Hopp til innhold

Lechitiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lekhittiske språk utgjør den nordlige gren av de vestslaviske språkene. De viser visse fellestrekk innen fonetikken, blant annet bevaringen av nasalvokaler. Den lekhitiske språkgruppen består i dag av polsk og kasjubisk, men har historisk sett også omfattet en rekke nå utdødde slaviske språk som ble talt i Vorpommern, Brandenburg og Mecklenburg.

De lekhittiske språkene kan systematisk deles opp i:

Betegnelsen «lekhittisk» kommer fra en historisk betegnelse for polakker – Lech eller Lach.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Laesir is the Old Norse term for the Ljachar, a people near the Vistula in Poland". [in:] Theodore Murdock Andersson, Kari Ellen Gade Morkinskinna : The Earliest Icelandic Chronicle of the Norwegian Kings (1030-1157). ISBN13 9780801436949 p. 471; "The word here for Poles is "Laesum" – the dative plural from a nominative plural "Laesir". This clearly is derived from the old name for Pole – "Lyakh", since in the course of the Slavonic paradigm -kh- becomes -s-in accordance with the "second palatalization" and the addition of the regular Norse plural ending of -ir- [...] [in:] The Ukrainian review. 1963. p. 70; "eastern Wends, meaning obviously the Vjatyci/Radimici, Laesir "Poles" or "Western Slavs" (ef. Old Rus'ian ljaxy) [in:] Omeljan Pritsak. Old Scandinavian sources other than the sagas. 1981. p. 300