Brukerdiskusjon:Bjerrebæk

Mvh Geanixx 16. mai 2010 kl. 10:19 (CEST)[svar]

Hei, og takk for dine bidrag til Wikipedia! Til høyre for lagreknappen har du forhåndsvisningsknappen. Om du vennligst kan bruke den og se over hva endringene dine gjør med artikkelen du arbeider på, istedenfor å lagre hele tiden, så slipper vi så mange oppføringer i historikken, patrollerene slipper å godkjenne så mange endringer, og det vil være mindre sjanse for at andre vil endre på en ny artikkel mens du holder på med den. På forhånd takk!--- Thor erik ^{(Snakk til meg! jeg er ikke asosial|bidrag|Mine sider)} 4. jan 2011 kl. 07:53 (CET)

Takk Bjerrebæk for glimrende innsats i forbindelse med å forbedre artiklene om akademiske grader!

Kunne du tatt en kikke på lista over noen eldre mindre kjente titler/grader som du mener burde hatt artikkel eller i det mindste en videresending til hovedartikkel? H@r@ld 19. sep 2011 kl. 19:17 (CEST)

Men prøv med litt mere forhåndsvisning, takk! --Bjørn som tegner 19. sep 2011 kl. 20:20 (CEST)

Det er en nyttig liste, jeg skal se hva jeg får til etterhvert. Bjerrebæk 20. sep 2011 kl. 08:45 (CEST)

Du er blitt forfremmet til «autopatrolled». Det betyr at ingen lengre må se over og godkjenne alle endringene dine hver seg. Men jeg vil fortsatt anbefale forhåndsvisning i stedetfor lagre, og så oppdage at noe ikke var helt patent, hvorpå neste redigering osv. --Bjørn som tegner 21. sep 2011 kl. 15:54 (CEST)

Takk for det. Skal prøve å skjerpe meg, men det er alltid setninger som kan blir enda bedre når man har sovet på det. Bjerrebæk 21. sep 2011 kl. 15:56 (CEST) 

Fint at du skriver fyldige artikler om akademiske grader og titler. Det hadde vært bra om disse artiklene ble utstyrt med spesifikke kildehenvisninger. Formuleringene om hva som er vanlig, hva som kan og ikke kan sammenlignes, og hva utviklingen har vært i det ene eller andre land, og lignende, synes jeg bør kildebelegges med nøyaktige referanser som viser hvem det er som sier dette. Å oppgi en rapport på 144 sider er ikke til mye hjelp i å støtte spesifikke utsagn. Jeg vil også minne om at det ikke er god skikk og bruk å fjerne trenger referanse-merker uten at kildehenvisninger er satt inn. Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 20:03 (CEST)

Det du la inn trenger referanse-merker på (f.eks. at bedømmelse som professorkompetent er en vanlig måte å oppnå slik kompetanse på i mange land) er svært kjent stoff, som fremgår av den oppgitte litteraturhenvisningen, og som også fremgår av utallige andre artikler (bl.a. er den norske prosedyre svært grundig beskrevet i artikkelen professor), og som det er unødvendig å ha noen fotnote på. Du bruker heller ikke fotnoter på denne måten i artiklene du skriver selv. Bjerrebæk (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 20:11 (CEST)

Det som er velkjent for noen, trenger ikke være det for andre. Det er gjerne derfor folk oppsøker et leksikon for å få mer informasjon. Om dette er velkjente opplysninger skulle det vel ikke være noe problem å kildebelegge dem? Synes for øvrig at en opplysning om forholdene i Russland, fortjener en mer oppdatert kilde enn en som omhandler forholdene i Sovjetunionen (utgitt i 1991?). Vennlig hilsen, Ordensherre (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 20:21 (CEST)

Gradssystemet i Russland har ikke gjennomgått noen vesentlige endringer etter Sovjetunionens sammenbrudd. Jeg planlegger/planla et eget mer detaljert avsnitt om eks-Sovjet, mens det er ikke spesielt motiverende når artikkelen nedlesses av tr-merker på åpenbare ting. Bjerrebæk (diskusjon) 24. aug 2012 kl. 20:24 (CEST)

Hei, det hadde vært positivt om du diskuterer litt FØR du tar bort maler om fletting av artikkelen (spesielt ettersom malen har en henvisning til artikkel-diskusjonen). Samtidig vil jeg påstå att EN kilde i en hel artikkel ikke er nok for å ta bort "kildeløs"-malen, du kan jo legge til "delvis" i malen om du anser att det ikke er korrekt. Hubba (diskusjon) 30. sep 2012 kl. 12:35 (CEST)

• Du fjernet vedlikeholdsmerke på magistergradartikkelen og skrev tilbake misforståelsene i cand.mag.artikkelen og det synes jeg er høyst ugreit. du må huske på at artikler som er unøyaktige, omstridt i innhold og som mangler kilder, er det viktig å merke. Hvis de ikke merkes som mangelfulle så går det ut over Wikipedia sitt rykte. Artikler med feil bør merkes slik at leseren er klar over at innholdet er mangelfullt. Det er nå mange artikler om norske grader og utdanninger som er mangelfulle og praktisk talt uten kilder, det er ikke greit at du fjernet vedlikeholdsmerkene.
• Jeg har på pekt at både artiklene cand.mag. og magistergrad inneholder feil. Jeg tror det er på tide å konsultere noen kilder. Klikker du på disse sitatene vil du komme frem til en bok som sier noe om nordiske utdanninger på 1990-tallet. Magistergraden er et hovedfagsstudium som gir rom for større spesialisering.» , Den lavere grad, Cand.Mag.-graden» og For å oppå den høyere grad kreves et hovedfag i tillegg til cand. Mag.-graden.». Jeg håper du da ser følgende i Cand.mag.artikkelen «Candidatus magisterii,... forkortet cand.mag. .., er i dag en eksamen av høyere grad (en kandidatgrad) brukt i Danmark. Graden er normert til fem års studier og oversettes offisielt til engelsk som Master of Arts. Graden tas etter at man har avlagt en bachelorgrad.» er helt feil. Det samme for « I norsk sammenheng er magistergraden høyere enn kandidat- og mastergraden (for det meste med mellom 1–2 og 2–3 år)» i magistergradartikkelen. At det på samme måte er feil i listene over «Grader på mellomnivå:» og «Forskningsgrader (doktorgrader og lignende):» i artikkelen om Akademiske grader i Norge.
• Når Bjerrebæk konsulterer kilder så vil du oppdage at det er litt forskjell mellom hva du skriver og kilden. Videre finnes masse kilder til omtale av både doktorgrad, magistergrad og andre utdanninger i bokhylla her kan du søke på alle aktuelle betegnelser og du vil finne store mengder bøker elektronisk tilgjengelig. Problemet er at det finnes veldig mange og at her må mange kilder konsulteres og at det er ikke alle treffene som er relevante, her må sorteres. [[1]] [[2]][[3]] [[4]] [[5]] [[6]] [[7]] [[8]] [[9]] [[10]] [[11]] [[12]] [[13]] [[14]] [[15]] [[16]] [[17]] [[18]] [[19]] [[20]] [[21]] [[22]] [[23]]. Dette er et utvalg av kilder som kan være relevante (det kan være dubletter i lista). Dette bør du se på.
• En grunnleggende misforståelse er at en grad i ett land er lik en grad med samme navn i et annet land eller at en grads betegnelse brukt på 1700-tallet er lik en grad med samme navn på 1900-tallet. En annen grunnleggende misforståelse er at en magistergrad er sidestilt med en doktorgrad. Hvorfor skulle Nils Christie ta doktorgraden i 1960 når han tok magistergraden i 1953, hvis de to gradene var så noenlunde det samme?.
• Et annet grunnproblem er denne kilden du bruker flere steder: «Liv Helga Dommasnes, Else Johansen Kleppe, Gro Mandt og Jenny-Rita Næss (1998). «Women archeologists in retrospect – the Norwegian case». I: Excavating women: a history of women in European archaeology (red. Margarita Díaz-Andreu García og Marie Louise Stig Sørensen), s. 115. Routledge, London. ISBN 0415157609.» Denne kilden har jeg nå lest og den gir ikke grunnlag for å si noe fornuftig om norske utdanninger. Den gir grunnlag for å si noe om norske kvinnelige arkeologer. Hun peker på at Anne Stine Ingstad var den første norske arkeolog som tok Dr. philos. graden. Det gjorde hun i 1978 hele 71 år etter at den første mannlige arkeolog avla doktorgraden i arkeologi. Artikkelen peker også på at doktorgraden var «the highest academic degree in Norway, roughly equivalent til the German Doktor Habilitatio. Traditionally, this degree, which was considered a prerequisite for obtaining top positions within academia, ...» (side 118). På side 115 pekes på at «.. Magister Artium degrees in archaeology - a degree which is approximately equivalent to an American Ph.D. ...», dette betyr ikke at magistergraden er høyt ansett eller tilsvarer en doktorgrad, men det er et uttrykk for hvor lavt en amerikansk ph.d. er ansett i Norge. Du henviser også til en artikkel i samme bok av Jørgensen og denne artikkelen er heller ikke en egnet kilde til en artikkel om magistergraden. Denne boken bør fjernes som kilde og alt som er skrevet inn på grunnlag av denne kilden bør fjernes.
• Det er glimrende at du skriver og forsøker å forbedre artiklene, men du må nå prøve å skrive på grunnlag av kilder. Det er beundringsverdig at du ikke gir opp når du kritiseres, men du må forsøke å lese den kritikken du får.

Stallo (diskusjon) 2. mar 2013 kl. 17:49 (CET)

Jeg kan ikke se at noe av det du sier over tilfører disse artiklene noe. Du gjentar dine egne misforståelser og stråmenn, f.eks. idéen om at det finnes én ting kalt "doktorgrad" (det gjør det slettes ikke). Du kan ikke sammenligne grader som inneholder ordet doctor tildelt i ulike land og på ulike tidspunkter. Ingen har vel sagt noe sted at norsk magistergrad er det samme som gammel norsk doktorgrad. Mange har derimot påpekt at graden i omfang og faglige krav var nokså lik det som ble kalt f.eks. "PhD" i USA (og PhD var ikke regnet som en egentlig doktorgrad i Norge på den tiden, og er det fortsatt heller ikke i Danmark). Man kan selvfølgelig heller ikke sammenligne en norsk ph.d. normert til 2,5 års forskning i et totalt 8-årige studieløp med en gammel tidsunormert doktorgrad som det ble forventet 8-10 års forskningsarbeid for på 80-tallet og tidligere (hvertfall i humaniora) og som man tok etter at man allerede hadde en utdannelse som var like omfattende eller tilnærmet like omfattende som et fullt ph.d.-løp i dag. Man kan heller ikke sammenligne gammel norsk doktorgrad med grader i USA normert til en brøkdel av tiden som ble krevd for en norsk doktorgrad og som ble tatt av 20 år yngre forskeraspiranter sammenholdt med norske doktorander som i regelen hadde mange års forskningserfaring og ikke sjelden var professorkompetente eller hvertfall førsteamanuensiskompetente. Du nevner Nils Christie og han er jo et fint eksempel, magistergradsavhandlingen hans er et av de første 5 verkene inntatt i norsk sosiologisk kanon. Han ble forøvrig utnevnt til dosent (en stilling som tilsvarer professor i vår tid) samme år som han avla det som ble kalt "doktorgraden" den gangen. Hvor mange nye ph.d.-kandidater anses som professorkompetente med ph.d. som høyeste kvalifikasjon? Dine påstander om cand.mag.-graden er helt feil, og det hjelper ikke at du siterer diverse løsrevne norske upresisheter med Norgesfokus. Norgesfokus er noe vi prøver å unngå. Cand.mag. er slettes ikke noen lavere grad i dag, den er som artikkelen sier det samme som en mastergrad og har denne offisielle betegnelsen på engelsk, og tildeles av danske universiteter etter at man har avlagt en bachelorgrad. Du kan heller ikke generalisere utfra norske kilder med Norgesfokus og tidsfokus (kilder som fokuserer på hvordan det muligens var i Norge på ett bestemt tidspunkt, og som ikke har noe historisk eller komparativt perspektiv). Bjerrebæk (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 12:50 (CET)

For det første så tar du feil om cand.mag.graden. Sitatene kommer fra «Att studera i Norden» 6. utgave utgitt av Nordisk Ministerråd i 1992. Boken er en veiledning for dem som ønsker å orientere seg om utdanninger i de Nordiske landene. Jeg tillater meg å stole på informasjon fra Nordisk Ministerråd. Videre bør du legge merke til denne forskriften: FOR 2009-03-17 nr 388: Forskrift om opptak til 1-2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo hvor det står:

§ 2-2. Krav til faglig grunnlag

(1) Fakultetet selv fastsetter i programplanen hva som skal være det faglige grunnlaget i den lavere grad eller det utdanningsløp som mastergraden bygger på, når dette er:

a) bachelorgrad

b) cand.mag.-grad

c) annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang

d) utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Ett grunnkrav for å bli tatt opp til et masterstudium ved Universitetet i Oslo er altså enten en bachelorgrad eller en cand. mag.-grad. Gradene er likestilt som opptaksgrunnlag og er å anse som lavere grad. Jeg tillater meg å feste lit til en offentlig forskrift. Dette innebærer at du nå skriver feil informasjon inn i artikler om høyere utdanning i Wikipedia. Informasjon om en norsk grad skal ha norgesfokus. Det er heller ikke slik at cand. mag. graden tidligere var høyere grad og så på 1990-tallet ble redusert til lavere grad, den har så lenge den har eksistert i Norge vært lavere grad. Hvordan den danske cand. mag.graden var sammensatt skal ha danmarksfokus. Du blander nå sammen informasjon fra flere land på en måte som gjør den både uforståelig, unøyaktig og også feil. Det er ikke verken historisk eller komparativt å hoppe over faktiske opplysninger. Stallo (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 15:03 (CET)

Du fortsetter å nekte å ta inn over deg at Wikipedia på norsk ikke på noen måte er et leksikon bare over forhold i Norge. Det eneste landet hvor cand.mag. eksistererer i dag er Danmark og det er slettes ikke noen lavere grad, men en 5-årig grad offisielt betegnet Master of Arts på engelsk, som du har fått forklart. Gradens ulike bruk i ulike land er redegjort for på tilfredsstillende vis i artikkelen. Nei, ingen artikler skal ha Norgesfokus. Artikler på Wikipedia skal behandle temaet på en måte som dekker alle land på en like god måte, og det naturlige er å starte med det landet som er det eneste landet hvor graden er i bruk og som forøvrig var det landet som først innførte graden. Den tidligere bruken av graden i Norge og Island er bare ett av flere kapitler i gradens historie. Danmark oppfant og har brukt graden i 130 år, så intermezzoet på 44 år da Norge brukte graden er et mindre kapittel i dens historie. De kilder du kommer trekkende med er dels foreldede 20 år gamle og handler dels bare om forhold ett spesifikt sted på ett spesifikt tidspunkt og tilfører ingenting som ikke allerede fremgår av artikkelen. I det hele tatt kan jeg ikke se at dine mange innvendinger, eksempelvis din innvending mot at vi oppgir den latinske feminine bøyningen av tittelen (som er offisiell betegnelse når graden tildeles til kvinner) er særlig fruktbare, og foreslår at du konsentrerer ditt arbeid om noe du har kunnskaper i. Bjerrebæk (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 21:33 (CET)

Ser du har begynnt å benytte deg av kildene. Det er glimrende. Her er 4 til som jeg glemte i første omgang: [[24]] [[25]] [[26]] [[27]]. I artikkelen om cand.mag. må den danske graden skilles fra den norske graden. Det må være ett avsnitt om gradens historie, utvikling og nåtid i Danmark og så må det være et eget avsnitt om den norske cand.mag.-graden. Det er åpenbart at den danske er en grad på det vi i Norge kaller høyere nivå/en mastergrad, mens den norske altså er en lavere grad i likhet med dagens bachelor. Reiser en nordmann med en norsk cand.mag.-grad til Danmark vil vedkommende nok glatt få besked om å melde seg på masterstudiet og ta den eksamenen for å få rett til en dansk cand.mag.-grad. Vi har her å gjøre med forskjellige grader som har samme navn, men altså forskjellig innhold. Når artikkelen har fått to separate avsnitt om de enkelte lands grader vil det bli synlig hvordan ingressen må endres. Stallo (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 22:11 (CET)

Den vanlige måten å bygge opp en artikkel på her på Wikipedia er en innledning som gir en oversikt over helheten i artikkelen, herunder bruk i ulike land, og så kan vi saktens ha tre detaljerte underkapitler om hvert land. At graden i Danmark er et halvt år lengre enn den gamle cand.mag.-graden i Norge på det meste gjør den ikke til en "annen grad". Det er i historisk forstand den samme graden, med den samme opprinnelsen, med de samme bruksområdene, og innført etter dansk modell på Island og i Norge. Cand.mag. var en mer omfattende grad enn bachelor, så det er helt unødvendig å trekke inn bachelor, en lavere grad, i diskusjonen. Grader varierer stort sett i omfang mellom land. Kandidatgradene/mastergradene i rettsvitenskap har ulikt omfang i Sverige, Danmark og Norge. Utdannelser i medisin har gjerne omfang som varierer med et-to år. Graden "Master of Arts har omfang på 4 til 5 år både innenfor USA og i ulike andre land. Grader betegnet "PhD" eller "ph.d." varierer enormt i omfang og faglig nivå mellom land, og i tid. Variasjon i nøyaktig omfang over tid og mellom land er normalt. Bjerrebæk (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 10:41 (CET)

Du ser deg blind på antall år og glemmer innhold og nivå på utdanningen. To bachelorgrader blir ikke til en mastergrad bare fordi de tilsammen er 6 års utdanning. Graden i Danmark tilsvarer en mastergrad og må derfor antas å inneholde en forskningsoppgave. Men her er det vel påtide å finne ut hva den danske graden egentlig inneholdt. Cand. mag.graden i Norge inneholdt aldri noen forskningsoppgave, den la imidlertid grunnlag for å gå videre til det nivået hvor det skulle (og skal) skrives en stor oppgave. Helheten her er at dette er to forskjellige grader med samme navn. Det er ikke helhetlig å blande sammen omtale av utdanning på masternivå med utdanning på bachelornivå. Stallo (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 10:55 (CET)

Masteroppgaver, som internasjonalt typisk har omfang på fra 2 måneder til et halvt år, kan neppe kalles forskningsarbeider. Det er ikke normalt internasjonalt at grader av typen Master of Arts (som ofte bare krever fire års studier) inneholder noen forskningsoppgave, men de kan inneholde en mindre oppgave (som er på 30 ECTS/et halvt år i Danmark). I USA og flere andre land er grader betegnet Master of Arts i mange tilfeller rent undervisningsbaserte. De norske juridiske og medisinske studier hadde ingen form for oppgave av denne typen heller, til tross for at dette var embetseksamener av høyere grad, så det er slettes ikke noe generelt krav for en grad å ha en slik oppgave. Det er aldeles ikke to forskjellige grader, det er den samme graden som etterhvert har utviklet seg litt (men ikke veldig) forskjellig i to forskjellige land. I begge land er gradens historiske formål kvalifisering for stilling som adjunkt. Cand.mag. har aldri vært en utdannelse på bachelornivå, det fantes ikke noe som het bachelor da graden var i bruk og den var mer omfattende enn bachelor. Det er ingen grunn til å sammenligne hummer og kanari, to grader med helt forskjellig opprinnelse og omfang. Bjerrebæk (diskusjon) 4. mar 2013 kl. 11:01 (CET)

Nå har cand.mag.artikkelen fått to avsnitt som viser hvordan du kan gjøre det. Nå trengs det som står om Danmark lenger opp i artikkelen å flyttes til avsnittet om Danmark og det som står om den norsk til det norsk avsnittet. Føl deg fri til å omskrive det jeg la inn i avsnittene, gjorde det slik at det ikke skulle være to tomme overskrifter. Vi kan se på ingressen sammen etterpå. Ha en god natt. Stallo (diskusjon) 3. mar 2013 kl. 23:46 (CET)

Hei. Når du skal flytte en artikkel må du bruke flyttefunksjonen som du finner til venstre for søkefunksjonen til høyre. Jeg har fjernet endringene du har foretatt i to artikler. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. mar 2013 kl. 00:48 (CET)

Det går ikke an å flytte to artikler inn i hverandre ved en fletting av overlappende artikler. Bjerrebæk (diskusjon) 19. mar 2013 kl. 00:49 (CET)

Det er jeg fullstendig klar over. Å flette to artikler slik at historikken kommer med er det kun administratorer som kan utføre. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. mar 2013 kl. 00:55 (CET)

Da har jeg slettet din nyopprettede artikkel og flyttet artikkelen - med historikk tilbake fra 2. feb 2009 - til det nye navnet. Jeg har deretter satt inn innholdet fra artikkelen du opprettet i natt. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. mar 2013 kl. 11:42 (CET)

Hei ! Jeg håper å se deg på årets Wikipedia Academy som arrangeres lørdag 14. desember på Arkitekturmuseet i Oslo. Styret har forespurt mange enkeltpersoner om programønsker, og forespurt hele nettsamfunnet gjennom innlegg på ting og torg. Vi har utfra dette lagt opp til et variert program med mange tema som forhåpentlig treffer wikipedianere. Vi skal se nærmere på, og diskutere, Wikidata, Visual Editor, botproduksjon, bruk av frie kartdata, kultursamarbeidet, wikipedianere som er utplassert i institusjoner, og vi skal få en presentasjon av den mye omtalte artikkelen om The decline of Wikipedia. Blant mange spennende foredragsholdere har vi hentet flere fra interne Wikipedia-rekker, men også eksterne foredragsholdere som vil rette sine blikk på Wikipedia utenfra. Det blir premiering av Årets wikipedianer og av vinnerne i Wiki Loves Monuments 2013. Etter akademiet går vi rett videre til årets Julebord, på Gamle Rådhus. Se det varierte programmet her. Lørdag 14. desember kan du treffe dine kolleger på Norges største kunnskapsdugnad! Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 16. nov. 2013 kl. 02:05 (CET)[svar]

Hei Jeg ønsker å få kontakt med Bjerrebæk i anledning en sak jeg har som går på kompetansekrav mellom forskerstigen og stigen for undervisningsstillinger. Det hadde vært fint om Bjerrebæk kunne tatt kontakt. Se www.kierulf.org for kontaktinfo. Mvh. Adv. Kierulf

Takk for gode redigeringer på Kjell Aartun, en vrien artikkel artikkel der det er lett å gjøre feil og vanskelig å å gjøre riktig! Petter Bøckman (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 10:49 (CET)[svar]

Ja, artikkelen hadde i det siste gått litt langt i å nedtone kontroversene. Jeg prøvde å både få med hans tidligere fortjenstfulle/ukontroversielle innsats innen semittisk språkforskning og at hans mer originale nyere teorier ikke har blitt faglig akseptert. Bjerrebæk (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 06:49 (CET)[svar]

Hei, jeg lurer litt på notabilitetskriteriene anng. kommunepolitikere (Hvem kan oppføres?) For kommuner under 25K står det følgende: 1) Ordførere og varaordførere 2) evt andre folkevalgte heltidspolitikere. Første er grei, men sistnevnte kriterium er litt uklar og gir mye rom for tolkning. Kan f.eks et kommunestyremedlem som er partileder være notabel (men som ikke er ordf. eller varaordf.) ? Hva med personer i formanskapet eller komiteledere ? Jeg ser du har arbeidet litt med dette tidligere og tenkte derfor jeg kunne spørre deg isteden for å legge det ut til almen debatt på Tinget for forvirrende synsing.--Ezzex (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 11:28 (CET)[svar]

Jeg har ikke arbeidet så mye med lokalpolitikere, har bare kommet borti det en og annen gang. Kanskje du bør spørre Orland i stedet, jf. hans kommentar om denne problematikken i en pågående slettediskusjon? Bjerrebæk (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)[svar]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Einar Aaser har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 14:31 (CEST)[svar]

Du skriver om akademikerbiografier, og sier at nivået er satt for lavt, og så i fortsettelsen sier du at nivået bør være førsteamanuensis. Jeg lurer på hvordan du mener at nivåetskal settes, for førsteamanuensis er en doktorgrad med en undervisningsstilling. Vi har en del omtale av folk med forsker II -stillinger, og det fordrer også doktorgrad. Faktisk var dette diskutert for nokså lenge siden, og ble kravet satt til doktorgrad og at vedkommende skulle være kjent i tillegg. Såvidt jeg husker ble det vel også formulert som nettopp forsker II. Dermed lurer jeg på hva slags akademikerbiografier du skriver om på brukersiden. Har du noen eksempler? Jeg ser det finnes noen artikler om akademikere av lavere grad som er tatt inn på andre vurderinger, men de er vel ikke de du tenker på i den her sammenhengen?

Angående fagfellevurdering så er det av de mindre problemene, men jeg tror ikke Torget er et aktuelt sted å ta den diskusjonen. Virker som tråden allerede har trukket folkets forestillingsevne langt nok. — Jeblad 17. des. 2017 kl. 21:07 (CET)[svar]

Når jeg har sagt at nivået er litt i laveste laget og kunne vært litt strengere har jeg særlig hatt slettediskusjoner der stipendiater har blitt beholdt i tankene. Jeg har ikke lyst å dra inn navngitte folk i en slik diskusjon etter at de aktuelle diskusjonene er avsluttet, og husker heller ikke hvilke artikler det var i farten. Når jeg skrev «et typisk 'førsteamanuensisnivå'» mente jeg det nivået som er typisk for personer som er ansatt i stilling som førsteamanuensis (eller den likeverdige stillingen forsker II). Det er idag slik at en ph.d.-grad alene i praksis ikke er i nærheten av å være nok for å få jobb som førsteamanuensis. Det typiske nivået er derfor høyere enn bare en ph.d. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 02:37 (CET)[svar]

Jeg oppdaget akkurat denne Metropolitanuniversitet som du har laget. Jeg må med en gang si at jeg er skeptisk, ikke til innholdet men til tittelen «Metropolitanuniversitet». Jeg finner ikke dekning for at betegnelsen er etabler i norsk språk. Søk i bokylla og Atekst (papir) gir ingen treff. Søk i Atekst web gir ett treff (Khrono.no): «Formen metropolitanuniversitet er godkjent på norsk. Metropolitan er en adjektivform av ordet metropol, som betyr storby eller moderby. Formen finner vi i bruk for eksempel på Københavns tradisjonsrike gymnas Metropolitanskolen og på Profesjonshøjskolen Metropol i København som heter Metropolitan University College på engelsk, skriver Rice.» Jeg ville faktisk foretrekke å ha engelsk tittel på denne artikkelen, for det virker som uttrykket er etablert på engelsk, men det er ikke WPs jobb å innføre nye begreper på norsk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. aug. 2018 kl. 14:19 (CEST)[svar]

Hovedtemaet for denne artikkelen var denne type universiteter i engelskspråklige land (særlig Storbritannia), så en engelsk tittel er greit for meg. Den nøyaktige sammensetningen metropolitanuniversitet er ikke brukt på norsk tidligere, men dukket opp i sakspapirene i forbindelse med HiOAs utredning av navn. --Bjerrebæk (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 14:23 (CEST)[svar]

En alternativ mulighet er også å kalle artikkelen storbyuniversitet, som betyr det samme, og som må kunne sies å være greit etablert på norsk, jf. også navnet som HiOA fikk tidligere i år. --Bjerrebæk (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 14:26 (CEST)[svar]

Hei, jeg tenkte å utvide og utvikle artikkelen Kavli Foundation (USA) nå, og ser at du gjorde om Kavli Foundation til en pekerside i des. 2014. Jeg synes dette var unødvendig, all den stund det bare er den amerikanske stiftelsen som bruker Foundation i navnet. Det norske Kavlifondet bruker The Kavli Trust på sin engelske nettside (ikke sikkert de gjorde det i 2014?): KAVLI TRUSTs nettsted. Flyttingen har dessuten laget endel krøll på Wikidata, men det har jeg nettopp bedt Bruker:Jon Harald Søby i WMNO rydde opp i. Mitt forslag/ønske: La artikkelen om den amerikanske stiftelsen få tilbake tittelen "Kavli Foundation". Ingen pekerside nødvendig, det er ingen andre stiftelser som har samme navn; det holder med hattenotisen om at dette ikke må forveksles med Kavlifondet (og vice versa). OK? Fikser du det, eller er du helt uenig? Kjersti L. (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 10:38 (CEST)[svar]

Hei, hvis du mener artikkelen bør flyttes tilbake skal jeg ikke stille meg i veien for det. Jeg kan ikke flytte den selv over en eksisterende side av tekniske grunner. Bakgrunnen for flyttingen var at Kavlifondet er en stiftelse med et lignende virkeområde som har eksistert siden 1962 og som må sies å være bedre kjent i Norge i utgangspunktet. Selv om Kavlifondet hvertfall i dag (uoffisielt) oversetter navnet som Kavli Trust på engelsk (kanskje for å unngå forveksling) er det norske navnet veldig likt Kavli Foundation, de er også en stiftelse og de kunne godt oversatt det som Kavli Foundation. Men siden dette er Wikipedia på norsk går det sikkert greit å ha den amerikanske stiftelsen under oppslagsordet Kavli Foundation. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 17:32 (CEST)[svar]

Da jeg flyttet den var situasjonen også at Kavlifondet allerede var en pekerside, så det var også for å harmonisere med dette. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 17:35 (CEST)[svar]

Jeg gjør ikke noe med dette nå. Kanskje en vakker dag, men dette er uansett ikke viktig. Per i dag er det jo korrekt at de holder til i USA, så det kan ihvertfall ikke misforstås. Jeg har fått Jon Harald Søby til å fikse Wikidata, som ble feil etter flyttingen til nåværende tittel. Kjersti L. (diskusjon) 18. sep. 2018 kl. 10:10 (CEST)[svar]

Hei! Det er to årstall nevnt i denne artikkelen for når han var direktør for Statens Institutt for folkehelse. Instituttet ble stiftet i 1929, men i Aaser-artikkelen står det at han var direktør fra 1927. Var han direktør før instituttet ble offisielt opprettet? Runareggen

Takk for påpekningen. Jeg har sjekket i aviser og bøker om han skulle være utnevnt før 1929 (det kan forekomme at slikt skjer), men ikke funnet noe, så jeg antar dette bare er en trykkfeil. --Bjerrebæk (diskusjon) 2. apr. 2019 kl. 16:37 (CEST)[svar]

Hei. Er du interessert i å få tildelt patruljørrettighter? Mvh. M14 (diskusjon) 5. nov. 2019 kl. 12:15 (CET)[svar]

Det ligger litt utenfor det jeg ser for meg å fokusere på og jeg ville nok ikke bruke dem, så jeg takker derfor nei. --Bjerrebæk (diskusjon) 8. nov. 2019 kl. 06:42 (CET)[svar]

Fint du lager ny artikkel (og Wikidata-element). Gi meg et hint når du gjør tilsvarende, så skal jeg sørge for at infobokskartet blir korrekt. Jeg har gjort det for Asker, og grensene blir nok hentet fra OpenStreetMap om ikke så lenge. Haros (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 12:10 (CET)[svar]

Ok, jeg strevde med å forstå hvordan infoboksen kunne fikses. (Selv om det nok kanskje blir lenge til neste gang jeg gjør noe tilsvarende) --Bjerrebæk (diskusjon) 2. jan. 2020 kl. 17:36 (CET)[svar]

Blir det ikke litt tungt å ta med at Vinje kommune (m.fl.) ligger i Telemark, når det allerede er oppgitt at kommunen ligger i fylket "Vestfold og Telemark" og i regionen "Øvre (evt. vestre) Telemark"? Hebue (diskusjon) 5. jan. 2020 kl. 18:59 (CET)[svar]

Jeg mener det er vesentlig å få med en lenke til artikkelen om Telemark som en veldefinert geografisk enhet i begynnelsen (Vinje lå i Telemark forstått som et landskapsnavn lenge før opprettelsen av det moderne fylket). Jeg har lagt den inn som en del av min «pass på babyen i forbindelse med badevannet»-kampanje for å sørge for at tradisjonelle tidligere fylkesnavn som fortsatt utgjør veldefinerte landskap (slik som Telemark) ikke forsvinner helt ut av kommuneartikler. Men siden en delregion som inneholder navnet også er nevnt der går det kanskje an å omformulere det til ØT i Vestfold og Telemark fylke, og så nevne den historiske tilhørigheten i Bratsberg og Telemark i siste setningsledd. --Bjerrebæk (diskusjon) 5. jan. 2020 kl. 23:32 (CET)[svar]

Jo-jo, gjerne det. Men det kan reises spørsmål om hvor veldefinert Telemark er som geografisk enhet. Det var tydelig definert som fylke, noe som ikke lenger eksisterer. Det ikke åpenbart at alt som i 2019 hørte med til Telemark; alltid har gjort det. Regnet "grenene" (folket fra Grenland) seg som Telemarkinger i folkevandringstiden? (Jfr. også "ryger" fra Rygjaland/Rogaland og "horder" fra Hordaland). Hebue (diskusjon) 6. jan. 2020 kl. 00:12 (CET)[svar]

Ja, det stemmer at bruken av navnet Telemark har endret seg over tid, men etter hundre års eksistens som fylke under det navnet tror jeg de fleste vil mene at det som lå i Telemark fylke hører til Telemark forstått som et moderne geografisk begrep, og at få ville si at f.eks. Skien ligger utenfor Telemark i dag. I moderne forstand gir det mest mening å forstå Telemark som det moderne navnet på den geografiske enheten som tidligere ble kalt Bratsberg amt og Bratsberg len, og før det Skienssysla, som har utgjort en geografisk enhet i en eller annen form siden middelalderen, og som har hatt relativt faste grenser i århundrer og bare skiftet navn til Telemark i 1919, etter landskapsnavnet som da allerede var brukt om det meste av amtet/fylket (Øvre og Nedre Telemark). Ikke ulikt hvordan bruken av navnet Oslo har endret seg over tid; på 1800-tallet var f.eks. Oslo noen jorder i en kommune (Aker) i Akershus, utenfor Christiania by/kommune, men i dag bruker vi Oslo som et geografisk navn på et langt større område. Vinje har uansett alltid ligget i kjerneområdet av det som ble kalt Telemark også før 1919. --Bjerrebæk (diskusjon) 6. jan. 2020 kl. 01:38 (CET)[svar]

Hei, Erik F har startet en avstemning på Tinget om hvorvidt vi ønsker å stanse ordningen der referanser i infoboksen blir hentet fra Wikidata. Bakgrunnen er at dette har vært et stridstema siden det ble innført for ca ett år siden. Ordningen med referanser fra Wikidata ble iverksatt basert på en "avstemning/meningsmåling" som Jeblad arrangerte for ett år siden. Mange viste ikke helt hva dette innebar og få deltok. Vennligst stem For eller Imot, og så kan du eventuelt komme med en presisering etter stemmen, slik flere andre har gjort. Avstemningen vi foregå over 2 uker.--Ezzex (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 00:42 (CEST)[svar]

Hei. Du virker å ha god oversikt over akademiske grader og stillingstitler. Jeg stusser litt på at James Swearingen beskrives som «professor i musikk» med hva som tilsynelatende er en master som høyeste akademiske grad. Tror du det mangler noe eller er det en løsere bruk av betegnelsen professor? --2A02:587:C42F:8C76:DD39:6CAE:4AFE:DEC6 8. jun. 2020 kl. 23:21 (CEST)[svar]

Det ser ut til at han hadde denne stillingstittelen ved Capital University, som er et privat universitet i USA. Generelt er det slik at professortittelen brukes løsere i USA enn i Norge, og tittelen er heller ikke lovbeskyttet der, så et privat universitet kan i prinsippet ansette hvem de vil med denne tittelen. I tillegg er det tradisjon innen musikk og musikkhøgskoler for å bruke tittelen om musikklærere uten de kravene til akademisk kompetanse/forskningskompetanse som normalt gjelder i akademia. Har hørt om folk uten artium som ble utnevnt til professor i musikk her i Norge, selv om det er en stund siden. I seg selv er det heller ikke så oppsiktsvekkende at en professor på 72 år fra et engelskspråklig land har en mastergrad som sin høyeste grad, fordi det meste av meritteringen (enten den er vitenskapelig eller kunstnerisk) skjer etter at man har avlagt gradene sine. Dersom man skriver at han er professor i musikk ved Capital University vil det fremgå av konteksten hva slags stilling dette er, etter min mening. --Bjerrebæk (diskusjon) 11. jun. 2020 kl. 12:22 (CEST)[svar]

«Bokstav» er jo hankjønn på norsk og intetkjønn på dansk, men «forlag» er i alle fall intetkjønn, slik du korrekt rettet det til med denne endringen i MDPI, bare ved å endre en enkelt bokstav. Men enda viktigere, med den redigeringen kvalifiserte du deg til Wikipedia:10-årsklubben, da du hadde din første redigering i Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige) nøyaktig 10 år tidligere.

10-årsklubben er en uformell gruppe av brukere som har vært aktive på Wikipedia på bokmål og riksmål i ti år eller mer.

Klubben er en norskspråklig del av Ten Year Society.

Medlemskapet er frivillig og åpent for alle som har bidratt på Wikipedia i minst ti år.

Den som ønsker å markere sitt medlemskap på brukersiden sin kan gjøre det med malen:

{{Medlem i 10-årsklubben}}

Medlemmer med denne malen på brukersiden vises også i Kategori:Wikipedia:Medlemmer i 10-årsklubben.

Velkommen! --2A02:587:C428:CC0D:846C:9AAA:BD0F:4061 11. jun. 2020 kl. 15:41 (CEST)[svar]

Hei, når du flytter norske professorer til professorer etter lærersted så fjerner du samtidig opplysningen om at vedkommende er norsk professor. Bedre å legge til en ny kategori uten å endre den som allerede ligger der i dette tilfellet.--Ezzex (diskusjon) 16. aug. 2021 kl. 12:24 (CEST)[svar]

Det har du rett i. Det var ikke meningen å fjerne denne kategorien. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. aug. 2021 kl. 13:15 (CEST)[svar]

Samfunnsøkonom er ingen beskyttet tittel, og både bachelor og master vil derfor kvalifisere til tittelen samfunnsøkonom. Siviløkonom er derimot beskyttet, og krever et spesifikt siviløkonomstudie. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.106.146.56 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det har ingenting med om det er beskyttet tittel å gjøre, men om hva som er vanlig og etterrettelig/dekkende språkbruk. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. des. 2021 kl. 15:40 (CET)[svar]

Altså, sånn som malen om sletting fungerer, kan du faktisk ikke flytte siden mens debatten pågår, ellers så splitter du debatten i to. Sjekk selv. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 15:52 (CEST)[svar]

Det kan vel løses ved å bare flytte slettediskusjonsiden etter til det nåværende artikkelnavnet, hans vanlige navn? --Bjerrebæk (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 20:42 (CEST)[svar]

Hei. Anbefaler deg bruke Slettnom-tilleggsfunksjonen for å automatisere prosessen. Znuddel (diskusjon) 6. jul. 2023 kl. 21:13 (CEST)[svar]

Takk for tipset. --Bjerrebæk (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 00:16 (CEST)[svar]

Hei igjen. Husk å informere artikkeloppretter ved slettenominasjoner. Znuddel (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 00:32 (CEST)[svar]

Heisann. Johan Fredrik Urnes har stått relevansmerket en stund. Du har vanligvis god kontroll på akademikere. Kan du ta en kikk? Telaneo (Diskusjonsside) 6. feb. 2024 kl. 15:05 (CET)[svar]

Relevansen ser ut til å være litt tvilsom. Jeg forstår at han idag jobber som seniorrådgiver i Trøndelag fylkeskommune[28], en vanlig byråkratjobb som ikke i seg selv kvalifiserer til omtale. Stillingen som høgskolelektor er heller ikke nok (Hjelp:Akademikere). Han har gitt ut en bok som han selv skriver er en bearbeidet versjon av hovedoppgaven. Jeg mener det blir for tynt. Jeg finner ikke noe av ham i Google Scholar. Alt i alt ville jeg nok sagt slett i en slettediskusjon. --Bjerrebæk (diskusjon) 6. feb. 2024 kl. 23:42 (CET)[svar]

Takker så mye. Jeg hadde tenkt til å slettenominere han selv, men du kom meg vist i forkjøpet. Flotters! Telaneo (Diskusjonsside) 8. feb. 2024 kl. 15:20 (CET)[svar]