Hopp til innhold

Gutorm Gjessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gutorm Gjessing
Født14. apr. 1906[1]Rediger på Wikidata
Død27. apr. 1979[2][1]Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelseArkeolog og etnograf
UtdannelseArkeologi
EktefelleGjertrud Gjessing
PartiSosialistisk Folkeparti
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpråklig samlings litteraturpris (1977)

Gutorm Gjessing (født 14. april 1906Stranda, død 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrer for Etnografisk museum fra 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.

Vitenskapelig arbeid og publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Gutorm Gjessing 1927

Gjessing tok artium ved Oslo katedralskole i 1924 og begynte på magistergradsstudium i arkeologi. Han fikk magistergraden i 1931 og forsvarte doktoravhandlingen i 1934: Studier i norsk merovingertid. Fra 19361940 var han var ansatt som konservator i arkeologi ved Tromsø museum, og fra 1940–1946 var han ansatt som konservator i arkeologi ved Universitetets Oldsaksamling. I perioden 1947-1973 jobbet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.

Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, helleristninger i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på Træna. Før andre verdenskrig var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut.

Arkeologen og etnografen Gutorm Gjessing ca. 1935 med tegninger av helleristninger blant annet fra Valen på Tro (elg, skiløper, nise) og fra Kvennavika (fisker).

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

I 1946–1947 var han i USA som Rockefeller-stipendiat. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:

«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.»

Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer radikal retning. Han var for eksempel med på å starte Sosialistisk Folkeparti sammen med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning mot krig.

Samiske problemstilligner

[rediger | rediger kilde]

I problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra Tromsø-tiden og til sin død, var han engasjert. I 1951 fikk han overført Etnografisk museums samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.

Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken Norge i Sameland. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Den finske historieprofessoren Kyösti Julku (1931–2007) gikk i 1968 så langt som å snakke om et folkemord på samene. Han var for øvrig pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. Den norske etnografen og arkeologen. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppstod på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.[3]

Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.[3]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – 1936
  • Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise1948
  • Individ og samfunn hos naturfolk – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
  • Krigen og kulturene1950
  • Mennesket og kulturene i 2 bind – 1952
  • Changing lapps, nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie Monographs in sosial anthropology, samling med forelesninger holdt der i 1952
  • Sosio-culture1956
  • De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie 18571957 – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
  • Samfunn og kultur1963
  • Sosialisme og fred1965
  • Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme1967
  • Complementarity, value, and socio-cultural field1968
  • Norge i Sameland1973
  • Ideer omkring forhistoriske samfunn – utg. av Oldsaksamlingen 1977
  • Kultur og samfunn er ett1977

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gutorm_Gjessing[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12914268b[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Lehtola, Veli-Pekka (2015). «Sámi Histories, Colonialism, and Finland». ARCTIC ANTHROPOLOGY. 52 (2): 22–36. ISSN 0066-6939. doi:10.3368/aa.52.2.22. Arkivert fra originalen 8. desember 2022. Besøkt 13. mai 2023. 
  • Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillatt bruken).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Stein Ove Berg
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Olav Dalgard og Kirsten Langbo