Hopp til innhold

Hagtornslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hagtornslekta
Hagtorn, Crataegus monogyna
Nomenklatur
Crataegus
L., 1753
Populærnavn
hagtorner
Hører til
kjernefruktfamilien,
rosefamilien,
Rosales
Økologi
Antall arter: fra under 200 til over 1000
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika og østre Asia
Inndelt i

Hagtornslekta (Crataegus) er en slekt av tornete busker og trær i rosefamilien. Dette er små eller middelsstore løvtrær som bærer lappete eller håndflikete blader med tenner. Trærne har greintorner og bærer små eller mellomstore, røde bærliknende frukter om høsten. Bladene er ofte mørkere grønne på oversiden enn på undersiden, men ikke særlig framtredende hos begerhagtorn.

Hagtornartene har hvite blomster i kvaster eller flate halvskjermer på korte sideskudd. Støvbærerne er røde eller rødlige, og blomstene har ubehagelig lukt. Barken er glatt og som regel askegrå. Fruktens frø har fuglespredning. Det finnes mange hybrider og varianter, så det er krevende å artsbestemme hagtorn. Det er sikrest å artsbestemme hagtorn ved hjelp av de øre- eller hovedbladene som sitter nær fruktklasen.

Hagtorn dyrkes i hager og på kulturmark i hele det nordlige Eurasia. og har også vært ganske populær i Norge. Den kan forvilles, og bærene kan brukes som ingrediens i vin.

I Norge blomstrer hagtorn i mai-juni.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]