Hopp til innhold

Gøtudansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bygden Syðrugøta.

Gøtudansk (færøysk: gøtudanskt, IPA: [ˈgøːtʊdaŋ̊kst]), også kalt færøydansk eller heimedansk,[1] er en skriftrett uttale av dansk med færøysk tonefall.

Språkundervisningen i den færøyske folkeskolen har gått bort ifra å lære elevene gøtudansk, og tilstreber en riksdansk uttale. Gøtudansk minner om norsk uttale, og er derfor forståelig for alle skandinaver. Gøtudansk lyder hardere enn de danske dialektene, og mangler stød, som kan gi meningsforskjell på riksdansk, som mellom «hun» og «hund». Et talespråkskorpus fra 2006 viser at færøyske ord, ordledd, språklyder og setningsbygninger forekommer på gøtudansk.

Navnet «gøtudansk» er sannsynligvis avledet av bygdenavnet Gøta, i betydningen «slik de snakker dansk i Gøta». Navnet har blitt tilskrevet en lærer i Gøta som levde mellom 1850 og 1930. Bygdenavnet betyr på moderne færøysk «gate» (opprinnelig i betydningen «ferdselsvei»), men det er mindre sannsynlig at «gøtudansk» skulle være avledet av «gatedansk», ettersom dansk aldri har vært et dagligspråk for færøyinger.

Den tradisjonelle salmesangen på Færøyene, kingosangen, fremføres på gøtudansk. Den færøyske viking metal-gruppen Týr har tolket de gamle kvadene «Ramund Hin Unge» og «Sinklars vísa» på gøtudansk.

Gøtudansk har en parallell i «klokkerdansk», som var en skriftrett uttale av dansk som preke- og undervisningsspråk i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lehmann, Eigil (1987). Færøysk-norsk ordbok: Føroysk-norsk orðabók. Sunnmøre vestmannalag. s. 107. «gøtu-(…)danskt: heimedansk (færøydansk)» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata