Hopp til innhold

Eidsvoll kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eidsvoll kirke
OmrådeEidsvoll
BispedømmeBorg
ProstiØvre Romerike
FellesrådEidsvoll
SognEIdsvoll
Byggeårca 1200
EndringerRestaurert 1885 og 1965
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
PeriodeNyromansk
ArkitektCarl Konopka 1885
ByggmesterGünther Schüssler (1885)
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnSentraltårn
Kirkerommet
Prekestol(1956)
Døpefont(1765)
Alter(1765)
Plasser380
Beliggenhet
Kart
Eidsvoll kirke
60°19′24″N 11°14′40″Ø
Eidsvoll kirke på Commons

Eidsvoll kirke er en korskirke fra ca. 1200 i Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme.

Den romanske bygningen er i stein. Kirken er muligens Norges eldste korskirke i mur. Sydskipet hadde visstnok et Olavsalter.

Gravene viste at det høyst sannsynlig hadde stått en eldre kirke på stedet og at denne trekirken neppe kan ha stått akkurat i koret og tverrskipet, men like i nærheten. Mulig plassering av denne kirken kan ha vært i vestre del av skipet. I Heimskringla fortelles det at Olav Haraldsson gikk til messe i Eids kyrkju i året 1017.

Ved Eidsvoll kirke er det bevart en gammel hulvei som ble brukt langt inn i det forrige århundre.

Det ble foretatt arkeologisk utgravning i kor og tverrskip 1964-1965 i forbindelse med restaurering. Det ble funnet graver under kirken som var eldre enn den stående kirken. Noen lå delvis inn under murene, andre var gravd ned i jordlag som var plombert av sten og spillkalk fra byggeprosessen. De døde var lagt i enkle trekister som var orientert øst-vest uten noen form for gravgods. Det ble funnet 117 mynter under utgravninger i 1964 og 1965. Flesteparten av myntene er norske, danske og svenske middelaldermynter.

Eidsvoll kirke er flere ganger brent og ombygd. De gamle kirkebøkene ble borte ved brann.

Utsendingene til Riksforsamlingen i 1814 møttes i Eidsvoll kirke første påskedag, 10. april 1814. Hovedforhandlingene pågikk i hovedbygningen på Eidsvoll Verk i perioden 12. april til 19. mai 1814.

Altertavlen

[rediger | rediger kilde]

Altertavlen i Eidsvoll kirke er fra 1765. Det er en trekonstruksjon i tre etasjer, avtagende mot toppen, der hver etasje avsluttes med forgylte pilastre med kapiteler og rokokkodekor på hver side av et maleri. Altertavlen ble restaurert etter en brann i 1883, neste restaurering skjedde i 1915 og en tredje restaurering skjedde sent på 1960-tallet.

Etter en brann i Eidsvoll kirke i august 2000, ble tre 1700-talls malerier fra den barokke altertavlen behandlet ved NIKUs konserveringsatelier i Oslo. Maleriene er utført i oljemaling på lerret med motiver fra Kristi lidelseshistorie. Særlig to av bildene var alvorlig brannskadet med omfattende blæredannelser i malingen, og konserveringsanalysene kom derfor til å konsentrere seg om denne typen varmeskader.

Det nederste bildet fremstiller Nattverden og kan sammenlignes med et rokokkomaleri i altertavlen i Aurskog kirke. Begge disse bildene fremstiller Jesus ved bordet idet han velsigner brødet. Det midterste bildet fremstiller Korsfestelsen og det øverste Oppstandelsen.

Kirkegård og omgivelser

[rediger | rediger kilde]

Eidsvoll kirke har kirkegård. Prestegården er ca. 400 meter sørøst for kirken.

Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via Rv181 og Fv502/Rv177. Pilegrimsleden går gjennom Eidsvoll fra Rise Bru i Ullensaker til Stange kommune. Eidsvoll kirke er et av de mest sentrale punktene langs leden, som ble offisielt åpnet 16. juni 2002. Dette skjedde ved at en "milestein" i granitt – den første mellom Oslo og Hamar – ble avduket på Tingvoll ved Eidsvoll kirke, stedet der Eidsivatinget møttes gjennom 900 år.

Kjente sogneprester

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]