Hopp til innhold

Nøkkelharpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En svensk nøkkelharpe (Eric Sahlström)
Marco Ambrosini med nyckelharpa (Annette Osann)
Didier François underviste sin spesielle teknikk under Nyckelharpans internasjonale dag i Burg Fürsteneck, Tyskland 2005

Nøkkelharpe (Nyckelharpa på svensk) er et tradisjonelt svensk strykeinstrument med tangenter («nøkler»).

Nøklene brukes for å korte ned de fire spillestrengene, som er grunnstemt i c, g, c1 og a1, for å heve tonehøyden på disse. I tillegg til disse strengene har nøkkelharpen et system med resonansstrenger. Spillestrengene settes i svingning med en bue, akkurat som andre strykeinstrumenter. Nøkkelharpen holdes på magen under spilling, omtrent som en gitar, og buen føres i loddrette bevegelser.

Nøkkelharpen er mye brukt i svensk folkemusikk. Spesielt i Uppsala og Uppland, men også over resten av Sverige.

Man har avbildninger av Svenske nøkkelharper helt tilbake til 1460 i kirkemalerier (og 1408 i Siena, Italia). Instrumentet ble et vanlig folkemusikkinstrument i Uppland på 1600-tallet. I tillegg til Sverige er instrumentet kjent fra Tyskland, og det har vært antatt at den Vallonske innvandringen på 1600-tallet bidro til populariseringen, men dette er ikke bevist. Gjennom storparten av 1900-tallet minsket bruken av instrumentet, fram til 1970-tallets folkemusikkbølge ga den en renessanse.

De eldste nøkkelharpene hadde ikke resonansstrenger, og det antas at disse ble innført via England fra Midtøsten.

Den eldste bevarte nøkkelharpen er den såkalte Moraharpan. Instrumentet er påført årstallet 1526, men rundt 1680 regnes som mer sannsynlig.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]