Hopp til innhold

Morfologi (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For andre betydninger, se Morfologi
Blomstens morfologi tjente som utgangspunkt for Linnés første klassifisering av planterne.
1. Blomsterbunn
2. Begerblad
3. Kronblade
4. Pollenbærere (hanlig del)
5. Fruktemne (hunlig del)

Morfologi (fra gammelgresk μορφή, morphē, «form, ytre framtoning» + λόγος, lógos = «lære»)[1] er innenfor biologiske og medisinske vitenskaper, studiet av forskjellene og likhetene mellom organismenes anatomi.[2] Morfologi blir derfor vanligvis også referert til som komparativ anatomi.

Innen biologi betegner faget både

Faget er dermed en del av biologien (både botanikken, mikrobiologien, mykologien og zoologien). Morfologi kan i sin tur deles inn i en rekke spesialfelt:

Begrepet anatomi brukes som samlebegrep over de fem første av disse grenene (dvs. morfologi unntatt eidonomi).

Morfologi er en viktig forutsetning for mange andre biologiske disipliner, eksempelvis evolusjonsbiologi og fysiologi.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «morpho-»; «morphology (n.)» Online Etymology Dictionary
  2. ^ morfologi, NAOB
  3. ^ «cytologi», NAOB

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]