Hopp til innhold

Dornach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dornach

Våpen

LandSveits’ flagg Sveits
KantonSolothurn
StatusKommune
Ligger vedBirs
Postnummer4143
Retningsnummer061
Areal5,75 km²
Befolkning6 778[1] (2018)
Bef.tetthet1 178,78 innb./km²
Høyde o.h.338 meter
Nettsidewww.dornach.ch
Posisjonskart
Dornach ligger i Sveits
Dornach
Dornach
Dornach (Sveits)
Kart
Dornach
47°28′44″N 7°37′05″Ø

Dornach er en kommune og administrasjonssenter for provinsen Dorneck i kantonen Solothurn i Sveits. Landsbyen kjennes siden 1223, og ble da nevnt som Tornacho. Navnet betyr «ved Turnus sitt gods».

Goetheanum

[rediger | rediger kilde]

En liten bekk skiller Arlesheim fra Dornach, og oppe på høyden ligger Goetheanum som er Det allmenne antroposofiske selskaps arbeidssentrum i verden. Det var den sveitsiske antroposof Emil Grossheintz som stilte området til rådighet etter at bygget (Johannesbau, som det da var kalt) ikke kunne reises i München på grunn av vanskeligheter med myndighetene.

Det første Goetheanum ble bygget mellom 1913 og 1920 og var i tre. Dette brant ned nyttårsaften 1922. Dagens Goetheanum ble bygget mellom 1924 og 1928. Rudolf Steiner var grunnleggeren av antroposofien og arkitekten bak både det første og andre Goetheanum, og han regnes blant pionerene når det gjelder organisk og ekspresjonistisk arkitektur. Et stort område rundt høyden er preget av bygninger med «antroposofiske» former. Blant de mest interessante er Heizhaus (1914), Glashaus (1914), Haus Duldeck (1915), Eurythmiehäuser (1920), Haus de Jaager (1921) og Trafostation (1921).

Det drives biologisk-dynamisk landbruk på eiendommen, og like bak Goetheanum ligger gartneriet og et snekkerverksted. I mange av husene er det i dag utdanningsinstitusjoner eller forskningsinstitutt innenfor antroposofisk åndsvitenskap.

Goetheanum er oppkalt etter dikteren og forskeren Goethe. Bygget rommer en stor teatersal med plass til 1 000 tilskuere. Det arrangeres cirka 700 forestillinger, konferanser, kurser og andre aktiviteter årlig ved Goetheanum med til sammen ca. 140 000 besøkende. Blant annet spilles Goethes Faust og Rudolf Steiners mysteriespill. Daglige omvisninger. Kafé og restaurant på området.

Slottsruinen Dorneck

[rediger | rediger kilde]

Slottet Dorneck er fra 1050, og her foregikk det siste slaget mot Østerrike i 1499. I et slag mot franskmennene i 1798 ble slottet ødelagt. Til tross for at slottet i dag er en ruin, fremstår siluetten av det fortsatt tydelig oppunder åsranden. Der oppe ligger også Restaurant Schlosshof (500 moh) med panoramautsyn over Dornach.

Dornach Kloster

[rediger | rediger kilde]

Inntil togstasjoner ligger Dornach Kloster som tidligere tilhørte Kapuzinerkloster og var et religiøst senter i det nordvestre Sveits i mer enn 300 år. I dag rommer klosteret også hotell og restaurant med uteservering i klosterhagen. På klostermuren finnes et 22 meter langt relieff av billedhugger Jakob Probst som viser «Schlacht bei Dornach» 22. juli 1499.

Historisk Museum i kirken

[rediger | rediger kilde]

Den nye Mauritius kirken er fra 1939, mens lenger oppe i det gamle landsbysentrumet Oberdornach ligger den gamle St. Mauritius kirken fra 1300-tallet. Kirken huser i dag Heimatmuseum (historisk museum). Like inntil ligger det historiske hotellet, Hotel Engel, den gamle skolen, et antikvariat, post og spisested. Sykkelrute 23 passerer gjennom sentrum, 13 km fra Basel.

Transport og trikkerute 10

[rediger | rediger kilde]

Til Dornach kommer man med tog fra Basel, S-Bahn 3, til Dornach-Arlesheim stasjon (297,35 moh). Stasjonen er fra 1875. Eller du kan ta trikken fra Basel. Trikkerute 10 (Basel-Land Transport AG (BLT)) er Europas lengste internasjonale trikkerute og går fra Dornach via Basel og innom Frankrike på vei til Rodersdorf. Trikkelinjen er nesten 26 km lang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]