Hopp til innhold

Initial

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Initialen P i ordet Peter fra en håndskrevet, belgisk bibellatin fra 1407. Bokstaver som er utsmykket med slike miniatyrmalerier, kalles gjerne illuminerte.
Initial eller innledningsbokstav til Eiriksønnenes saga i den illustrerte 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Bokstaven er utformet av tegneren Gerhard Munthe, som særlig er kjent for sine stiliserte og dekorative vignettegninger og annet i «vikingstil».

En initial er en begynnelsesbokstav eller en rikt utsmykket forbokstav som innleder ei bok, et manuskript, et kapittel eller avsnitt. Initial kan også bety forbokstav i et navn. Ordet kommer fra det latinske initialis, som betyr «står i begynnelsen».

Initialer i typografien

[rediger | rediger kilde]

En Initial betegner i typografien en litt større bokstav brukt i innledningen til en skrevet eller trykt tekst.[1] I den tidligste perioden av trykking, ville en typograf gjerne avsette den nødvendige plassen til at en maler eller en tegner kunne lage en initial. Historiske initialer var ofte dekorert med ornamenter eller motiver som kunne referere til teksten.

Forbokstaver i navn

[rediger | rediger kilde]

Initialer kan også referere til de første bokstavene i et navn. For eksempel var John Fitzgerald Kennedy ofte omtalt som bare JFK.

En eller flere initialer brukt som dekorativt merke og kjennetegn, blir ofte kalt monogram. Da kan initialene være stilt sammen med tall (de norske kongenes H 7, O V eller 5 og H 5) og krone (særlig kongefamiliens rangkroner).

Bumerker består ofte av runeinitialer fra personnavn skrevet med runer, så som en sammenfletting av de to første runebokstavene i et fornavn.

Initialer er vanlige i norske personsegl, dels som underordnet figurmotiv, dels som eneste figur. Initialene i seglene er ofte forbokstaver i fornavn og i farsnavn, eventuelt i fast slektsnavn. Ved farsnavn er det ofte initialen til fars fornavn og i tillegg også bokstaven S for endelsen sønn/son/sen. De tre bokstavene står ofte over seglenes sentrale motiv som kan være bumerke, våpenskjold, allegoriske figurer og annet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hallberg, Åke (1971). Typografi. Oslo: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri. s. 159. ISBN 8200249344. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]