Hopp til innhold

Elativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av». Begrepet brukes også om en adjektivgrad som finnes på blant annet arabisk og spansk, og som semantisk befinner seg mellom komparativ og superlativ.

finsk dannes elativ kasus ofte ved å tilføye endelsene «sta/stä».[1] Estisk danner elativ ved å tilføye endelsen «st» til genivitstammen.[2]ungarsk benyttes endelsene «ból/ből» ved elativ:

  • Finsk: talosta – «ut av huset», «fra huset» (talo = hus)
  • Estisk: majast – «ut av huset», «fra huset» (maja = hus)
  • Ungarsk: házból – «ut av huset» (ház = hus)

I noen dialekter av finsk tale er det vanlig å sløyfe siste vokal (talost istedenfor talosta), og bruken av elativ ligner i slike tilfeller på bruken av elativ i estisk.

Andre lokativ-kasus i finsk, estisk og ungarsk er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Imerslund, Bente (1986). Ymmärrän! Lærebok i finsk (2 utg.). Oslo, Bergen og Tromsø: Universitetsforlaget. s. 129. ISBN 82-00-36438-0. 
  2. ^ Tuldava, Juhan (2001). Lærebok i estisk. Oversatt av Turid Farbregd. Utgitt av Norsk-estisk forening. Oslo: Unipub. s. 73–75. ISBN 978-82-7477-055-3.