Bronkiektasi

Bronkiektasi
Klassifikasjonar og ressursar
MeSH	D001987

Bronkiektasi er ein kronisk betennelsestilstand eller degenerativ tilstand i éin eller fleire bronkiar eller bronkiolar i lungene som blir kjenneteikna ved utviding av og tap av elastisitet i veggene. Dette fører til luftobstruksjon og svekka evne til å klare opp i sekresjon. Pasientar med bronkiektasi produserer store mengder sputum (slim). Bronkiektasi blir gjerne rekna med blant dei ulike medisinske tilstandane som blir definerte som kronisk obstruktiv lungesjukdom.

Bronkiektasi vart først skildra av René Laënnec i 1819, og vart seinare skildra i meir detalj av Sir William Osler mot slutten av 1800-talet.

Diagnosen bronkiektasi blir stilt på grunnlag av klinisk historie som inkluderer dagleg produksjon av sputum og karakteristiske CT-scan-funn.

Behandlinga av bronkiektasi har som mål å kontrollere infeksjonar og bronkial sekresjon, å redusere luftvegsobstruksjon og å unngå medisinske komplikasjonar. Dette inkluderer antibiotikabehandling av infeksjonar og reduksjon av væske gjennom lungedrenasje og bringefysioterapi.

Bronkiektasi er karakteristisk for mange ulike medisinske tilstandar — særleg primær ciliærdyskinesi (òg kalla Kartageners syndrom).

• Merck Manual — Second Home Edition
  Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.