Hopp til innhold

Hermopolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermopolis
Hermopolis, ruiner av basilika
LandEgypts flagg Egypt
Høyde o.h.44 meter
Posisjonskart
Hermopolis ligger i Egypt
Hermopolis
Hermopolis
Hermopolis (Egypt)
Kart
Hermopolis
27°46′28″N 30°48′04″Ø

Hermopolis (gresk: Ἑρμοῦ πόλις, Hermoû pólis, «Hermes’ by»; også Hermopolis Magna, Ἑρμοῦ πόλις μεγάλη, Hermoû pólis megálẽ; gammelegyptisk: ḫmnw χaˈmaːnaw, uttale Khemenu; koptisk: Shmun[1][2] var en betydelig by i oldtidens Egypt. I antikken lokalisert nær grensen mellom Nedre og Øvre Egypt, og således hovedstad i 15. nome (distrikt).

Den hadde vært en provinshovedstad siden det gamle riket, men utviklet seg til en betydelig by i antikken i romerske Egypt, og ble et senter i tidlig kristendom fra 200-tallet e.Kr. Etter den muslimske erobringen ble den forlatt, men ble gjenopprettet som både latinsk katolsk og et koptisk ortodoks titulært bispested. Byens levninger er lokalisert i nærheten av dagens moderne egyptiske by al-Ashmunein (avledet fra det koptiske navnet).[3]

Khemenu (Ḫmnw), det egyptiske navnet på byen,[4] har betydningen «Åtte byer», avledet fra Ogdoaden (fra gresk ογδοάς, «de åttefoldig»; gammelegyptisk: Khemenu, Ḫmnw) som henviser til i egyptisk mytologi en gruppe på åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen. Deres kult sto sentralt i denne byen. Havnet ble bevart på koptisk som Shmun, og fra hvor det moderne navnet al-Ashmunein (arabisk: الأشمونين‎) er avledet.[3]

koinegresk ble byen kalt for Hermopolis, Hermes + polis, «by», ettersom grekerne identifiserte Hermes med den egyptiske guden Tot, som hadde sitt fremste kultsenter i denne byen. Tot var en faraoisk gud for magi, helbredelse og visdom, og var skrivernes beskytter.[5]

Obelisk i svart siltstein av farao Nektanebo II. I henhold til vertikal inskripsjoner satte han opp obelisken ved inngangen til helligdommen til Tot, herre av Hermopolis. Nå i British Museum, London.

Byen var provinshovedstad for femtende nome i Øvre Egypt i Heptanomis, det vil si Midtre Egypt. Hermopolis utgjorde grensen mellom Øvre og Nedre Egypt, og i mange år strakte regionen Thebaid, de tretten sørligste nomene seg langt mer nord enn i senere perioder. Som en grenseby var Hermopolis et sted preget av stor velstand, rangerte kun etter Teben. Litt lengre sør for byen var Hermopolis’ festning hvor båter og elvefartøy fra Thebaid måtte betale toll (Ἑρμοπολιτάνη φυλακή).[6] Grottene ved Beni Hasan, nær Antinopolis på motsatte side av Nilen, var gravsteder for vanlige innbyggere fra Hermopolis ettersom elven delte byen fra dets nekropolis, fra den brede kurven i de vestlige åsene ved dette punktet. Det var således lettere å frakte de døde med ferge over elven enn å transportere dem over land til åsene.

Hermopolis ble en betydelig by i den romerske provinsen Thebais Prima i den egyptiske dioecesis, administrasjon.

Objekter fra graven til Djehutynakht (10A), en nomark under tiden til mellomriket.

De fremste førkristne gudene som ble dyrket i Hermopolis var Tot som grekerne likestilte med Hermes og Set som ble likestilt med Tyfon. Set var representert av en flodhest som det satt en hauk på og som kjempet med en slange.[7] Tot, gud for magi og skrift, ble representert av den langnebbete ibis.

Hermopolis har i stor grad unngått de hyppige krigshandlingene som skjedde under nedgangen til både de faraoiske og gresk-romerske epokene som herjet regionen Heptanomis. På den annen side har bygningene i byene fått lide under harde endringer under de muslimske herskerne som tok kalksteinene for å koke dem for å utvinne kalk eller benyttet dem som steinbrudd for å bryte ned og frakte dem bort som byggematerialer til primitive bygninger i nærheten. Hva som har gått tapt fra oldtiden og antikken er knapt mulig å dokumentere, men en bevart Oxyrhynchus papyri fra 200-tallet e.Kr. indikerer at høye bygninger på opptil sju etasjer eksisterte i byen.[8]

Per 2018 er det et lite friluftsmuseum hvor det står to enorme statuer av Tot som har overlevd. Han er framstilt som en bavian som dyrker solen. Det er også rekker med stående søyler og noe få utskårne steinblokker tilhørende murerhåndverk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ammianus Marcellinus, II 16
  2. ^ Hermopolis Magna, det vil si «Store Hermopolis», for å skille den fra «Mindre Hermopolis», det vil si Hermopolis parva (dagens Damanhûr), jf. Stephanos av Byzantium, Ἑρμοῦ πόλις; Ptolemaios IV Filopator 5. § 60. Itinerarium Antonini, s. 154f.
  3. ^ a b Mussies, G. (1982) i: Huibert, Matthieu Sybrand; Voss, Gerard Heerma van: Studies in Egyptian Religion: Dedicated to Professor Jan Zandee, s. 92.
  4. ^ Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, British Museum Press, s. 125
  5. ^ Mead, G.R.S. (1906): «Thoth The Master of Wisdom», Thrice-Greatest Hermes, 1
  6. ^ Strabon xvii. s. 813; Ptol. loc. cit.
  7. ^ Plutark, Is. et Osir, s. 371, D.
  8. ^ «Papyrus Oxyrhynchus 2719», i: Lembke, Katja; Fluck, Cäcilia; Vittmann, Günter: Ägyptens späte Blüte. Die Römer am Nil, Mainz 2004, ISBN 3-8053-3276-9, s. 29