Hopp til innhold

Fyrstedømmet Reuss-Gera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fürstentum Reuß-Gera
Fyrstedømmet Reuss-Gera

1806–1918
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Motto
Ich Bau Auf Gott
«Jeg bygger på Gud»
Nasjonalsang
Heil unserm Fürsten, Heil!
«Hyll vår fyrste, hyll!»
Plasseringa til Reuss-Gera
Plasseringa til Reuss-Gera
Reuss-Gera innen Det tyske keiserrike
Hovedstad Gera
Styreform Fyrstedømme
Fyrste
 - 1806–1818 Henrik XLII
 - 1818–1854 Henrik LXII
 - 1854–1867 Henrik LXVII
 - 1867–1913 Henrik XIV
 - 1913–1918 Henrik XXVII
Statsminister
 - 1825–1839 Gustav von Strauch
 - 1918 Paul Ruckdeschel
Historie
 - 9. april 1806 1806
 - 11. november 1918 1918
Areal
 - 1905 827 km²
Innbyggere
 - 1905 est. 144 570 
     Befolkningstetthet 174,8 /km² 
I dag en del av Tysklands flagg Tyskland

Fyrstedømmet Reuss-Gera (tysk: Fürstentum Reuß-Gera), etter 1848 kalt Reuss yngre linje (tysk: Reuß jüngerer Linie), var en suveren stat i dagens Tyskland, regjert av medlemmer av Huset Reuss. Grevene Reuss av Gera, av Schleiz, av Lobenstein, av Köstritz og av Ebersdorf, ble alle fyrster innen 1806, og de og deres regjerende etterkommere bar tittelen fyrste av Reuss-Gera. En kan også referere til dem ved å bruke grennavnet (for eksempel: fyrst Reuss av Köstriz).

Territorium

[rediger | rediger kilde]
Reuss den yngre linje på 1800-tallet

Territoriene til fire separate grener av den yngre linje slo seg sammen mellom 1824 og 1848.

I 1905 hadde fyrstedømmet av Reuss den yngre linje et areal på 827 km² og en befolkning på 145,000, med Gera som sin hovedstad.[1]

I første verdenskrigs kjølvann slo territoriet til den yngre linje seg sammen med det til den eldre linje, i 1919, som Republikken Reuss, som deretter ble del av den nye staten Thüringen den 1. mai 1920.

Det fyrstelige hus

[rediger | rediger kilde]

Huset Reuss praktiserte et uvanlig system på navn- og tallgivning av sine mannlige familiemedlemmer, hvorav én alltid bar navnet Henrik gjennom århundrer. Selv om de fleste kongehus og adelige hus gav nummer kun til det regjerende overhode, og det i hans regjering orden, gav Reuss yngre linje en tallsekvens for alle mannlige familiemedlemmer, som begynte og endte omtrent samtidig som århundrene begynte og endte. Som konsekvens av dette navnsystemet har visse overhoder av Reuss den yngre linje hatt de høyeste nummer tildelt sitt navn av alle europeiske adelslekter. Merk at også de mannlige barn innen én enkel familie ikke trengte å bære sekvensielle tall, da alle medlemmene av storfamilien brukte et felles nummersystem. For eksempel hadde sønnene til prins Henrik LXVII Reuss av Schleiz, i deres fødsler rekkefølge, navnene Henrik V, Henrik VIII, Henrik XI, Henrik XIV, og Henrik XVI.

Et betydelig medlem av denne familien, grevinne Augusta av Reuss-Ebersdorf (1757–1831), ble mormoren til dronning Victoria av Storbritannia.

Designasjonen «den yngre linje» gikk ut av brukt i 1930; den «eldre linje» hadde blitt utryddet da dets siste medlem, Henrik XXIV, ga avkall på sine rettigheter i 1918, og døde ugift i 1927.

Fyrster av Reuss-Gera (1806–1918)

[rediger | rediger kilde]

Monarkiet avskaffet i 1918.

Huset Reuss' overhode

[rediger | rediger kilde]

Andre betydelige skikkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]