Hopp til innhold

Brinell hardhetstest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kraft diagram. For å gjøre testene mest mulig nøyaktige, finner man middelverdien på diagonalen i avtrykket fra kulen d ved å legge sammen d1 og d2 og dele på 2.

Brinell hardhetstest er en metode for å teste et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, som ble oppfunnet av svensken Johan August Brinell, overingeniør ved Fagersta Bruks AB.[1] Metoden ble presentert ved Verdensutstillingen i Paris 1900, og er av de eldste metodene for nøyaktige målinger av hardhet. Den egner seg best for å måle hardheten i myke og middels harde materialer. Når verdiene kommer over BHN 630 blir målingene mindre nøyaktige og over BHN 739 blir det umulig å gjøre målinger selv med en kule av wolframkarbid.

Prinsippet går ut på å måle et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, slik som i Vickers hardhetstest og Rockwell hardhetstest. En typisk test går ut på å presse en kule på 10 millimeter i diameter av herdet stål eller wolframkarbid ned i prøven med en vekt på vanligvis 3000 kg, og måle diagonalene i avtrykket. Disse settes inn i en formel sammen med diameteren og lasten på kulen. Verdiene oppgis i enheten HB (Hardness Brinell) eller BHN (Brinell Hardness Number).[2][3][4] Formelen ser slik ut.[5]



Der:

F = Den anvendte lasten (kgf)
D = diameter av kulen (mm)
d = diameter av avtrykket (mm)


I Brinell hardhetstest blir det ut ifra hardheten på materialet som skal testes, ofte brukt kuler som varierer fra 5 til 10 mm og laster fra 500 til 3000 kg.[6] Noen ganger brukes det kulediameter ned til 1mm og last ned til 1 kg. Slike tester med små laster kalles baby Brinell tester.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nässjö Hembygdsförening: Johan August Brinell Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ Encyclopædia Britannica. 2009: «Hardness tester», 12. jan. 2009
  3. ^ Encyclopædia Britannica, 2009. «Johan August Brinell», 12. jan. 2009
  4. ^ The Center for Advanced Life Cycle Engineering (CALCE): Brinell Hardness Test. Arkivert 7. juli 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ Instron: Brinell Hardness Test Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ AALCO: Test Certificates and Testing
  7. ^ Westmoreland Mechanical Testing & Research, Inc: Micro Hardness Testing Arkivert 9. januar 2009 hos Wayback Machine.