Antonio Iannucci

Antonio Iannucci
Født		13. juni 1914 Bolognano
Død		14. okt. 2008[1] (94 år) Pescara
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1938–), katolsk biskop (1955–)
Embete		Biskop (1959–) titulærbiskop (1955–) hjelpebiskop (1955–) katolsk erkebiskop (1982–1990)
Nasjonalitet		Italia (1946–2008) Kongedømmet Italia (1914–1946)
Antonio Iannucci på Commons

Antonio Iannucci (1914–2008) var en italiensk katolsk erkebiskop av Pescara-Penne. Biskop Iannucci deltok som konsilsfader under Det andre Vatikankonsil som fant sted fra 1962 til 1965.

Han var en av 2.625 personer som deltok på konsilet og deltok på alle fire sesjonene. Antonio Iannucci var prest i over 70 år og katolsk biskop i over 53 år.

Etter å ha opptatt på Almo Collegio Capranica i Roma, studerte Antonio Iannucci katolsk teologi ved Det pavelige gregorianske universitet. Han ble ordinert til prest i 1938 i St. Agostino-kirken i Chieti, hvor han også arbeidet som prest.

I 1955 ble han utnevnt av pave Pius XII utnevnt til titulærbiskop av Hadriania og til hjelpebiskop i bispedømmet Penne og Pescara. Han ble ordinert til den biskop 8. mai 1955 av Adeodato Giovanni Piazza (som også hadde bispeviet amerikaneren Fulton J. Sheen), kardinalbiskop av Sabina e Poggio Mirteto; medkonsekratorer var Giovanni Battista Bosio, erkebiskop av Chieti, og Benedetto Falcucci, biskop av Penne og Pescara.

I 1959 utnevnte pave Johannes XXIII ham til biskop av Penne og Pescara.

I 1978 etablerte han en ideell organisasjon for sosial nytte kalt Fondazione Paolo VI, som fortsatt opererer i forskjellige sentre i Abruzzo, innen sektorene rehabilitering og sosial- og helsehjelp for eldre og mennesker i vanskeligheter.

Med elevasjonen av bispedømmet til et metropolitanerkebispedømme av pave Johannes Paul II i mars 1982, ble han utnevnt til den første erkebiskopen av erkebispedømmet Pescara-Penne.

Msgr Iannuccis ledelse av bispedømmet var det lengste i historien for Pescara-Penne, under hans ledelse etablerte han nye menigheter, bygde kirker, prestegårder og sogneverk. Han foretok fire pastoralbesøk, deltok i konferanser og kulturaktiviteter og publiserte tekster som hovedsakelig var av asketisk, teologisk, historisk og litterær karakter.

Iannucci holdt en rekke forelesninger og publiserte artikler om bibelsks temaer så vel som om kulturelle og religiøse-sosiale emner. Han var involvert i TV-nettverket Telemare i 12 år.^[2]

Hans anmodning om å få trekke seg tilbake da han var fylt 75 år, ble innvilget av Johannes Paul II den 21. april 1990. Han ble etterfulgt av monsignor Francesco Cuccarese.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
• Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
• Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
• Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
• Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
• Pave Pius IX (1792-1878) *1829
• Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
• Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
• Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
• Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1911
• Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
• Erkebiskop Antonio Iannucci (1914-2008) *1955^[3]