Hopp til innhald

Saltkjertel

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Illustrasjon av saltkjertel hos galapagosalbatross[1]

Saltkjertel er eit organ for å skilje ut overflødig salt. Han finst hos nokre artar krypdyr og hos fuglar som lever i marine miljø. Dessutan hos bruskfiskane haiar og skater. Saltkjertlar kan finnast i endetarmen til haiar. Fuglar og krypdyr har saltkjertlar plasserte i eller på hovudskallen, vanlegvis i auga, nasen eller munnen. Desse kjertlane er flikete og inneheld mange sekretoriske tubuli som stråler utover frå utskiljingskanalen i midten. Sekretoriske tubuli er fora med eit enkelt lag med epitelceller. Diameteren og lengda på desse kjertlane varierer avhengig av saltopptaket til arten.[2]

Saltkjertlar regulerer saltnivået og lèt marine virveldyr drikke sjøvatn.[3] Aktiv transport via natrium-kalium-pumpe, som finst på den basolaterale cellemembranen, trekker ut salt frå blodet inn i kjertelen, der saltet skiljes ut som ei konsentrert løysing. Hos beinfiskar tar gjellene seg av utskiljing av salt.[4]

Hos krypdyr og fuglar

[endre | endre wikiteksten]

Blant 27 ordenar som er undersøkte er det funne artar med saltkjertel hos 10. Kjertelen er i regelen berre funksjonell hos fuglar som lever i marine miljø,[5] som til dømes stormfuglar og pingvinar. Behovet for saltutskiljing hos reptil, som marine iguanar og havskjelpadder, og hos fuglar, reflekterer at dei har mindre effektive nyrer enn pattedyr.[6] I motsetning til huda til amfibium, er huda til krypdyr og fuglar ugjennomtrengjeleg for salt, noko som hindrar utsondring.[7]

Utviklinga av ein saltkjertel hos tidlege krypdyr og fuglar tillét dei å ete vasslevande plantar og dyr med høge saltkonsentrasjonar. Denne evolusjonære utviklinga tek ikkje omsyn til kjertelen hos bruskfiskar, noko som tyder på konvergent evolusjon.

Referansar
  1. Jan Eivind Østnes; Thomas Bedin (2021). «Osmoregulering hos dyr på land». Nasjonal digital læringsarena. Henta 4. november 2023. 
  2. Ellis, Richard A.; Goertemiller, Clarence C.; Stetson, David L (1982). «Significance of extensive /'leaky/' cell junctions in the avian salt gland». Nature 268 (5620): 555–556. Bibcode:1977Natur.268..555E. PMID 887174. doi:10.1038/268555a0. 
  3. O’Driscoll, K.J.; Staniels, L.K.; Facey, D.E. «Osmoregulation and Excretion». Arkivert frå originalen 8 July 2007. Henta 1. november 2023. 
  4. Jan Eivind Østnes (2021). «Osmoregulering hos dyr i vann». Nasjonal digital læringsarena. Henta 4. november 2023. 
  5. Davis menton. «Salt Removal on Demand». Aswers in Genesis. Henta 4. november 2023. 
  6. «Plants Poisonous to Livestock - Cornell University Department of Animal Science». Ansci.cornell.edu. Henta 1. november 2023. 
  7. Hazard, Lisa C. (2004). Sodium and Potassium Secretion by Iguana Salt Glands. Iguanas: Biology and Conservation (University of California Press). s. 84–85. ISBN 978-0-520-23854-1. 

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Saltkjertel