Hopp til innhold

Fallskjerm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mer enn 270 amerikanske fallskjermsoldater hopper fra fire Lockheed C-141 Starlifter-fly under en øvelse i Australia.
Se også Gyllen fallskjerm

En fallskjerm er en sammenleggbar ikke-avstivet innretning av duk og liner, som kan foldes ut under fritt fall, og som bremser en persons eller gjenstands frie fall i en atmosfære ved å øke luftmotstanden (runde skjermer) eller skape aerodynamisk løft (vingeskjermer).

Fallskjermer brukes som regel til å bremse farten til en person eller objekt som faller mot jorda eller annet himmellegeme med atmosfære. For bremsing av horisontal fart, som for eksempel et fly, romferge eller en bil, benyttes såkalte bremseskjermer.

Fallskjermer er laget av et tynt, lett stoff (som regel nylonbasert materiale, i motsetning til silke, som var vanlig inntil annen verdenskrig), med liner som samles og festes i et seletøy.

Første kjente fremstilling av en konisk fallskjerm (Italia, ca. 1470).

Fallskjermer og fallskjermlignende innretninger har en lang historie. I 852 hoppet Armen Firman fra et tårn i Córdoba, Spania, med stoff som var avstivet med trepinner for å bremse farten. Han fikk bare mindre skader.

Leonardo da Vinci har kanskje den mest kjente tegningen av en fallskjerm. Han tegnet den mens han bodde i Milano ca. 1485. Men ideen stammer ikke fra da Vinci; Lynn White fant et anonymt italiensk manuskript fra cirka 1470 med to skisser av fallskjermer, hvor en av dem er veldig lik da Vincis.

Fallskjermen ble gjenoppfunnet i 1783 av franske Sébastien Lenormand. Lenormand fant også opp navnet «parachute», fra de franske ordene «para» (beskytte), og «chute» (fall). Jean-Pierre Blanchard demonstrerte to år senere fra en varmluftsballong at det var mulig å lande trygt ved hjelp av fallskjermen, da med en hund som passasjer. Han hoppet i 1793 selv fra en varmluftsballong og landet trygt. I 1797 var André-Jacques Garnerin det første menneske som foretok en vellykket landing med fallskjerm fra stor høyde.[1]

Første militære bruk var fra observasjonsballonger under første verdenskrig.

Bruksområder

[rediger | rediger kilde]
Apollo 15-kapselen lander trygt selv om en fallskjerm har feilet.
  • Sikkerhetsutstyr i militær og sivil luftfart, der pilot eller utløsersete kan være utstyrt med nødskjerm.

Militært

[rediger | rediger kilde]

Typer fallskjermer

[rediger | rediger kilde]

Rundskjermer

[rediger | rediger kilde]
En amerikansk fallskjermsoldat i en 90 kvm. rundskjerm.

Runde fallskjermer fungerer kun som en innretning for å øke luftmotstanden. Den genererer ikke løft som en firkantskjerm gjør, og har derfor begrensede manøvreringsmuligheter. Disse skjermene brukes i dag oftest militært, ved nødutsprang (nødskjerm), dropping av last og til vertikale oppbremsinger. Rundskjermer har en enkel duk og er formet som en kuppel, eller glassmanet.

Firkantskjermer (vingeskjermer)

[rediger | rediger kilde]

Firkantede fallskjermer fungerer på en litt annen måte enn rundskjermer. På grunn av skjermens fasong, konstruert som en flyvinge, holdes personen oppe ved hjelp av aerodynamisk løft. Firkantskjermer består av to lag med stoff, med vegger imellom. Fasongen kan best beskrives som en rekke luftpølser (celler) som er sydd sammen langs sidene. Under åpningen blåses cellene (som regel 7 eller 9) i fallskjermen opp, og skjermen får sin korrekte form. Disse skjermene er veldig manøvrerbare og har også en fremoverhastighet på opptil 20 m/s. Glidetallet ligger rundt 1/3, noe som vil si at skjermen glir tre meter forover for hver meter den synker. Skjermene er sammenlignbare med paraglidere, men disse har høyere glidetall (rundt 1/7) og består gjerne av flere celler.

Vingebelastning / Vingload

[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt og fremdeles blir fallskjermer oppgitt med amerikanske mål - også i Norge, slik at for eksempel skjermstørrelser måles i kvadratfot (sqft). Det går litt over 10 (10,76) kvadratfot i en kvadratmeter. Det går 2,2 pound (lb) i 1 kg.

Wingload = (vekt[kg] * 2,2 + 25) / skjermareal[sqft]

Uerfarne < 1.1 lbs/sqft <200 hopp
Mellomerfarne < 1.3 lbs/sqft 200 - 350 hopp
Erfarne < 1.6 lbs/sqft 350 – 500 hopp


Forholdet mellom skjermstørrelse(sqft) og vekt(kg) med utstyr
120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220
50 1 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 0,5
55 1,1 1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6
60 1,1 1,1 1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6
65 1,2 1,1 1,1 1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7
Vekt 70 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7
m/utstyr 75 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1 0,9 0,9 0,8 0,8
80 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1 0,9 0,9 0,8
85 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1 0,9 0,9
90 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1 0,9
95 1,8 1,7 1,5 1,4 1,4 1,3 1,2 1,1 1,1 1 1
100 1,9 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1 1
105 2 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 1,1

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Defying Gravity». Garrett Soden. Besøkt 22. oktober 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]