger inn et bilde eller to, uansett, så kan vi evt bytte ut med full fasade-fremvisning når en av oss har vært på tur dit (igjen), hvis ikke MOH vil kontakte dem han kjenner, som bor der? Hvis ingen protester innløper fra en av dere to, blir artikkelen illustrert i løpet av noen timer. Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2019 kl. 11:29 (CEST)

@Kjersti Lie: Tusen takk. Restaurert nyrenessansehage etablert 1918 sies det om hagen. Mvh Pmt (diskusjon) 14. sep. 2019 kl. 13:48 (CEST)

Hei,

Jeg vet ikke om du husker det, men vi hadde en prat for evigheter siden om dette med å dele opp den lange artikkelen Tidlig moderne tid. Jeg har nå begynt arbeidet med å dele den opp. Inndelingen er sånn omtrent i tråd med det som gjøres andre steder, og jeg ser at for eksempel Britannica.com har omtrent samme inndeling.

Uansett begynner første kapittel, Renessanse og reformasjon i Europa, å nærme seg ganske bra. Utover å forfatte artikler til rødlenkenene, kan du se noe som mangler? Andreas Kolle (diskusjon) 27. jul. 2019 kl. 18:22 (CEST)

Hei, Andreas

Jeg husket det på et vis, og fant igjen den forrige diskusjonen, fra november. Her er noen raske strukturelle innspill til denne artikkelen:

1. Slik artikkelen nå står, mangler den seksjoner for #Litteratur og #Eksterne lenker. Jeg antar at det er en midlertidig forglemmelse.
2. Jeg tror du bør trekke inn underartiklene mer aktivt. Da tenker jeg først på oversiktsartikler som Oppdagelsestiden, Renessansehumanisme, Reformasjonen, Renessansen. Det er IMHO et karakteristisk kvalitetstrekk ved en overbevisende god UA at den inngår i en helhet av artikler rundt seg.
3. Du bør nok ta noen runder med språkvask. Et raskt eksempel: betyr «Redefinering av Europas makter» like gjerne «Maktforskyvning»? Fra hva til hvem? Tenk på en implisitt leser med mindre bakgrunnskunnskap og større behov for tydelige setninger enn deg selv, det bruker å hjelp meg i lignende situasjoner. Skriv ut teksten, les den med rødblyant. Be noen andre om å lese gjennom.
4. Bør det være et sterkere norsk/nordisk perspektiv i artikkelen? Slik den nå står, er det litt om reformasjonen, men såvidt jeg kan se lite om Den norske humanismen.
5. Finnes det noen interwiki, tro?

Du ba meg om å påpeke mangler, og da får du disse kritiske merknadene. Jeg kunne selvsagt også brukt mange ord om at dette ser ut til å være grundig og imponerende  Liker. mvh M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 14:13 (CEST)

Hei, Orland!

Takk for gode tilbakemeldinger. Dette var akkurat det jeg trengte, og jeg har nå en klar retning for å få på plass det jeg må for å få artikkelen på det nivået jeg vil ha den.

1. 1. Litteraturliste og eksterne lenker er en ren forglemmelse. Det kommer med om kort tid.
   2. Underartikler: Her har du rett, jeg skal gjøre dette mer aktivt. I noen tilfeller har jeg unnlatt å ta dem med i "Utdypende artikkel", mens jeg lenker til dem i tekstene. Det er fordi enkelte rett og slett ikke er gode nok. Skal jeg si "utdypende artikkel", må de være utdypende, og ikke grunnere enn det jeg har (for eksempel Musikk i renessansen). Men dette gjelder langt fra alle. I andre tilfeller er artiklene for snevre til å ha dem på øverste nivå, for eksempel er Renessansen nesten overveiende om kunst, og dermed blir det ikke helt det jeg er ute etter (men også en god forklaring på hvorfor min artikkel trengs. Uansett skal jeg være flinkere til å bruke dem.
   3. Ja, den, ja. Dette var et retorisk grep for å få folk til å huske det. Renessansens 4R: Renessanse, Reformasjon, Reorientering, Redefinering. Dette er fint for foredrag eller slikt, men unødvendig i tekstene. Skal fikse det.
   4. Det står ikke spesifikt om den norske humanismen, og det bør kanskje med. Samtidig skriver jeg knapt om Irland, og har dårlig samvittighet for Portugal. Vissse land er for perifere for renessansen for at de fortjener å bli med overalt. Samtidig er det klart at Nord-Europa bør behandles med respekt, så jeg skal se mer på det, mest sannsynlig i et nordisk perspektiv, som du foreslo.
   5. Hva er interwiki? Mener du, finnes det for eksempel en engelsk tilsvarende? Jeg skal se. Dette er jo en noe arbitrær inndeling.

Uansett, takk for god tilbakemelding! Skal begynne på dette til helgen. Andreas Kolle (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 08:12 (CEST)

Hei igjen, Morten! Da har jeg jobbet mer med artikkelen. Det som er nytt er at jeg har lagt til en egen del med dagligliv i Renessansen og Skandinavia har fått en egen del hva gjelder utviklingen i de forskjellige landene. Jeg kan jobbe med å skrive mer om Sverige, men for å være helt ærlig, er jeg litt nervøs for at den nye artikkelen blir nesten like lang som den som den skulle erstatte. Det er litt igjen, men versjonen på Renessanse og reformasjon ligger på 133 000 tegn, mellomrom inkludert, mens Tidlig moderne tid lå på 229 000 på sitt største, om mine tall er riktige. Det er med andre ord en svært lang artikkel.

Det du kommenterte er i hovedsak fikset. Jeg mangler eksterne lenker, da jeg ikke har noen klare ideer om hva jeg skal bruke, men det skal jeg fikse. Underartikler er i hovedsak ordnet. Mangler noe, kan dette rettes på i en eventuell kandidatprosess. De fire R-ene er erstattet med mer hensiktsmessige overskrifter. Den norske humanismen begynte tidlig på 1550-tallet, og faller således så godt som utenfor denne artikkelens tidsperiode. Det finnes ingen god engelsk eller tysk artikkel som tilsvarer denne artikkelen, noe som er pussig, ettersom Europa var mer enn bare norditaliensk renessanse og tysk reformasjon, som de deler opp perioden i. Min idé er kommet direkte fra Encyclopedia Britannica, så jeg finner ikke på dette selv. Dessverre regnet jeg med dette da det samme var situasjonen da jeg skrev om Europa på 1800-tallet.

Det jeg tenker nå, er at jeg bruker litt tid på å gjøre språket litt enklere å lese, ser på eventuelle eksterne lenker og rydder litt på det som er igjen. Når det er gjort, vil jeg gjerne at du tar en titt på den og ser om den holder UA-nivå. OK? Andreas Kolle (diskusjon) 14. sep. 2019 kl. 14:13 (CEST)

Hei, Andreas. Jeg flyttet denne tråden tilbake til aktiv vegg. Dette er bare noen raske kommentarer her fra min side – for jeg må følge opp en annen avtale. Dette er ikke fullstendige tilbakemeldinger og det kommer gjerne mer siden.

Hvis jeg forstår deg rett, så er det et særskilt poeng å behandle Renessanse og reformasjon under ett, fordi det er en del fellestrekk ved denne perioden som blir tydeligere ved det. Det er ok for meg.

Når jeg leser gjennom artikkelen får jeg inntrykk av at du skriver et fortellende eller resonnerende essay mer enn en leksikon-artikkel (se f.eks. avsnittet om ekteskap). Det er ikke direkte forbudt eller utenfor stilmanualen, men jeg forstår at det gjør det vanskeligere å fordele stoffet utover i flere andre artikler, fordi teksten er bygget opp som en helhet. Men jeg vil gjerne gjenta at det vil være en styrke for artikkelen om den utvikles sammen med underartiklene. Med det stoffet du sitter på her, er det mulig å gjøre denne artikkelen til en UA, og samtidig skrive 3-4 tilknyttede AA-artikler med stoff som flyttes ut.

Et rent formelt trekk: jeg ser at du bruker = Nivå 1-overskrifter = i disposisjonen. Det er ikke i tråd med stilmanualen, og jeg vil ikke anbefale det. Mye tyder også på at du kan stryke samleoverskriften Renessanse og reformasjon, og bare bruke neste nivå av overskrifter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2019 kl. 19:30 (CEST)

Altfor mange kolon, jeg begynner på nytt. Jeg ser frem til en fullstendig tilbakemelding, men dersom du er opptatt, har jeg nok å gjøre per nå til at du ikke trenger å stresse. Så:

1. Renessanse og reformasjon under ett er vel ikke egentlig nødvendig, det viktigste er at vi får en gjennomgang av Europa på 14- og 1500-tallet. Når det er sagt, kan man vurdere
   1. Å flytte denne artikkelen til Renessansen, og flytte Renessansen til Renessansen (kunst) (finnes ikke ennå). Fordelen med det er at det finnes artikler som heter det, inkludert Renaissance art. Dermed vil vi kunne skille klarere mellom renessansen innen kunst og inen historie som periode. Ulempen med det er selvfølgelig at alle lenker til Renessansen enten må flyttes til den nye adressen eller vurderes om de hører hjemme i min artikkel (som også har kunst både i Italia og andre steder i sitt emne). Det kan medføre mye arbeid, men samtidig virke mest logisk.
   2. Å erstatte Renessansen-artikkelen med min artikkel. Det krever muligens at jeg legger til det som allerede står i Renessansen-artikkelen. Ulempen med det er at vi mister en artikkel om renessansekunst (vi har naturligvis den glimrende Den italienske renessansen, men jeg tenkte mer en for hele Europa rent kunstnerisk). Personlig anbefaler jeg alternativ 1.
2. Dette med fortellende eller resonnerende essay er uheldig. Jeg skal ha det i hu når jeg går gjennom artiklene.
3. Jeg forstår det slik at du synes at jeg går for mye i dybden, og at jeg helst bør skrive litt mindre om emnene her og mer om dem i underartikler. Det skal jeg eventuelt se på når alt annet er ordnet.
4. Jeg skal overskriftene. Renessanse og reformasjon har som funksjon å avslutte "Bakgrunn"-delen. Jeg tror derfor jeg beholder begge, men generelt rykker alt ned ett nivå på overskriftene.

Som sagt har jeg en del å jobbe med, så jeg skal holde deg orientert når jeg mener at det er på tide å vurdere den på nytt. Andreas Kolle (diskusjon) 16. sep. 2019 kl. 09:55 (CEST)

RMaung (WMF) 20. sep. 2019 kl. 21:49 (CEST)

Hei M O Haugen, har arbeidet ganske mye med artikkelen Tilbakekoblingsmekanisme de siste månedene. Har blant annet sørget for at den ikke skal være for lang, at figurene er relevante og at alle referanser er gjennomgått. Tror jeg er ubeskjeden nok til å antyde at denne kan stå seg som en UA-kandidat. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. sep. 2019 kl. 19:18 (CEST)

Hei, Frankemann. Beklager at jeg har brukt lang tid på å svare. Jo, dette er nok UA-kandidat. Jeg har sett over den, og mitt inntrykk er at du har fanget opp tilbakemeldinger fra tidligere kandidatprosesser fint, og innarbeidet det i måten du jobber på. Spesielt likte jeg den måten du tar forbehold i fotnoter når du forsøker å oversette engelske fagtermer. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. sep. 2019 kl. 22:41 (CEST)

Hei. Artikkelen om Sør-Dakota skal nå dekke de fleste områder og bør være en grei kandidat. Personlig kan jeg ikke stille med dybdekunnskap om emnet, så kanskje anbefalt er det riktige nivået å legge seg på? I stor grad en oversettelse fra engelsk Wikipedia, men jeg har jobbet litt med kildene, oppdatert en del tall og opplysninger, og lagt til noe mer stoff om norskamerikanerne, som jeg antar vil være av spesiell interesse for norske lesere. Jeg ble faktisk litt overrasket over hvor synlig den norskamerikanske arven er i "the Mount Rushmore State". Og så vekket det fine barndomsminner da jeg fant ut at Laura Ingalls Wilders bøker henter handlingen sin herfra. Erik F. 27. sep. 2019 kl. 14:37 (CEST)

God kveld, Erik. Pent arbeid! Wikipedia:Kandidatsider/Sør-Dakota er oppe og går. Men kan det samtidig være lov til å minne om Halvor Bachke og Liste over ordførere i Stjørdal!? Kanskje du sparer for å la den bli stjerne nr 50? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. sep. 2019 kl. 19:34 (CEST)

Mange takk! Bachke og ordførerkollegene skal bli. Har i mellomtiden sørget for å arbeide grundigere med Johannes Røyem og Halvor Johnsen Øverkil, så helt avglemt er den ikke. Erik F. 27. sep. 2019 kl. 20:56 (CEST)

Såvidt jeg ser har du flyttet siden Farsund Aluminium Casting til Aludyne Farsund 2/10/19. Firmaet heter Aludyne Norway. Jeg beholdt Farsund Aluminium Casting og omdirigerte det til Aludyne Norway. Om det er rett vet jeg ikke, men navnet er feil slik det er nå og det ligger mer info under Aludyne Norway.

Simon Simon.lund90 (diskusjon) 2. okt. 2019 kl. 23:14 (CEST)

Jeg patruljerte denne og la til noen kategorier, men etterpå ble jeg usikker på om det er en reell bokmesse. Ser ut som samme bruker har opprettet den på mange språk samtidig. Hva tror du? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:12 (CEST)

Den finnes nok – på samme måte som Husflidsmessa i Inderøy finnes. Men om den skal være leksikonmateriale i 18 språk, er jeg mer usikker på. Jeg skrev en kommentar på Brukerdiskusjon:Orgio89. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 17:46 (CEST)

@Apple farmer: det er ingen tvil om at dette er interwikispam, og svarene fra brukeren Orgio89 er også gjenkjennelige. Jeg har mest lyst til å slette den eller foreslå den slettet, men er likevel usikker. Erfaringen fra tidligere saker er at slettediskusjonene ikke er så strenge mot interwikispam som jeg skulle ønske. Hva tror du? Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 07:03 (CEST)

Hei! 15. november er det åremålsvalg på administratorer igjen, og du er en av dem som er på valg. I den forbindelse bør du bekrefte om du stiller til gjenvalg, og skrive en kort presentasjon på valgsiden. Dersom du ikke ønsker gjenvalg kan du gi beskjed under denne meldingen eller på valgsiden. Du kan også gi beskjed på e-post. Mvh.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. okt. 2019 kl. 19:07 (CET)

Hei, Anne-Sophie. Jeg har bekreftet mitt kandidatur. Takk for at du tar jobben med å gjennomføre åremålsvalget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. okt. 2019 kl. 23:20 (CET)

Har jeg gjort eller skrevet noe feil? Jeg er viking-entusiast, og valgte brukernavnet på bakgrunn av det. Jeg er ingen rasist eller brun eller slikt noe. --Hvit arisk hirdmann (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 18:25 (CET)

@Hvit arisk hirdmann: Det er jo teoretisk mulig at du ikke selv oppfatter at dette brukernavnet er støtende. Det er like fullt provoserende og støtende, og derfor ber jeg deg om å følge de rådene du fikk her: bytt brukernavn eller start en annen brukerkonto. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 18:29 (CET)

Jeg har nå klargjort på brukersiden min at jeg verken er fascist eller nazist, men stolt av den norske viking-tradisjonen.--Hvit arisk hirdmann (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 18:32 (CET)

@Hvit arisk hirdmann: støtende brukernavn kan ikke «løses» med en disclaimer. Din kommentar på egen brukerside viser at du forstår provokasjonen i brukernavnet. Dette er ikke en invitasjon til diskusjon, men en beskjed om å følge de rådene du fikk her: bytt brukernavn eller start en annen brukerkonto. M O Haugen (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 18:36 (CET)

Jeg synes vi «skal ta tilbake» disse begrepene, og ufarliggjøre dem, slik at de ikke nødvendigvis knyttes til noe negativt. Hirden var en vikinghær, og de «hvite ariske» ble lagt merke til allerede i vikingtiden. Det betyr ikke at de hadde et negativt syn på andre raser, folkegrupper eller mennesker. I vikingsammenheng (hobby) bruker jeg dette navnet, men har en rekke venner fra hele verden. --Hvit arisk hirdmann (diskusjon) 9. nov. 2019 kl. 18:42 (CET)

@Hvit arisk hirdmann: Du gjør klokt i å følge beskjeden om å endre brukernavn. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2019 kl. 19:24 (CET)

Hei. Tenkte at du, som også har vist interesse for Finland tidligere, kunne ha interesse av å se på Tammerfors. Jeg tror den er bredspektret nok om Tammerfors som industriby og kulturby, men det kan være at jeg har oversett noe som burde ha vært med, eller tatt med for mye overflødig. Språket er ofte en barrière når man arbeider med Finland, men jeg har brukt en del tid på å sjekke flere kilder (også maskinoversatt noen). Kunne ha vært en fin anbefalt artikkel? Erik F. 15. nov. 2019 kl. 15:41 (CET)

Hei, Erik F. Ja, jeg tenker alltid litt på Finland, så dette var et hyggelig arbeid å lese gjennom. Som du ser her har jeg allerede nominert den, og det betyr også at jeg mener den er god nok.

Hvis vi likevel skal lete etter noen forbedringspunkter, så er det vel mest naturlig å sammenligne artikkelen med disposisjonen i Hjelp:Kommuner. Da savner jeg eventuelt noe om geologi, noe om høyeste og laveste h.o.h. i kommunen, om hvorvidt kommunereformene i 1970-åra og 2008 påvirket Tammerfors, byvåpenet, og eventuelt noe om kulturminner. Museene i kommunen er gjemt under Litteratur, musikk og billedkunst, ser jeg. Er det ingen historiske museer her? Disse små detaljene kan du følge opp hvis det er noe stoff å hente; men ellers er hovedinntrykket at det er gjort en god jobb.

Og av hensyn til formalistene blant oss: ingen røde lenker i ingressen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. nov. 2019 kl. 00:08 (CET)

Takk. Dette er gode innspill, jeg skal se hva jeg får til. Erik F. 18. nov. 2019 kl. 13:43 (CET)

Hei! November er en fin tid for arbeid med Wikipedia og kandidatprosesser. Har nettopp ferdigstilt Konsekvenser av global oppvarming for havet som vel er en typisk AA-kandidat? En annen artikkel er Vippepunkt (klima) som jeg kanskje tror er en UA-kandidat? Begge artiklene har overkommelig størrelse. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 09:51 (CET)

Hei, Frankemann. Hav-artikkelen ser veldig grei ut, så den kan jeg nominere med det samme. Se på Wikipedia:Kandidatsider/Konsekvenser av global oppvarming for havet.

Det er sikkert greit å ha en kandidat av gangen. I tillegg er jeg litt usikker på Vippepunkt-artikkelen; ligger ikke dette veldig tett opp til artikkelen tilbakekoblingsmekanisme (klima)? Er det noe gjenbruk av tekst? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 01:00 (CET)

Ja, sikkert best med en artikkel av gangen. Det er nok bare tilsynelatende at artiklene om vippepunkter og tilbakekoblingsmeknismer er veldig tett opp til hverandre:

• Vippepunkter er det som kan skje når tilbakekoblingsmekanismer har fått virke lenge eller gir store nok klimaendringer.
• Vippepunkter er vanskelige/nesten umulige å modellere (i alle fall der klimavitenskapen står nå), mens for tilbakekoblingsmekanismene er det mye mer etablerte metoder for å beregne virkningen.
• Vippepunkter kan gi svært omfattende og skadelige endringer, komme plutselige og være irreversible (på en menneskelig tidsskala). Eksempel er utglidning av ismassene i Vest-Antarktis, det vil øke havnivået med flere meter, være vanskelig og forutsi og siden nedbøren på kontinentet er svært liten, vil det ta svært lang tid før ny is bygger seg opp. Altså oppførsel nesten motsatt av tilbakekoblingsmekanismer.

Artiklene har en viss overlapping, men siden jeg har skrevet disse med nokså kort tid imellom, mener jeg at jeg har passet (godt) på at tekstene holder seg til temaene som tittelen angir. De andre store språkene på WP har også benyttet denne oppdelingen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 22:41 (CET)

Takk for en god forklaring. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. nov. 2019 kl. 23:03 (CET)

Hei igjen M O Haugen, kanskje folk er litt lei av mine omfattende artikler om global oppvarming og annen elendighet? Erfaringen er at artikler som Preben von Ahnens felttog til Nasa er noe mange wikipedianere liker å se på. Kunne denne artikkelen vært en brukbar AA-kandidat? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 09:09 (CET)

Hei, Frankemann. Jeg synes at Preben von Ahnens felttog til Nasa er en interessant artikkel, selv om den er kort. Men jeg synes det er en svakhet ved artikkelen at den dveler mest ved selve reisen til Nasa, bare skildrer selve gruva vagt, og ikke bruker svenske kilder direkte. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 19:17 (CET)

Hei igjen M O Haugen, enig med dine innspill. Som du nok har sett har jeg skrevet mer om selve gruvevirksomheten. Til dette har jeg brukt det som jeg tror er det svenske standardverket om temaet. Ellers er det påfallende lite som skrives om selve angrepet, men på svensk finnes det mye litteratur om selve sølvverket, gruvedriften, transporten, etc. Med hensyn på artikkelens tittel synes jeg ikke det kan skrives så mye mer om selve gruvedriften, det passer bedre i en egen artikkel. Jeg tenker også de komplekse forholdene rundt foranledningen er omfattende nok beskrevet i artikkelen. Til tross for at dette er et nokså unnselig militær aksjon, har det vært en del historikere som har forsket og skrevet om hendelsen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. nov. 2019 kl. 18:04 (CET)

Hei igjen, Frankemann. Nå ser det greit ut. Bare et ønske nå; at du lager en kort sølvgruven i Nasafjell basert på den svenske sv:Nasafjälls silververk. I tillegg vil jeg gjerne at du vurderer den delen om navnet på Junkerdalen. I artikkelen om Junkerdalen finnes det to teorier, både Ahnen-teorien og Bergslands tanke om Storjunkeren. Da synes jeg ikke vi skal overforenkle dette i denne artikkelen her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. nov. 2019 kl. 23:00 (CET)

God ettermiddag, nå har jeg gjort disse forbedringstiltakene. Artikkelen Nasa sølvgruver ble kort, men det betyr at mer vil bli gjort senere en gang. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 19:08 (CET)

Jeg ble veldig betatt av Barry Lyndon og begynte å skrive selv om jeg egentlig ikke hadde tid, så ble artikkelen plutselig lang, lett å finne kilder. Hva tror du: Er den aktuell til AA uten alt for mye arbeid? --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. des. 2019 kl. 19:01 (CET)

Hei, Erik d.y.. Jo, denne artikkelen er en AA med svært solid margin. Nå er jo Barry Lyndon kjent for sine unike filmfaglige grep, men det er forbilledlig med en filmartikkel som i så stor grad nettopp drøfter den filmatiske fortellerteknikken.

Bare et par små merknader: 1) kanskje noen av de viktigste kildene kan brukes i en #Litteratur-seksjon, i tillegg til å nevnes i referansene? 2) noen steder er det i overkant med påfuglord og egne vurderinger, slik som her: « Fortellerstemmen i filmen blir fremført av den anerkjente teaterskuespilleren Michael Horden. Hordens klare, stødige, melodiske og lakoniske stemme gir fortelleren et elitistisk preg.» Sånt kan sikkert ordnes raskt? Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2019 kl. 19:33 (CET)

Takk. Ja Barry Lyndon er så vidt jeg har forstått vanlig som pensum på filmskoler rundtomkring. (1) er enkelt. (2): Alt er basert på kilder og jeg har forsøkt å la subjektive eller blomstrende formuleringer ligge under overskriften «Mottakelse» og med tydelig avsender (for eksempel «Steven Spielberg mente at Barry Lyndon var som å vandre gjennom Prado-museet uten å lunsj»). Angående Michael Horderns fortellerstemme er det et poeng at han har en shakespearean teaterstemme i filmen, jeg kan forsøke å omformulere med mer nøkterne ord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. des. 2019 kl. 22:32 (CET)

PS: Ellers ville det vært fint med hjelp til mer inndeling i avsnitt og seksjoner, nå er det litt for lange tekstblokker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. des. 2019 kl. 22:33 (CET)

Hei igjen, Erik d.y.. jeg nominerer den nå, så får prosessen hjelpe med tekstformatering og andre tilbakemeldinger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:36 (CET)

Okidoki, da drøyer det nok over nyttår før det blir avrundet. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. des. 2019 kl. 18:39 (CET)

Hei! Denne artikkelen om en vakker fjelldall nordpå, altså Junkerdalen har vi snakket om før, se diskusjonssiden. Tror den er aktuell som AA-kandidat nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. des. 2019 kl. 20:22 (CET)

Hei, Frankemann. Ja, denne er god. jeg har gjort noen små endringer, ser du. Jeg har forsøkt å begrunne dem i redigeringskommentarene. Jeg nominerer den nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2019 kl. 18:35 (CET)

Hei og god jul! Jeg må ærlig innrømme at jeg har falt av Wikipedia-lasset, og at jeg ikke klarer å «keep up» like mye som jeg pleide. Men jeg synes fremdeles det er veldig morsomt og lærerikt arbeid, så jeg får jobbe i det små.

Sist gang jeg snakket med deg gikk vi igjennom La La Land-artikkelen, og vi snakket bl.a. om regissørintensjoner og en mer fyldig musikkseksjon (det er jo tross alt en musikal). Jeg har iallfall skrevet mer om musikken, og forsøkt å plotte inn noen intensjoner (bl.a. i ingressen). Det kan hende vi er litt uenige om hva vi ønsker i handlingsreferatet. Jeg vil helst holde den fri for filmtekniske detaljer og bare gå på story, mens du liker det kanskje bedre når den også snakker om mediet sitt? Uansett; hva tenker du nå?

Jeg har ferie til den 5. januar, så planen er å få jobbet videre med den nå. :)

// Mvh Torfilm (diskusjon) 27. des. 2019 kl. 14:52 (CET)

Hei, Torfilm. Ja, vi snakka om det, og når jeg ser på artikkelen nå, så mener jeg at den er klar for AA-status. Hvis du ser på tråden ovenfor her, og diskusjonen og kandidatsaken om Barry Lyndon, så ser du at mitt ideal egentlig er en artikkel med større vekt på filmens fortellerteknikk, men praksis til nå har vært slik at den teksten som foreligger nå er innenfor forventningene.

Hvordan går det forresten med framtidige listeartikler rundt AFI 100 år…-serien? Det var en fryd å se hvordan de listene vokste fram. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. des. 2019 kl. 18:40 (CET)

Supert! Skal prøve å ta med meg det idealet videre.

Det jobbes! Liker å bytte på litt, hvis ikke blir arbeidet for ensformig. Den neste listen som jobbes mot en GL-status er AFI's 100 Years…100 Movie Quotes, men det er fremdeles noen rødlenker, litt språkpuss og diverse annet igjen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 28. des. 2019 kl. 22:39 (CET)

Kan du en titt på denne: Skage. Redigeringskrig på gang. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. des. 2019 kl. 23:18 (CET)

Jeg har lagt inn et forsøk på en grei tekst. Den uregistrerte bidragsyteren har forsåvidt rett i at ei bygd er noe annet enn et tettsted. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2019 kl. 23:29 (CET)