Hopp til innhold

Apatitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apatitt
Apatitt
Generelt
FormelCa5(PO4)3(F,Cl,OH)
GruppeFosfat
Identifikasjon
FargeFargeløs og i nyanser av hvitt, blått, gult, rødt, brunt og grønt
KrystallsystemHeksagonal
KløvDårlig
Hardhet (Mohs)5
StrekfargeHvit
Tetthet3,2
Andre egenskaperFettglans, løselig i HCl
Andre mineraler
Liste over mineraler

Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Navnet 'apatitt' er fra det greske ordet 'apate' som betyr 'bedrag' og -itt, da mineralet er lett å ta feil av. Fluor-apatitt er det vanligste mineralet i apatitt-gruppen. Apatitt er den viktigste kilden for fosfor i naturen og blir også fasettslipt til bruk i smykker. Bildet viser apatittkrystaller i moderstein.

Apatitt er vanlig også i Norge og det har vært gruvedrift etter apatitt som råstoff til gjødselsindustrien i mange forekomster i Norge. På begynnelsen av 1880-årene var prisene på apatitt høye og utvinning av mineralet var Norges største næring innen bergverksdrift. Store funn av fosfater bl.a. i USA førte til at prisene på apatitt raste og mange av gruvene i Norge ble liggende uvirksomme. Under 1. verdenskrig var det vanskelig å få importert fosfor til produksjon av kunstgjødsel. Staten valgte derfor å beslaglegge flere apatittgruver.[1]

De største gruvene var ved Ødegården Verk i Bamble kommune, Telemark. Det fantes også flere apatittgruver i Aust-Agder. Den hvite hydroksylapatitten fra OksøykollenModum er berømt og ettertraktet. Disse hvite krystallene har vært kjent i over 150 år og finnes i alle store steinsamlinger over hele verden.

Varianter

[rediger | rediger kilde]
Slipt apatittkrystall

Apatitt inneholder fosfor og brukes av kunstgjødselindustrien til å produsere fosfat som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. Apatitt blir også slipt og brukt som smykkestein.

Funn i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge er apatitt funnet på en rekke lokaliteter:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]